SkatteFUNN - fortsatt en gunstig ordning

Finansdepartementet foreslår enkelte endringer i SkatteFUNN reglene, men ordningen vil fortsatt være svært gunstig.

Publisert:

Skattefradrag for FoU­-kostnader

SkatteFUNN-ordningen innebærer at bedriften kan få fradrag i skatten på 18 % eller 20 % av kostnadene til forskning og utvikling. Dette kommer i tillegg til at bedriften får vanlig inntektsfradrag for kostnadene.

Foretaket må være skattepliktig, men det er ikke noe vilkår at selskapet betaler skatt. Går FoU-bedriften med underskudd, blir skattefradraget utbetalt. Nesten 80 % av all SkatteFUNN-støtte blir utbetalt som tilskudd til underskuddsselskaper.

Ordningen har blitt utvidet en rekke ganger siden den ble innført i 2002 da maksimalt kostnadsgrunnlag var fire millioner kroner. I dag er maksimalgrensen 25 millioner kroner, noe som gir et skattefradrag (20 %) på inntil fem millioner kroner for de fleste bedrifter. Ordningen har derfor blitt svært populær. Fra 2013 til 2017 økte antall skattytere som benyttet SkatteFUNN fra omlag 2700 til 4400 mens samlede skattefradrag økte fra 1,6 til 4,1 mrd. kroner.

forsker I.jpg

Hva er et SkatteFUNN-prosjekt?

SkatteFUNN-ordningen er en rettighetsbasert ordning. Det innebærer at foretaket har rett til å få skattefradrag hvis prosjektet oppfyller vilkårene for å være et SkatteFUNN-prosjekt. I Finansdepartementets skatteforskrift er dette definert som «et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser». Vanlig produktutvikling uten forskningspreg anses ikke som forsknings- og utviklingsprosjekt.

Mange bedrifter driver forsknings- og utviklingsarbeid uten å tenke på at prosjektet kan oppfylle vilkårene for å være et skattefunnprosjekt. Det er det ingen grunn til, for ordningen er svært gunstig.

Godkjennes av Forskningsrådet

Det er Norges forskningsråd som avgjør om prosjektet oppfyller vilkårene for å være et SkatteFUNN-prosjekt.

Forskningsrådet har lagt ut informasjon om søknadsprosessen (hvordan skrive søknad, hva søknaden må inneholde, frister, vilkår osv.) på skattefunn.no. Forskningsrådet mener å ha lagt opp til et relativt enkelt søknadssystem slik at bedriftene skal være i stand til å skrive søknadene selv uten å måtte bruke dyr konsulenthjelp.

Det er mulig å sende inn SkatteFUNN-søknader hele året, og Forskningsrådet garanterer at søknader som sendes inn før 1. september, blir behandlet samme år slik at den skattepliktige kan få SkatteFUNN-fradrag samme år. Det gis ikke SkatteFUNN-fradrag for kostnader som er påløpt på prosjektet før det året søknaden er godkjent.

Fradragsgrunnlaget

Det skal føres et eget regnskap for SkatteFUNN-prosjektet.

I utgangspunktet gis det fradrag for alle kostnader som er direkte knyttet til prosjektet. For personalkostnader og felleskostnader/indirekte kostnader gis fradraget etter en sjablong som beregnes med utgangspunkt i lønnen til eget ansatt FoU-personell. Ved denne beregningen kan timesatsen ikke settes høyere enn kr 600 pr. time og antall timer kan ikke settes høyere enn 1850 timer pr. ansatt.

For å dokumentere dette sjablongfradraget kreves det at de ansatte fortløpende fører timeregnskap som viser dato, hvilke delmål det er arbeidet med og antall timer.
Vi ser at det i praksis ofte slurves med føringen av disse timelistene. Dette kan føre til at bedriften nektes fradrag fordi skattyter ikke kan dokumentere grunnlaget for skattefunnfradraget.

Det er skatteetaten som godkjenner kostnadene og beregner fradraget. Kostnadene skal være attestert av revisor. Det gjelder også for bedrifter som ikke har revisjon av årsregnskapet. Selve fradraget kreves i et eget skjema (RF1053) som vedlegges skattemeldingen.

