(26.06.2012) Skattedirektør Svein Kristensen havner i DN 21. juni overraskende nok i samme gruppe som de som tror at internprising er et verktøy for å rute penger til skatteparadiser.
Det er grunn til å prioritere stater som man ikke har skatteavtale med, sier Harald Brandsås.
Så vel aksjelov, regnskapslov som skattelov og OECDs retningslinjer har regler om prising av og opplysninger om konserninterne transaksjoner. Om reglene følges, og stort sett skjer det, så er det ikke noe problem. Intern prising er nødvendig, ikke til å unngå og hva skulle alternativet være? Ekstern prising av transaksjoner?
De ulike instanser kontrollere at prising skjer riktig. Det er ikke enkelt, men eksisterende opplysningskrav om transaksjonene gir hjelp til å vurdere hva som bør kontrolleres.
Regjeringen forslag til ytterligere dokumentasjonskrav som lenge har ligget klare. Skatteunndragelsesutvalget ba departementet vurdere å stille egne krav for transaksjoner med selskap hjemmehørende i land som er på OECDs liste over ikke-samarbeidsvillige skatteparadiser.
Selv om skatteavtalene er viktige, er det grunn til å ha større fokus på stater som man ikke har skatteavtale med. Der har man ingen innsynsrett og utvekslingsrett. Slike nye skatteparadis dukker stadig opp. Finner man en liten øy i Stillehavet hvor det kan plasseres en postkasse, er det snart et nytt skatteparadis.
Skattedirektøren og jeg er sikkert enige om å rette fokus hvor det er viktigst. Og det er ikke å fokusere på reglene på internprising.
Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 26. juni 2012.