Nye regnskaps- og revisjonsregler for idrettslagene

I mai 2019 ble det vedtatt nye regnskaps- og revisjonsbestemmelser for idrettslagene som er tilknyttet Norges Idrettsforbund (NIF). Endringene trer i kraft 1. januar 2020 med virkning fra og med regnskapsåret 2020.

Publisert:

På Idrettstinget 2019 ble det enstemmig vedtatt å avvikle NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser for organisasjonsledd1 med under fem millioner i omsetning, og foreta endringer i bestemmelsene om regnskap og revisjon i NIFs lov § 2-11. Det kan forventes at NIF vil se nærmere på hvordan de nye reglene skal følges opp, herunder at det vil bli utgitt veiledninger.

Regnskapsplikt

Etter gjeldende NIFs lov har alle organisasjonsledd regnskapsplikt etter regnskapsloven, men små organisasjonsledd (under fem millioner i omsetning) kan velge å utarbeide regnskap etter NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser.

Organisasjonsleddene med omsetning som overstiger fem millioner, skal som før følge regnskapslovens regler selv om de er under regnskapslovens grenser for regnskapsplikt.

sport.jpg

For organisasjonsleddene med omsetning under fem millioner, og som ikke har regnskapsplikt etter regnskapsloven, er det etter endringene kun krav om å utarbeide en oppstilling over inntekter og kostnader. Dersom organisasjonsleddet er inndelt i flere grupper/avdelinger, skal de enkelte gruppenes/avdelingenes aktiviteter vises i regnskapet.

Samtidig gis det forenklede bokføringsregler for denne gruppen, men disse vil ikke kunne anvendes dersom organisasjonsleddet er bokføringspliktig etter bokføringsloven. De forenklede bokføringsreglene går ut på at:

  • Alle transaksjoner skal dokumenteres på en måte som viser deres berettigelse.
  • Regnskapet skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og organisasjonsleddets art og omfang tilsier.
  • Regnskapet med alle bilag, bokførte opplysninger og underdokumentasjon skal oppbevares på en trygg måte i minimum fem år etter regnskapsårets slutt.

Revisjonsplikt

I dag er det revisjonsplikt for alle store organisasjonsledd (mer enn fem millioner i omsetning) og små organisasjonsledd som velger å utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven. Små organisasjonsledd som velger å følge NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser, skal også ha revisor, men må ikke engasjere en registrert eller statsautorisert revisor.

Etter de nye reglene er det kun organisasjonsledd med mer enn fem millioner i omsetning som har revisjonsplikt. I lovteksten fremkommer det at organisasjonsleddet «skal engasjere revisor og følge alminnelig lovgivning for […] revisjon selv om de ikke er forpliktet til det etter alminnelig lovgivning».

Dette må forstås som at det er plikt til å engasjere en registrert eller statsautorisert revisor til å revidere årsregnskapet i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk.

Årsberetning

NIF har tidligere uttalt at alle organisasjonsledd som er tilsluttet NIF, plikter å utarbeide årsberetning, uavhengig av størrelse. Store organisasjonsledd som ikke oppfyller definisjonen av små foretak i regnskapsloven § 1-6, 3 plikter å utarbeide en årsberetning i samsvar med regnskapsloven § 3-3a. Øvrige organisasjonsledd står fritt til å velge innholdet i årsberetningen.

I den endrede NIFs lov er det ingen særbestemmelser om årsberetning. Fra og med regnskapsåret 2020 er det derfor kun regnskapspliktige organisasjonsledd som ikke oppfyller regnskapslovens definisjon av små foretak som plikter å utarbeide årsberetning. Dette innebærer i praksis at fra og med regnskapsåret 2020 vil årsberetningen være frivillig for de aller fleste idrettslag.

Avvikende regnskapsår

Etter gjeldende NIFs lov er det anledning til å utarbeide årsregnskap med avvikende regnskapsår, forutsatt at Idrettsstyret har gitt dispensasjon. På Idrettstinget ble det vedtatt at alle organisasjonsledd må følge kalenderåret, og dispensasjonsadgangen blir opphevet fra regnskapsåret 2020.

Disposisjonsrett bankkonti og underslagsforsikring

Bestemmelsene i NIFs lov om disposisjonsrett for bankkonti og om underslagsforsikring er videreført, men noe omformulert. Bankkonti skal være knyttet til organisasjonsleddet, og skal disponeres av minimum to personer i fellesskap. Alle utbetalingstransaksjoner skal være godkjent av minimum to personer i fellesskap. Organisasjonsledd skal ha underslagsforsikring.

Kontrollutvalg

Bestemmelsene om kontrollutvalg (tidligere benevnt kontrollkomité) er flyttet til § 2-12, og noe endret. Alle organisasjonsledd skal velge et kontrollutvalg med minst to medlemmer og minst ett varamedlem.

Kontrollutvalget skal:

  1. Påse at organisasjonsleddets virksomhet drives i samsvar med organisasjonsleddets og overordnet organisasjonsledds regelverk og vedtak,
  2. ha et særlig fokus på at organisasjonsleddet har en forsvarlig forvaltning og økonomistyring, at dets midler benyttes i samsvar med lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer,
  3. forelegges alle forslag til vedtak, som skal behandles på årsmøte/ting, og avgi en uttalelse til de sakene som ligger innenfor sitt arbeidsområde.
  4. føre protokoll over sine møter, og avgi en beretning til årsmøte/ting og kontrollere organisasjonsleddets regnskap, med mindre organisasjonsleddet har engasjert revisor. I så fall skal utvalget minst ha et årlig møte med revisor, og kan ved behov engasjere revisor for å utføre de revisjonsoppgavene utvalget finner nødvendig.

Kontrollutvalget skal ha tilgang til alle opplysninger, redegjørelser og dokumenter som utvalget anser nødvendig for å utføre sine oppgaver.

Organisasjonsledd kan på eget årsmøte/ting vedta instruks for kontrollutvalget, gi utvalget ytterligere oppgaver, og presisere dets oppgaver, forutsatt at dette ikke reduserer utvalgets ansvar og rettigheter etter denne bestemmelsen, eller på annen måte er uforenlig med utvalgets oppgaver.

Idrettsstyret vil utarbeide en veileder til bruk for kontrollutvalgene i deres arbeid.