Maksimal offentlig støtte

SkatteFUNN regnes som offentlig støtte. EØS-avtalen setter begrensninger for hvor stor offentlig støtte som kan utbetales til bedrifter. Hvis foretaket får annen offentlig støtte, skal SkatteFUNN-fradraget reduseres eller falle bort hvis den den samlede offentlige støtten overstiger grensene etter EØS-reglene.

Hvor stor støtte man maksimalt kan få, er avhengig av hva slags forskning eller utvikling som utføres og størrelsen på bedriften som søker. Er det et samarbeidsprosjekt med andre bedrifter, øker også grensen. Maksimal støtteintensitet vil fremgå av godkjenningsbrevet fra Forskningsrådet. De fleste prosjekter som utføres av små bedrifter, vil ha en maksimal støtteintensitet etter EØSreglene på 45 %.

Utsatt for misbruk

Siden ordningen er gunstig og dessuten gir mulighet for direkte utbetaling, er det nok dessverre slik at den også blir misbrukt av enkelte. Bl.a. peker Økokrim på SkatteFUNN-ordningen som særlig utsatt for økonomisk kriminalitet.

Skatteetaten har de senere årene hatt fokus på SkatteFUNN og har opprettet en egen spesialgruppe for kontroll av skattefunn. Som en del av denne satsingen gjennomførte Skatteetaten 200 såkalte «kunnskapskontroller» som etaten mener avdekker et betydelig omfang av feil, bl.a. ved:

  • Det kreves fradrag for ordinære driftskostnader som FoU-kostnader
  • Betydelig omfang av feil i timeføringen ved krav om SkatteFUNN-fradrag ved bruk av egne ansatte. Det er bl.a. avdekket flere tilfeller der det er oppført timer for ansatte som har vært på ferie, vært sykmeldte eller i permisjon. Mange hadde ikke ført timelister overhodet. Ofte er ikke timeregnskapet underskrevet.
  • Det kreves fradrag for 20 % selv om bedriften ikke er en SMB-bedrift.
  • Mange hadde ikke tatt hensyn til EØS-rettens begrensning av maksimal støtteintensitet der det har vært mottatt annen offentlig støtte i tillegg til SkatteFUNN.

Skatteetaten påpeker også at mange omgår den maksimale timesatsen ved bruk av egne ansatte (kr 600 pr. time). Dette gjøres ved å legge FoU-aktivitet til et annet konsernselskap enn det som mottar SkatteFUNN-støtte, og selge FoU-tjenester til støttemottaker.

I mange prosjekter er det dessuten krevende for etaten å vurdere om det faktisk er gjennomført FoU-aktivitet.

Kjøp av tjenester fra underleverandører har også vært krevende å kontrollere for skatteetaten, da fakturaer ofte har vært dårlig spesifisert og derfor vanskelig å etterprøve. Dette gjelder særlig kjøp av tjenester fra utlandet.

Evaluering av ordningen

SkatteFUNN-ordningen har vært evaluert en rekke ganger, sist av Samfunnsøkonomisk analyse som avga en rapport til Finansdepartementet i juli 2018. Evalueringen konkluderte med at SkatteFUNN bidrar til å øke FoU-investeringene i næringslivet og anbefaler derfor å videreføre ordningen. Rapporten inneholder også en del forslag til hvordan ordningen kan forbedres.

Forslag til endringer

Med utgangspunkt i evalueringen fra Samfunnsøkonomisk analyse og forslag fra Skatteetaten og Forskningsrådet om tiltak for å gjøre ordningen mer robust mot misbruk, har Finansdepartementet fremmet forslag til endringer i regelverket fra og med 2020. Forslaget er foreløpig kun sendt på høring, men det er grunn til å anta at forslagene i hovedsak vil bli vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Det Finansdepartementet foreslår av endringer er:

