Klimarisiko

Klimaendringer er i ferd med å endre hvordan vi lever på planeten. De bidrar blant annet til hyppigere og mer alvorlige ekstremværhendelser, stigende havnivå og migrasjon av arter. Slike endringer truer potensielt mye av livsgrunnlaget vårt. Norge har lovfestet at vi skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Det betyr i praksis tilnærmet null i netto utslipp. Det vil kreve en massiv omstilling av samfunnet og næringslivet.

Disse to faktorene – fysisk påvirkning fra klimaendringer og utfordringer knyttet til omstillingen av samfunnet – utgjør et nytt risikobilde omtalt som klimarisiko. Fysisk risiko og overgangsrisiko vil påvirke alle bedrifter uavhengig av størrelse og bransje. I en verden der vi ikke kutter klimagassutslippene vil de fysiske risikoene være størst. Dersom verden lykkes i klimapolitikken og samfunnet omstilles, vil overgangsrisikoene være de mest fremtredende. Uansett er dette nye risikoer som alle bedrifter må forstå, vurdere og håndtere.

Fysisk risiko dreier seg om de fysiske endringene som kan oppstå når klimaendringer inntreffer. Det kan for eksempel være flere og mer alvorlige ekstremværhendelser, ekstreme nedbørsmengder, flom og ras.

Disse fysiske risikoene deles i to: akutte og kroniske.

Slike fysiske endringer vil true blant annet infrastruktur, materiell og ressursproduksjon. Dette er verdier som må sikres for å stå imot fysiske risikoer.

Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer er de risikoene som oppstår på grunn av omstillingen til lavutslippssamfunnet. Dersom vi skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn vil det kreve en massiv endring av forbruk, produksjon, næringsliv og samfunn. Det vil føre til endringer i regulering og stor grad av teknologisk innovasjon, men også endringer i markeder og kundepreferanser.

Disse risikoene kan kanskje være mer krevende å vurdere enn de fysiske, men er kanskje viktigere når det gjelder å sikre lønnsomhet i en bedrift. Alle bedrifter må forstå hvilke overgangsrisikoer de står overfor, ellers risikerer en bedrift å undergrave hele sin forretningsmodell. De bedriftene som ikke klarer å følge utviklingen mot lavutslippssamfunnet vil opphøre å eksistere.

Et viktig aspekt ved arbeidet med klimarisiko er fokuset på hvordan klimaendringer påvirker bedriften. Det er derfor klimarisiko utgjør en finansiell risiko. Klimarisiko vil påvirke forretningsmodellen og lønnsomheten i alle bedrifter.

Alle foretak må gjøre gode risikovurderinger for å sikre langsiktig verdiskaping og lønnsomhet. Foretakene må forstå sitt risikobilde og hvordan relevante risikoer skal håndteres, for å unngå trusler mot forretningsmodellen.

Klimarisiko må inngå som en del av det totale risikobilde for alle foretak. Klimaendringer bidrar til nye risikoer som må identifiseres og håndteres. Gjennom å ta dette inn i sin risikovurdering av kundene, kan revisor bidra til at kundene er forberedt på omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Risikovurderinger er en viktig del av revisors oppdrag, og klimarisiko er en form for forretningsrisiko. Derfor må klimarisiko vurderes på lik linje med andre relevante risikoer som påvirker drift og lønnsomhet. Manglende klimarisikovurdering kan for eksempel bidra til feilinvesteringer og feilprising av eiendeler. Revisor må kunne verdsette og vurdere eiendeler på riktig måte .

Revisor må bidra til at kundene sikrer sin langsiktige verdiskaping i møte med klimaendringer og omstillingen av samfunnet og næringslivet. Dette gjøres gjennom å skape robuste mekanismer for å håndtere klimarisiko.

Revisor spiller en viktig rolle for å sikre at kundene gjennomfører gode risikovurderinger. Dette hjelper kundene til å identifisere nåværende og fremtidige risikoer, og bygge robuste mekanismer for risikohåndtering.

