Forslag til ny revisjonslovgivning – en rask innføring

Det blir en helt ny lov, mer omfattende, men samtidig tydeligere og enklere å forholde seg til for brukerne. Utvalget har lagt vekt på lovregler i tråd med EU-reglene og reglene i Danmark, Sverige og andre EØS-land. Særnorske krav er i hovedsak borte.

Publisert: Forslag til ny revisorlov Revisjon

Ny revisorlov vil tidligst tre i kraft fra 2019 

Ny revisorlov vil tidligst tre i kraft fra 2019, men det er ikke usannsynlig med ikrafttredelse fra 2020. Lovutvalgets utredning sendes på høring i august 2017.

Viktige endringer i ny revisorlov 

  • Revisorutdanningen. Krav om å ha en relevant mastergrad for å få revisorgodkjenning. Utdanningen må inkludere et tilstrekkelig antall studiepoeng i kjernefag. Ikke lenger nødvendig med ett års tilleggsutdanning for MØA-kandidater.
  • Etterutdanningskravet. Ikke lenger krav om minste timetall i enkeltfag. Rammen økes fra 105 til 120 timer over tre år.
  • Kun én godkjenningstittel – statsautorisert revisor. Jf. krav om relevant mastergrad. Alle registrerte revisorer blir statsautoriserte ved lovens ikrafttredelse. Overgangsordning for bachelorkandidater som er i relevant praksis.
  • Alle statsautoriserte revisorer kan ha oppdragsansvar. Det er ikke lenger særskilte regler for ansvarlige revisorer.
  • Uavhengighetsreglene. Regler i tråd med EU-direktivet – ingen særnorske tillegg. Kretsen av nærstående blir vesentlig redusert.
  • Revisors oppgaver og ansvar. God revisjonsskikk og revisjonsstandardene er fortsatt rammen for utførelse av revisjonen. Dette er understreket tydeligere i lovforslaget enn i de gjeldende reglene i revisorloven. Det er tydeliggjort at revisors rolle når det gjelder økonomisk kriminalitet og bokføring er en del av revisjonen.
  • Revisors rapportering. Viktigheten av en internasjonalt harmonisert revisjonsberetning presiseres. Ingen særnorske tillegg. Mer relevant rapportering til styret.
  • Revisorbekreftelser. Lovbestemte revisorbekreftelser skal omfattes av loven. Avtalte bekreftelser omfattes med mindre revisors uttalelse bare skal brukes overfor oppdragsgiver og det står i uttalelsen at loven ikke gjelder. Loven presiserer de kravene som skal gjelde for slike oppdrag.
  • Organisering av revisjonsvirksomhet. Lovforslaget gjennomfører EU-direktivets omfattende bestemmelser, som stort sett er i tråd med ISQC1. Også revisjonsforetak blir omfattet av risikostyringsforskriften.
  • Sanksjoner. Finanstilsynet får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og forbud mot å avgi revisjonsberetninger i en periode. Det kan ilegges gebyr på inntil en million kroner. Gebyr skal bare kunne ilegges revisjonsforetak.
  • Erstatningsansvar og sikkerhetsstillelse. Gjeldende rett videreføres, men med en presisering av muligheten til å lempe revisors ansvar. Utvalget går inn for å oppheve lovkrav om at revisor skal stille sikkerhet for mulig erstatningsansvar.

Revisjonsforordningen – særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse 

Revisjonsforordningen vil gjelde som lov i Norge slik den er vedtatt i EU fra det tidspunkt den nye revisorloven trer i kraft. Utvalget foreslår å benytte enkelte av de valgmulighetene forordningen gir til å gjøre unntak fra hovedreglene. Revisjonsforordningen inneholder blant annet bestemmelser om:

  • Forbud mot å levere andre tjenester enn revisjon. Forordningen forbyr revisor å levere en rekke tjenester til revisjonsklienter som er foretak av allmenn interesse eller datterselskaper av disse. Utvalget har imidlertid foreslått å benytte muligheten i forordningen til likevel å tillate levering av skattetjenester og verdsettingstjenester.
  • Honorargrense for andre tjenester enn revisjon. Honorar for andre tjenester enn revisjon, kan ikke utgjøre mer enn 70 prosent av revisjonshonoraret.
  • Firmarotasjon. Foretak av allmenn interesse må bytte revisjonsselskap minst hvert tiende år. Utvalget har imidlertid foreslått å benytte mulighetene i forordningen til å utvide perioden til 20 år etter en anbudsprosess.
  • Revisjonsutvalgets oppgaver. Revisjonsutvalget får utvidede oppgaver ved valg av revisor, kjøp av tjenester fra foretakets revisor og oppfølging av revisjonen.
  • Revisors rapportering. Det blir omfattende krav om årlig rapportering til revisjonsutvalget. Det blir krav til innholdet i revisjonsberetningen ut over det som følger av ISA 700 og 701.