Skattemyndighetene har tidligere antatt at det kan være grunnlag for å tvangsmessig tilordne lønn til en aktiv aksjonær eller deltaker som tar ut ingen eller lav lønn i forhold til arbeidsinnsatsen, men har nå snudd. Dette fremgår av en artikkel på skatteetatens hjemmeside samt i Lignings-ABC 2008/09 side 1085 pkt 4.5 og side 1095 pkt. 7.5.

Uttaksutvalget uttalte i sin tid at gjennomskjæring generelt er et lite hensiktsmessig virkemiddel for å bøte på systemsvakheter i form av betydelige ulikheter i satsstrukturen for ulike innteksarter, jf Ot prp nr 92 (2004-2005) pkt 1.8.2.3. Finansdepartementet var enige i dette og mente at ved å innføre skatt på høye utbytter og gevinster, samtidig som marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres, ville man vesentlig redusere incentivet til tilpasninger. Behovet for å benytte gjennomskjæringsregler blir da minst mulig. 

I svar til Stortinget av 30.05.08 på spørsmål nr 1141 av 22.05.08 skriver finansministeren at skjermingsmetoden er utformet på en slik måte at det vil ha liten betydning for den samlede skattebelastning over tid om utdeling skjer tidlig eller senere.
 
I artikkelen skriver Skattedirektoratet at på bakgrunn av ovennevnte uttalelse fra finansministeren og forarbeidene, finner Skattedirektoratet at tilsidesettelse ved bruk av skatteloven § 13-1, i sammenheng med de ordinære beskatningsregler for arbeidsinntekt, normalt likevel ikke skal anvendes for aksjeeiere og deltakere som er aktive i egne selskaper for å fastsette økt arbeidsinntekt. Det skal altså være stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut arbeidsvederlag fra selskapet. Direktoratet legger til grunn at denne valgfriheten innebærer å ikke måtte ta ut slikt vederlag i det hele tatt, eller velge størrelsen på arbeidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte/utdeling istedenfor lønn/arbeidsgodtgjørelse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt.

Skattedirektoratet presiserer likevel at overprøvelsesadgangen ikke er avskåret i alle tilfeller:

• Det er adgang til tilsidesettelse/ulovfestet gjennomskjæring i illojale tilfeller. Slik gjennomskjæring antas imidlertid å få anvendelse i et fåtall typer av saker. Skatteetaten vil følge utviklingen på dette området for å avdekke eventuelle slike forhold. 
• Der en eier med liten eller ingen arbeidsinnsats i selskapet får utbetalt en betydelig godtgjørelse for arbeid, for å sikre opptjening av rettigheter etter folketrygdloven, er et tilfelle der det kan være aktuelt med omklassifisering.
• Det kan fortsatt kan være aktuelt å beskatte arbeidende eier av selskap for arbeidsgenerert inntekt, der saken dreier seg om et spørsmål om tilordning av inntekt til riktig subjekt. Dette kan for eksempel være saker der eieren arbeider for et selskap som vedkommende eier indirekte. 
• Omklassifisering av aksjevederlag til forskudd på lønn (earn-out), vil ikke være berørt av de nevnte begrensninger i skattleggingen som følger av uttaksprinsippet og skjermingsmetoden etter skattereformen.