Klimarisiko må bli en sentral del av de vurderingene som revisor gjør. Klimarisiko vil kunne påvirke sentrale vurderingsområder som:

Fortsatt drift

Det er forventet at økt kunnskap og kompetanse om klimarisiko vil gi endret kundeadferd. Vi ser at for å kunne levere til det offentlige, stilles det nå nye krav til blant annet lavutslipps-/nullutslippsbiler, -busser, -ferjer og -trailere. Noen selskaper med ambisjon om å være klimanøytrale vil utfordre sine leverandører for å oppnå dette. Virksomheter som ikke evner å levere på nye forventninger, risikerer å tape kunder og inntektsgrunnlaget kan falle bort.

Nedskrivning av eiendeler

En annen (overgangs)risiko er at investorer vil søke å investere i objekter som er best rigget for å lykkes i det grønne skiftet. Her kan man tenke at forretningseiendom med Bream-sertifisering (energieffektive og bygget med bærekraftige materialer) vil blir mer attraktive enn eldre bygninger. Dette fordi alle vil vise at de har gjort tiltak som reduserer energiforbruk. Gamle bygninger blir mindre verdt da leie-/bruksverdien går ned.

Forsvarlig drift

Manglende eller ikke tilstrekkelig informasjon om klimapåvirkning, eller hvordan forretningsmodellen blir påvirket, vil bli viktig for brukerne av regnskapet, og her har revisor en viktig rolle å spille. Det følger av regnskapsloven § 3–3a at selskapet skal beskrive de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer. Klimarisiko må beskrives som følge av denne opplysningsplikten.

Internkontroll

Alle virksomheter bør med utgangspunkt i klimarisiko gjennomføre en vurdering av hvordan forretningsmodellen blir påvirket. Styret må vurdere om selskapets strategi reflekterer de mulighetene og truslene som er relevante. Ved å integrere klimarisiko som del av etablert intern kontrollstruktur, vil også styret og ledelsen fange opp risikoer som må håndteres løpende.

Dersom klimarisiko ikke blir reflektert i sentrale vurderingsposter, er det risiko for at revisor ikke avdekker vesentlige feil, og dermed kan bli stilt til ansvar av brukerne av regnskapet.

Les mer om revisjon og klimarisiko.

Alle bedrifter må ha systemer for risikostyring. Klimarisiko må bli en del av bedriftens styringssystemer.

God klimarisikostyring hjelper bedriftene til å:

• Redusere kostnader ved å håndtere risikoer før de blir uhåndterbare
• Forbedre foretakets omdømme blant kunder, interessenter og egne ansatte
• Identifisere nye forretningsmuligheter i et samfunn i omstilling
• Oppnå konkurransemessige fordeler ved å effektivisere og utvikle virksomheten

Modell for risikostyring:

Kontekst: 
Revisor må kjenne sin kunde og deres forretningsmodell for å forstå kontekst og risikobilde 

Risikovurdering: 
Revisor må sammen med kunden identifisere, analyse og evaluere relevante risikoer.  

Risikohåndtering: 
På bakgrunn av risikovurderingen kan kunden sikre god risikohåndtering. 

Revisor og kunden må begge gjøre vurderinger av klimarisiko. Spesielt små og mellomstore bedrifter vil ha behov for bistand i dette arbeidet. Målet er å sikre lønnsomhet i møte med klimaendringer.

Klimarisikovurderinger kan deles i to:

1. Hva gjør bedriften i dag?
2. Hvordan påvirkes bedriften av klimaendringer?

Hva gjør bedriften i dag?

Ved gjennomføringen av en klimarisikovurdering bør revisor kartlegge hva bedriften gjør i dag. Det er fire kategorier som er spesielt relevante:

1. Styring og ledelse
2. Strategi
3. Risikostyring
4. Måling og metoder

Denne oversikten må tilpasses konteksten til enhver kunde og ettersom klimarisiko er et umodent felt for mange bedrifter vil det kunne være mangel på informasjon for å kartlegge på dette stadiet. Uavhengig av dette vil en slik øvelse være med på å bygge bevissthet og kunnskap om klimarisiko, både hos revisor og kunden.