  • Det innføres krav om at både FoU-medarbeider og bedriftens prosjektansvarlige skal signere timelistene løpende. Krav til signatur vil bidra til å ansvarliggjøre både medarbeider og prosjektansvarlig og er etter departementets oppfatning et enkelt tiltak mot å føre opp flere timer enn det som faktisk er utført. Hva som ligger i at timelistene må føres «løpende» er ikke nærmere definert i forslaget, men vil forhåpentligvis bli avklart i den endelige forskriftsbestemmelsen.
  • Det innføres krav om å fremlegge prosjektregnskap og grunnlagsdokumentasjon fra underleverandør. Dette skal bare gjelde for kostnader over kr 100 000. Regelen foreslås for å motvirke risiko for at tjenester knyttet til levering av skattefunntjenester overfaktureres mot at levering av andre tjenester underfaktureres.
  • Fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS. Kjøp av tjenester fra utlandet er vanskelige å kontrollere for skatteetaten og revisor. Det følger imidlertid av EØS-avtalen at man ikke kan begrense fradragsretten forkjøp av tjenester fra EØS-området, men samtidig gi fradrag for tjenester kjøpt fra norske leverandører.
  • Det skal ikke gis fradrag for forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning). I dag gjelder dette unntaket bare for forskningsinstitusjoners oppdragsforskning.
  • Fradragsgrunnlaget for FoUprosjekter utført av forskningsinstitusjoner, reduseres fra 50 til 25 mill. kroner. Innstrammingen vil ramme svært få, om lag 50 skattepliktige.
  • Fradragsprosenten settes til 19 prosent for alle bedrifter. Dette er en vesentlig forenkling da grensedragningen mellom små fore tak og andre foretak etter SkatteFUNNreglene er svært van skelig. Fradragsprosenten kan ikke settes til 20 % for alle, da det vil føre til at bedrifter som ikke er SMB vil få høyere støtte enn det som er tillatt etter EØS-avtalen.
  • Den maksimale timesatsen økes fra kr 600 til kr 650. Timesatsen har ikke vært økt siden 2014. Ved å foreslå å øke timesatsen til kr 650 vil summen av forslagene bli noenlunde provenynøytral.
  • Maksimal timesats (kr 650) skal også omfatte innkjøpte FoU-tjenester fra nærstående. Forslaget skal forhindre tilpasninger for å unngå å bli rammet av reglene om maksimal timesats ved bruk av egne ansatte. Det foreslås å bruke et relativt vidt nærståendebe grep der det bl.a. er tilstrekkelig å kontrollere eller bli kontrollert med minst 50 % direkte eller indirekte.

SkatteFUNN for kriserammet virksomhet

Som nevnt regnes SkatteFUNN som offentlig støtte etter EØSreglene. Det følger av disse reglene at det er be grensninger i adgangen til å gi offentlig støtte til såkalt «kriserammet virk somhet».

Skattemyndighetene har ikke tidligere hatt fokus på denne delen av forordningen og det har ikke vært praktisert noen avskjæring av SkatteFUNN for selskaper i økonomiske vansker.

I SkatteABC 2018/19 skrev imidlertid Skattedirektoratet at det ikke skal gis SkatteFUNN-fradrag til selskaper/skattytere som oppfyller vilkårene for kriserammet virksomhet.

Som kriserammet virksomhet etter forordningen regnes ikke bare selskaper som er tatt opp til konkursbehandling. Som kriserammet anses også selskaper der minst halve aksjekapitalen med overkurs er tapt som følge av underskudd. Dette gjelder imidlertid ikke for SMB-bedrifter som har bestått i mindre enn tre år.

Dette er dramatisk. Beregninger viser at om lag 13–16 % av alle selskaper med SkatteFUNN-prosjekter vil miste fradraget hvis reglene skal praktiseres slik Skattedirektoratet ga uttrykk for i SkatteABC.

Det er stor usikkerhet og uenighet om hvordan forordningen skal forstås. Kanskje er det slik at vurderingen av om foretaket er kriserammet skal skje på det tidspunktet Forskningsrådet godkjenner prosjektet slik at etterfølgende resultatutvikling ikke har noen betydning? Det er også mange andre punkter i forordningen som er uklare eller der det er uenighet om fortolk ningen.

Skattedirektoratet ble også kritisert for å komme med den nye forståelsen i Skatte-ABC som ble utgitt i 2019, men som gjelder for 2018. Bedriftene hadde dermed ingen mulighet for å tilpasse seg f.eks. ved å foreta kapitalforhøyelser før årsskiftet.

Det hele endte med at Finansdepartementet besluttet at Skatteetaten ikke skulle ta opp spørsmålet om SkatteFUNN for kriserammet virksomhet for skattleggingsperioden 2018. Alt tyder imidlertid på at Skatteetaten for senere år vil avskjære SkatteFUNN for selskaper i økonomiske vansker.