(19.04.2010) Aksjonærregisteret virker ikke etter sin hensikt. Aksjonærene kan ikke stole på tallene de mottar i beholdningsoppgavene. Revisorforeningen tror de fleste aksjonærer bare godtar tallene uten nødvendig kontroll, fordi få skjønner hvordan aksjonærmodellen fungerer. – Man kan derfor stille spørsmål ved aksjonærenes rettssikkerhet i forhold til dagens aksjonærmodell, sier Per Hanstad, adm. dir. i Den norske Revisorforening.
– Et godt alternativ til dagens regler med skjermingsfradrag pr. aksje kan være å redusere beskatningen av aksjeutbytte og aksjegevinster noe, sier Per Hanstad, adm. direktør i Den norske Revisorforening.
Arbeid knyttet til innsending av den obligatoriske aksjonærregisteroppgaven har kostet selskapene flere milliarder kroner, uten at tallene i registeret er pålitelige nok. I de tilfellene det er omorganisering av selskapene i form av fisjoner og fusjoner, er det vanskelig å få korrekte tall rapportert i aksjonærregisteroppgaven.
– Et godt alternativ til dagens regler med skjermingsfradrag pr. aksje kan være å redusere beskatningen av aksjeutbytte og aksjegevinster noe. Det gir ikke millimeterrettferdighet, men det blir et system den enkelte aksjonær kan forstå og følge opp, sier Hanstad. I tillegg vil det innebære administrative besparelser på flere hundre millioner årlig.
– Ønsker man absolutt å beholde aksjonærmodellen, vil det være en betydelig forenkling å endre til et porteføljeprinsipp, tilsvarende ordningen for andeler i deltakerlignede selskaper. Da fordeles samlet inngangsverdi og skjermingsgrunnlag likt på de aksjene aksjonæren eier i selskapet.
Fritaksmetoden
Fritaksmetoden ble innført for å unngå kjedebeskatning av utbytter og gevinster i flere ledd. Innføring av sjablongbeskatning på 3 % av inntektene i 2008 var begrunnet i at man ikke skulle få fradrag for aksjeeierkostnader. Helt legitime transaksjoner innen et konsern kan imidlertid etter dette regelverket få store skattemessige konsekvenser. Revisorforeningen antar at dette neppe var tilsiktet, og foreslår derfor for Finansdepartementet et unntak innenfor skattekonsern.
Et annet problem med fritaksmetoden er at det er vanskelig å finne ut av om et selskap faller innenfor eller utenfor fritaksmetoden. Landkoden som angis for selskapet, viser hvor selskapet er registrert, men ikke hvor selskapet er skattemessig hjemmehørende. Selskapene må vite om gevinsten er skattepliktig fullt ut, om eventuelt tap er fradragsberettiget full ut, eller om nettogevinsten bare er skattepliktig med 3 % sjablongbeskatning.
– Det bør etableres et system som innebærer at Skatteetaten lettere kan skaffe aksjonærene en oversikt over om selskaper man investerer i, faller innenfor eller utenfor fritaksmetoden, sier Hanstad.
For ytterligere informasjon, kontakt:
Per Hanstad, adm. direktør i Den norske Revisorforening
Mobil 480 20 082, e-post per.hanstad@revisorforeningen.no
Pressebilder av Per Hanstad til fri bruk