Dette debattinnlegget av Per Hanstad, adm. direktør i Revisorforeningen, står på trykk i Ukeavisen Ledelse 9. oktober 2009.

Et bredt sammensatt offentlig utvalg vurderte i fjor høst revisjonsplikten, og et flertall på syv mot tre i utvalget anbefalte å opprettholde denne. Flertallet bestod av representantene fra finansnæringen, skattedirektoratet, akademia, LO og Justisdepartementet i tillegg til utvalgets leder – professor Rune Sæbø, Universitetet i Bergen. Mindretallet bestod av NHO, HSH og regnskapsførerne, det vil si utelukkende de som blir kontrollert gjennom revisjon.

Flertallets begrunnelse
Flertallets begrunnelse er at: ”samfunnet har behov for innsyn og kontroll i de minste aksjeselskapene, og at den samlede nytten av revisjon for eiere, ansatte, offentlige myndigheter, kreditorer og andre regnskapsbrukere, overstiger kostnadene revisjon påfører de revisjonspliktige.” Det ble lagt stor vekt på samfunnsmessige hensyn, herunder revisjonens bidrag til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet og å dekke skattemyndighetenes kontrollbehov.

En proposisjon tar tid
Det burde ikke være en overraskelse for en erfaren stortingspolitiker at det etter en slik utredning (NOU) kommer en proposisjon, og at dette alltid tar noe tid. Så vidt jeg vet er det varslet en proposisjon i begynnelsen av 2010. Hva denne kommer til å inneholde er fortsatt uklart.

Ønsker helhetlig forenkling
Revisorforeningen er som Høyre opptatt av forenkling for småbedrifter. Vi ønsker imidlertid helhetlig forenkling av det regelverket små virksomheter må forholde seg til. Derfor la vi i mai 2009 frem et forslag til en ny aksjelov og en ny regnskapslov for de minste aksjeselskapene (mikroaksjeselskaper). Dette var også et av innspillene som bidro til at Regjeringen nå er i ferd med å opprette et utvalg som skal se på en forenkling av reguleringsregimet for de minste aksjeselskapene. Det er i denne sammenheng også naturlig å diskutere revisjonsplikten.

Samfunnsperspektivet i revisjonspliktdebatten
Jeg tillater meg å stille spørsmål ved samfunnsperspektivet i debatten om revisjonsplikt. I Norge er eksempelvis skattekontrollen i alle aksjeselskaper basert på revisjon. Med hjemmel i ligningsloven har revisor en særskilt plikt til å bekrefte selskapenes skatterapportering. Derfor er også kontrollressursene i Skatteetaten mye mindre enn i de fleste andre europeiske land. Og Skatteetatens kontrollvirksomhet blir ikke styrket. Tvert i mot. Skatterevisorenes Forening alarmerte nylig finansministeren om en sterkt svekket kontroll- og tilsynsinnsats over tid.

Faktafeil
Til slutt vil jeg påpeke en faktafeil. Redaktør Lerø skriver i kommentaren at Revisorforeningen har anslått at besparelsen er ”et par milliarder”. Det er ikke riktig. Det er i innstillingen fra revisjonspliktutvalget antydet at revisjonshonorarer for aksjeselskapene med mindre enn 5 millioner kroner i omsetning er i størrelsesorden 1,4 mrd. – brutto. Verdien revisjon tilfører er altså ikke trukket fra.