Regjeringen la den 17. desember 2010 fram sitt lenge varslede lovforslag for Stortinget om revisjonsplikt for små foretak - Prop. 51 L (2010-2011) . I og med at Regjeringen har et flertall bak seg på Stortinget, er det grunn til å vente at lovforslaget blir vedtatt omtrent slik det er fremmet. Vi må likevel ta forbehold om at det kan skje endringer under Stortingsbehandlingen. Vi venter at loven blir vedtatt en gang før sommeren 2011 og tidligst i februar.

Det er ikke foreslått noe tidspunkt for når lovendringene skal tre i kraft. Loven kan tidligst settes i kraft når den er vedtatt i Stortinget og sanksjonert av Kongen.

Regjeringen går inn for at selskapene skal kunne velge bort revisjon med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere.

Grensene for revisjonsplikt 

Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring gi styret fullmakt til å treffe beslutning om at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven dersom:

1.        driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn 5 millioner kroner

2.        selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og

3.        gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger 10 årsverk.

Alle disse vilkårene må være oppfylt for at selskapet skal kunne velge bort revisjon.

Fravalg av revisjon krever således ikke vedtektsendring, slik revisjonspliktutvalget hadde foreslått. Fullmakter til styret krever imidlertid det samme flertall som for vedtektsendringer.

Et mindretall i generalforsamlingen som kan blokkere vedtektsendringer, kan trekke tilbake en tidligere fullmakt til styret til å velge bort revisjon.

En beslutning om å velge bort revisjon kan tidligst treffes med virkning for det regnskapsåret selskapet er inne i når beslutningen treffes. Overskrides grensene for driftsinntekter, balansesum eller årsverk, skal selskapets årsregnskap for påfølgende regnskapsår revideres.

Revisjonsplikt for konsernselskaper 

Alle morselskaper har revisjonsplikt. Aksjeselskaper som er morselskap i konsern skal fortsatt ha revisjonsplikt uavhengig av størrelse. Det går klart frem i proposisjonen pkt 6.4.9.8. Dette har imidlertid ikke kommet med i selve lovforslaget. Revisorforeningen har fått bekreftet fra Finansdepartementet at det er en feil. Vi vil følge opp at dette blir rettet.

Størrelsesgrensene skal ikke vurderes på konsolidert nivå. Morselskap skal, som sagt, ha revisjon uavhengig av størrelse. Datterselskaper kan velge bort revisjon på linje med andre aksjeselskaper.

Konsekvenser av at morselskapet må revideres. I de tilfeller der datterselskap har valgt bort revisjon, må revisor for morselskapet like fullt uttale seg med høy grad av sikkerhet om opplysningene som følger kravene i regnskapsloven paragraf 7-15 og 7-36 om resultat og egenkapital i datterselskap. I tillegg vil revisor måtte ha tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis knyttet til eventuelt inntektsført utbytte, verdiendring eller nedskrivingsplikt på regnskapsført verdi av aksjene i datterselskapene og eventuelle forpliktelser morselskapet måtte ha knyttet til datterselskapene. Revisjonskomiteen vil høsten 2011 uttale seg om revisjon i konsern hvor datterselskaper har fravalgt revisjon.

Krav fra minoritetsaksjonærer om revisjon 

En aksjeeier kan fremsette forslag for generalforsamlingen om begrenset revisjon av selskapets årsregnskap for forrige regnskapsår. Får forslaget tilslutning av aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, skal tingretten på begjæring fra én eller flere aksjeeiere beslutte at det skal foretas begrenset revisjon.

Pålegg om revisjon 

Ligningsmyndighetene kan pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres dersom skattyters årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk. Dette er en vesentlig endring fra revisjonspliktutvalgets forslag, som gikk ut på at revisjon kunne pålegges ved vesentlig overtredelse av merverdiavgiftsloven, ligningsloven eller bokføringsloven. Revisjon kan pålegges aksjeselskaper som har valgt bort revisjon og ”aksjeselskapslignende” NUFer som ikke har revisjonsplikt.

Revisjonsplikt for andre selskapsformer 

Det gjelder i dag revisjonsplikt for alle kommandittselskaper der komplementaren er en juridisk person med begrenset ansvar og ansvarlige selskaper der samtlige deltakere er juridiske personer med begrenset ansvar. Disse får nå unntak fra revisjonsplikt på linje med aksjeselskaper.

Visse foretak vil fortsatt være pålagt revisjonsplikt uavhengig av størrelse eller etter særskilt bestemmelse i andre lover eller forskrifter. Det gjøres ikke noen endringer på dette punktet. Blant de som fortsatt vil ha revisjonsplikt uavhengig av størrelse er stiftelser, borettslag og advokater.

Alle foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet får revisjonsplikt uavhengig av størrelse. De fleste av disse har revisjonsplikt i dag, og for disse blir det ingen endring. Revisorer og regnskapsførere som driver virksomheten i enkeltpersonforetak, er imidlertid unntatt fra revisjonsplikt dersom årlige driftsinntekter er mindre enn 5 millioner kroner. Disse vil få revisjonsplikt uavhengig av størrelse når forslaget blir vedtatt.    

Revisjonsplikt for NUF 

Utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge, er i de fleste tilfeller regnskapspliktige etter regnskapsloven. Slike foretak er normalt registrert som norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Det blir ikke gjort noen endringer i revisjonsplikten for disse foretakene. Revisjonsplikt inntrer dersom driftsinntektene av den samlede virksomheten i Norge er 5 millioner kroner eller mer. Driftsinntekter i andre land teller ikke med.

Grensene for balansesum og antall ansatte som gjelder for aksjeselskaper, skal etter forslaget ikke gjelde for NUFer. Revisjonsplikt skal heller ikke gjelde for små NUFer der det aktuelle utenlandske foretaket er et morselskap.

Attestasjoner etter aksjeloven 

Alle krav om revisorbekreftelser med hjemmel i aksjeloven beholdes. Det blir ikke gjort noen endringer i de bestemmelsene i aksjeloven som krever at en revisor skal bekrefte innbetaling av aksjeinnskudd, verdien på tingsinnskudd og så videre. Disse bekreftelsene skal fortsatt gis av en revisor som er godkjent etter revisorloven.

Attestasjoner etter annen lovgivning 

Det gjøres heller ikke endringer i krav til revisorbekreftelser i annet regelverk. En viktig gruppe her er regelverk for ulike offentlige tilskuddsordninger, blant annet søknader om Skattefunn-midler.

Underskrift på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen 

Næringsoppgaven skal bare underskrives av revisor i foretak som har plikt til å ha revisor. Det gjelder også i dag. I proposisjonen skriver departementet at "plikt til å ha revisor" også gjelder selskaper under grensene, men som ikke har fravalgt revisjon. Det samme skal gjelde for kontrolloppstillingen til lønnsoppgaven. Det vil bli klargjort i forskriften om levering av lønnsoppgave. (Vi har tidligere opplyst på denne siden at revisor ikke skal underskrive næringsoppgaven i selskaper som frivillig beholder revisjon.)  

Melding til Skatteetaten og Regnskapsregisteret 

Selskapene må opplyse særskilt i næringsoppgaven og i skjema som skal sendes inn til Regnskapsregisteret i tilknytning til årsregnskapet, om de har valgt bort revisjon av årsregnskapet og om de har benyttet autorisert regnskapsfører.

Evaluering 

I proposisjonen sier Regjeringen at de nye reglene skal evalueres ”etter noe tid” for å kartlegge positive og negative erfaringer med ordningen.