(22.09.2011) Det må være en god stund siden vår bransje hadde så mange baller i luften på én gang. Vi har et ansvar for å bidra til at de tas ned på et fornuftig vis, til det beste for de vi forvalter ansvaret overfor.
Av: Håvard Abrahamsen, styreleder i Revisorforeningen.
Krevende, utfordrende, men også spennende, nye muligheter og nye tjenester, er ord som renner meg i hu. Verdens myndigheter tar nå tak i revisjonsinstituttet, og ser etter løsninger som kan styrke revisjonens rolle, relevans og betydning. Dette viser at revisjon er et viktig institutt i et moderne kapitalmarked og næringsliv. Vi har definitivt et samfunnsansvar, og vi må forvalte dette ansvaret på best mulig måte.
Selv om grunnideen om revisjon er den samme, tror jeg det er viktig at vi ser at revisjon og revisors rolle er avhengig av hvilket segment i markedet vi befinner oss i.
De størsteI det øverste segmentet, hvor vi finner de store børsnoterte selskapene, de store bankene og finansinstitusjonene, er vår rolle først og fremst å sikre troverdig informasjon til investor. Samfunnsansvaret fremtrer tydelig, og revisor er samfunnets tillitsperson. Det forventes mye av revisor. Det er ikke noen tvil om at for eksempel EU mener at vi som bransje ikke har forvaltet denne rollen på en god nok måte, og at vi burde ha håndtert finanskrisen på en bedre måte. Derfor foreslås en rekke innskjerpelser som blant annet skal styrke uavhengigheten og bedre kommunikasjonen ut mot brukerne av regnskapene.
Både uavhengighet og kommunikasjon er viktig. Spørsmålet er hva som er riktig medisin og hva som er riktig dose. At det kommer endringer, må vi bare belage oss på. Det må også forventes at vi i Norge vil få en revisjon av den lovgivningen som ligger tett opp til bransjen. Et stadig mer regulert marked kan få betydning for hvor attraktiv bransjen fremstår. Samtidig er det mer enn noen gang avgjørende at bransjen evner å tiltrekke seg mennesker med høy kompetanse. Derfor er det viktig at vi ikke ender opp i en rent mekanisk og sjekklistebasert verden.
De minste
I den nedre delen av markedet, gjerne mikromarkedet, hvor vi nylig har sett at de aller minste selskapene kan velge ikke å ha revisor, er det helt andre forhold som betyr noe. Nærheten mellom revisors leveranse og den som skal betale for tjenesten, er stor. Eier, styre og leder kan ofte være en og samme person. Derfor betyr den konkrete leveransen mye og hvordan verdien av den oppfattes. At revisor også kan gi råd og innspill på viktige områder som for eksempel likviditetsstyring og skatt, er viktig. Dette må naturligvis skje innenfor rammene av hva revisor kan gi råd om.
De mellomstore
I den midtre delen av markedet blir revisorrollen kanskje viktigst i forhold til krav fra eiere, banker, ansatte, kunder og leverandører mens den mer overordnede samfunnsmessige rollen blir tonet noe ned. Dette ser vi indirekte av at SME/SMPdelen av markedet på mange måter skjermes i den debatten som skjer internasjonalt. Amerikanske selskaper har for eksempel i mange år vært unntatt fra revisjon med mindre de har vært børsnoterte, og alt fokus fra regulerende myndigheter har vært på det øverste segmentet.
I Norge var det en stor endring da revisjonsplikten forsvant for de minste selskapene. Foreløpig ser vi at relativt få eksisterende selskaper har fravalgt revisor, men det er grunn til å tro at dette vil øke. Nesten halvparten av alle nystiftelser skjer nå uten at selskapet velger revisor. Det er også grunn til å belage seg på at terskelen for revisjonsplikt vil øke. Det er derfor naturlig at mange revisorer ser etter andre og nye muligheter. Antallet revisorer som har tatt ut autorisasjon som regnskapsfører er nå oppe i 1400. Nye tjenester er utviklet. Dette skaper på mange måter en ny markedssituasjon.
Ja, det er mange baller i luften – både regulatoriske og markedsmessige.