For revisor og den revisjonsjobben som skal gjøres, er det naturligvis viktig å ha disse urolighetene med seg inn i de vurderingene som skal gjøres knyttet til blant annet verdivurderinger, fortsatt drift og fremtidsutsikter. Som flere har sagt og skrevet i den siste tiden, er det ikke et spørsmål om krisen i Europa vil treffe Norge, men når og hvor hardt. De økonomiske utfordringene vi ser om dagen, <br>stiller åpenbart store krav til revisor. 

Viktig å vurdere
Vår jobb er godt beskrevet i lovverk og standarder. Det finnes i alt nærmere 40 ISA-standarder (International Standards on Auditing) som regulerer revisjonsarbeidet, fra aksept av kunde, planlegging og risikovurdering, til gjennomføring av revisjonen, dokumentasjon og konklusjoner. I tillegg har vi også flere standarder for andre områder som for eksempel begrenset revisjon og ulike attestasjonsoppdrag.
Standardene stiller krav til hva vi som revisorer skal gjøre, og skal hjelpe oss med å utføre en kvalitetsmessig god revisjon. Samtidig er det avgjørende å unngå at vi ikke ser skogen for bare trær. Vi må være i stand til å løfte blikket, også «løsrevet» fra alle regler og standarder – og vurdere hvor det er størst risiko for at noe kan gå galt. Ikke minst er dette viktig i de tidene vi nå opplever, med stor uro og mye usikkerhet.

Preges av usikkerhet
Selv om norske selskaper i all hovedsak fortsatt gjør det bra, preges også mange norske virksomheter av usikkerhet. Usikkerheten treffer på mange områder. Vil kundene kjøpe like mye som før, skal det fraktes like mye varer som før, klarer kundene å betale for seg, stiller leverandørene strengere vilkår, er det tilgang på nok kapital osv.? Dette er eksempler på spørsmål som revisor må stille seg, og legge opp sin revisjonsplan etter.
Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet. Vi skal gi brukeren en trygghet for at den finansielle informasjonen som presenteres i regnskapet er vurdert og presentert i tråd med de gjeldene regnskapsreglene.
Vi skal også gi trygghet for at regnskapet reflekterer den usikkerheten som gjelder for det aktuelle selskapet. Er fortsatt drift-forutsetningen gyldig og er den godt nok dokumentert? Er det gjort grundige nok verdivurderinger? Er det behov for nedskrivninger? Har selskapet beskrevet usikkerheten godt nok? Er risikoen beskrevet godt nok?

Hvor var revisor?
Et annet viktig aspekt ved revisjonen er forholdene rundt misligheter. Når revisor kommer i vanskeligheter, skyldes det ofte misligheter hos kunden. Standardkommentaren ved de fleste mislighetssaker fra bostyrer, eiere og andre er: vi har jo en revisor. Hvorfor har ikke revisor oppdaget dette?
RS 240 omhandler revisors oppgaver og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper. Gjør vi det standarden krever, vil vi være vesentlig bedre stilt selv om vi ikke har avdekket eventuelle misligheter som senere avdekkes. Vår revisjon er ikke mislighetsrevisjon, og revisor kan ikke avdekke alle mulige forhold. Derimot forutsettes det at vi gjør det som standarden foreskriver. 

Profesjonell, skeptisk holdning
Standardens pkt. 12–14 omhandler vår profesjonelle skepsis. Et viktig bakteppe for den omfattende revisjonsreformen EU nå jobber med, er nettopp en oppfatning om at revisor ikke hadde en tilstrekkelig nok skeptisk holdning. Etter standarden skal revisor «… opprettholde profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen…». Har ikke revisor grunn til å tro noe annet, vil revisor gå ut fra at registrerte opplysninger og dokumenter er ekte. Det er når revisor ikke får ting til å henge i hop, ikke forstår sammenhenger osv., at varselklokkene må ringe. I slike tilfeller må vi bruke nettopp denne skeptiske holdningen og gjøre det som standardene krever, nemlig å undersøke eventuelle uoverensstemmelser nærmere.
Selv om vi nå er kommet et stykke inn i det nye året, ønsker jeg alle medlemmer av Revisorforeningen og alle leserne av Revisjon og Regnskap alt godt for det nye året!
Husk at vi gjør en veldig viktig jobb, og mange stoler på den jobben vi gjør. Lykke til videre i årsoppgjøret!