Internasjonalt er omfanget av denne typen CSR-rapporter større enn i Norge, og majoriteten av de 100 største børsnoterte selskapene i USA utarbeider egne rapporter. Tilsvarende utvikling kan observeres i andre land.

Både den europeiske revisororganisasjonen (FEE) og den globale revisororganisasjonen (IFAC) har i lengre tid arbeidet med å få etablert internasjonale lovkrav til mer omfattende informasjonskrav når det gjelder CSR. Standardisering av informasjonen til markedet gjennom bruk av etablerte måleparametre vil kunne bidra til at samfunnsansvaret blir satt enda høyere på selskapenes dagsorden. CSR må være en viktig del av den langsiktige strategien for styret og ledelsen.

Ikke bare rapporter
Det er ikke lenger nok med egne rapporter som forteller omverdenen hva selskapet har gjort på dette området. Nå arbeides det med å finne frem til et sett av ikke-finansielle indikatorer som selskapene løpende må redegjøre for utviklingen av i sin finansielle rapportering til markedet. FEE og IFAC har konstatert at volumet av informasjon innen CSR har vokst de senere år samtidig som de tilhørende analysene er blitt mer overordnet. Tilsvarende har datakvaliteten blitt svakere og måling er blitt vanskeligere å gjennomføre for investorer og andre brukere av CSR-informasjon. Når det samtidig er slik at mange internasjonale selskaper publiserer CSR-rapportene lang tid etter årsrapportene, har mange sentrale aktører satt fokus på å få frem mer tidsriktig og god informasjon til markedet.

Forventer etterlevelse
I stortingsmelding nr. 10 om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi, forventer regjeringen at alle norske bedrifter utarbeider og etterlever retningslinjene for samfunnsansvar. Videre sies det i meldingen at samfunnsansvaret må integreres i virksomheten og kontinuerlig følges opp av styret og ledelsen. Samtidig poengteres det at samfunnsansvaret må være en integrert del av den løpende virksomhetsstyringen. Stortingsmeldingen har derfor i seg det FEE og IFAC etterspør ved å få ansvaret mer inkludert i selskapenes strategi og virksomhetsutøvelse.

Måleparametre
Problemet er imidlertid å finne frem til et sett av ikke-finansielle indikatorer som selskapene løpende skal redegjøre for i sin finansielle rapportering til markedet. I FEEs diskusjonsnotat henvises det til retningslinjene utarbeidet av Global Reporting Initiative (GRI). En rekke globale selskaper har etter hvert innarbeidet disse (sustainability reporting guidelines) i sin CSR-rapportering til markedet. Her foreslås måleparametre fordelt på ett hovedområde og seks delområder. På et overordnet plan blir selskapene bedt om å redegjøre for hvordan CSR er innarbeidet i selskapets strategi og hvilke ledelsessystemer som benyttes for å følge opp samfunnsansvaret. I tillegg er det utarbeidet forslag til måleparametre for finansielle forhold knyttet til omverdenen, miljømessige faktorer, arbeidsforhold, samfunnet, menneskerettigheter samt produktansvar.

Krav på en rekke områder
I de senere årene har vi sett flere eksempler på at det settes krav til selskapers samfunnsansvar. Dette har skjedd på en rekke områder og hos flere ulike aktører. Press fra både investorer, media, politikere og lokalsamfunn har bidratt til økt fokus ved for eksempel at investorer har solgt sine aksjer i selskaper som ikke har oppfylt sitt samfunnsansvar. Investorer har også stilt krav til de investeringer selskapene har gjort, og politikere har reagert på uakseptabel virksomhetsutøvelse i andre land. I andre tilfeller har reaksjoner fra ansatte og store protester fra lokalsamfunnet fått stor oppmerksomhet.

Vi i revisjonsnæringen hilser denne utviklingen velkommen. Her kan vi virkelig bidra med vår kompetanse og ikke minst skape tillit til selskapers rapportering av ikke-finansiell informasjon tilknyttet samfunnsansvaret. På den måten vil vi bidra til å utvikle selskapenes arbeid med samfunnsansvar.