Fra og med 21. mai 2010 er det vedtatt en ny § 7-5 i bokføringsforskriften som tillater at elektronisk regnskapsmateriale kan oppbevares i et annet EØS-land. Det er en forutsetning at avtale eller overenskomst med det aktuelle landet sikrer norske skatte- og avgiftsmyndigheter tilfredsstillende adgang til regnskapsinformasjonen for kontrollformål i oppbevaringstiden, og at slik oppbevaring ikke vil være til hinder for effektiv norsk politietterforskning. Hvilke EØS-land som til enhver tid oppfyller vilkårene fastsettes av Skattedirektoratet. Skattedirektoratet har i egen artikkel antydet at dette i første omgang vil omfatte de nordiske land.

For at elektronisk regnskapsmateriale skal kunne oppbevares innen EØS-området, skal regnskapsmaterialet være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir fra terminal eller lignende i Norge i hele oppbevaringsperioden. Det skal gis skriftlig informasjon til Skattedirektoratet om hvilket regnskapsmateriale som oppbevares i utlandet, hvor regnskapsmaterialet oppbevares, og hvordan kontrollmyndighetene til enhver tid kan få adgang til regnskapsmaterialet. Dersom den bokføringspliktige vesentlig har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av bokføringsloven eller dersom norske myndigheters tilgang til elektronisk regnskapsmateriale i utlandet har blitt vanskeliggjort, kan Skattedirektoratet ved enkeltvedtak pålegge bokføringspliktige å oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i Norge i en periode på inntil 3 år.

Samtidig med fastsettelse av ny § 7-5 er det foretatt en presisering i § 7-4 om at bokføringspliktige som driver virksomhet i utlandet og som oppbevarer regnskapsmateriale knyttet til denne virksomheten i dette land, må følge bokføringslovens krav om oppbevaringstid selv om oppbevaringstiden er en annen etter det aktuelle lands lovgivning.