Hvordan påvirkes bedriften av klimaendringer?

Alle bedrifter må vurdere hvordan klimaendringer vil påvirke deres forretningsmodell og hvilke risikoer de står overfor. Både fysisk risiko og overgangsrisiko må vurderes når det gjelder:

1. Kunder/marked
2. Leverandørkjede
3. Makromiljø
4. Verdier og eiendeler
5. Egen aktivitet

Hvilken bransje bedriften er i er spesielt relevant og vil endre hvordan vurderingen ser ut fra bedrift til bedrift.

Det er krevende å vurdere fremtidige utfall og et etablert verktøy i klimarisikovurderinger er scenarioanalyse. Gjennom å vurdere ulike scenarioer og utfall kan bedriften se hvordan klimarisikobildet vil forandre seg. Samtidig vil det være behov for tilpasning uansett utfall av omstendighetene.

Vurdering av klimarisiko dreier seg om hvordan klimaendringer påvirker bedriften. Dersom klimarisiko utgjør en vesentlig finansiell risiko, bør dette reflekteres i bedriftens ordinære finansielle rapportering, eventuelt i en egen bærekraftsrapportering.

Dersom kunden ønsker å gjøre en mer grundig rapportering av klimarisiko spesielt, kan dette publiseres i en egen rapport eller i årsrapport eller lignende. Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) har publisert et rammeverk for klimarisikorapportering. Dette rammeverket er et nyttig utgangspunkt for å starte rapporteringsarbeidet.

Her finner du en detaljert oversikt over rapporteringsanbefalingene fra TCFD.

Klimaendringer vil påvirke alle bedrifter uavhengig av størrelse. Klimaendringer vil, direkte eller indirekte, føre til endringer i leverandørkjeder, kundemasse og markeder, finansiering og regulering. Hvordan og på hvilken måte vil avhenge av bransje og sektor, men alle bedrifter må være forberedt på å vurdere hvordan klimarisiko påvirker forretningsmodellen.

Når klimaendringer og klimarisiko blir vesentlig for finansiell rapportering blir det nødvendig for revisor å vurdere i hvilken grad disse hensynene er ivaretatt i rapporteringen. Revisjonsstandardene (ISA) nevner ikke klimaendringer spesifikt, men ettersom disse er prinsippbaserte er det sentrale å vurdere all vesentlig informasjon. ISAene krever at revisor identifiserer og vurderer risikoene for vesentlig misinformasjon i den finansielle rapporteringen og henter inn grunnlag for å gjennomføre revisjon. Dersom klimaendringer og klimarisiko er vesentlig for kunden, må dette inkluderes i rapporteringen.

Revisjonsstandarder (ISA) relevante for å vurdere klimarisiko

Risikovurdering og håndtering av anslåtte risikoer

• ISA 315 (revidert) Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser
• ISA 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon
• ISA 330 Revisors håndtering av anslåtte risikoer
• ISA 250 Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper
• ISA 450 Vurdering av feilinformasjon identifisert under revisjonen

Revisjonsbevis

• ISA 540 Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger
• ISA 620 Bruk av arbeidet til en ekspert engasjert av revisor
• ISA 570 (Revidert) Fortsatt drift

Revisjonsberetning og kommunikasjon med dem som har overordnet ansvar og kontroll

• ISA 260 Kommunikasjon med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll (revidert)
• ISA 700 (Revidert) Konklusjon og rapportering om regnskaper
• ISA 701 Omtale av sentrale forhold ved revisjonen i den uavhengige revisors beretning
• ISA 720 (Revidert) Revisors oppgaver og plikter vedrørende øvrig informasjon

For informasjon om hvordan revisjonsstandardene brukes, se faktaarket «The Consideration of Climate-Related Risks in an Audit of Financial Statements» fra IAASB.