Odd Reitan som eide Reitangruppen AS sammen med sin daværende ektefelle, stiftet 2. januar 1992 Rema 1000 Norge AS med en aksjekapital på kr 100 000. Reitangruppen AS var rettighetshaver til dagligvarekonseptet Rema 1000. Samme dag som Rema 1000 Norge AS ble stiftet, ble franchiserettighetene til dagligvarekonseptet overført til Rema 1000 Norge AS ved en ”masterfranchiseavtale”. Ved avtalen fikk Rema 1000 Norge AS retten til fremtidige franchiseinntekter fra alle landets Rema 1000-butikker.

Den 5. januar 1992 overdro Odd Reitan 98 % av aksjene i Rema 1000 Norge AS til sine to sønner til pålydende verdi. Kjøpesummen ble gjort opp med kontanter som sønnene ved gavebrev 2. januar 1992 hadde fått fra sin far, og som i gavebrevet var forutsatt brukt til kjøp av aksjer i det nystiftede selskap.

Arveavgiftsmyndighetene kom ved vedtak i 2004 og 2005 til at REMA 1000 Norge AS skulle betale arveavgift for 98% av verdien av masterfranchiseavtalen på grunnlag av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Arveavgiftsbeløpet utgjorde til sammen over kr 111 millioner. I tillegg kom morarenter med over kr 144 millioner. Arveavgiftsmyndighetene fikk medhold i tingretten og lagmannsretten, men tapte under dissens i Høyesterett.

Flertallet (fire dommere) fremholdt at de transaksjoner som var foretatt 2.–5. januar 1992, måtte ses i sammenheng, idet de inngikk som integrerte ledd i en samlet plan. Når disse transaksjonene ble sett i sammenheng, var realiteten at 98 % av formuesverdien av Rema 1000-konseptet ble overført fra Marit og Odd Reitan til deres to barn gjennom en treleddet transaksjon. Denne formuesoverføring var arveavgiftspliktig etter arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav e, jf. bokstav a og sjette ledd. 

Etter flertallets oppfatning måtte den arveavgiftspliktige formuesoverføring verdsettes etter § 11 A, da formuesoverføringen til barna ble gjennomført ved overdragelse av ikke-børsnoterte aksjer. Ved verdsettelse etter denne bestemmelse ble det ingen arveavgift å betale, mente flertallet. Det var etter flertallets syn ikke grunnlag for å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregel. Om gjennomskjæring uttalte flertallet følgende:

• (62) Som staten har påpekt, kunne det partielle generasjonsskiftet også ha vært gjennomført på den måten at Ole Robert og Kjell Magnus Reitan allerede ved stiftelsen av Rema 1000 Norge AS hadde tegnet de aksjer de var tiltenkt. Denne fremgangsmåten ville imidlertid ha utløst betydelig arveavgift. Borgerne har i tilfeller hvor de står overfor valgmuligheter som gir forskjellige skatte- eller avgiftsmessige konsekvenser, ikke plikt til å velge det alternativ som gir høyest skatt eller avgift. Så lenge det alternativ som blir valgt, er reelt og ikke fremstår som forretningsmessig unaturlig, er det fullt lovlig å innrette seg slik at skatten eller avgiften blir lavest mulig. 
•  (63) Selskapsstiftelsen var i dette tilfellet reell og hadde forretningsmessige konsekvenser. Den fremgangsmåte som ble valgt, var ikke unaturlig, og arveavgift kan da ikke pålegges etter den ulovfestede gjennomskjæringsregel.

Mindretallet (en dommer) kom til at arveavgiftsvedtaket måtte opprettholdes på grunnlag av gjennomskjæringsregelen.