Bærekraftsåret 2021 oppsummert

En oppsummering av hva som har vært hovedtemaene innenfor bærekraft i året som er gått. 2021 har vært et begivenhetsrikt år innenfor bærekraftig utvikling. EU har vært en stor pådriver, men også her hjemme har det vært positiv utvikling innen lovreguleringen av mange viktige temaer.

Publisert:

CSRD

I april la EU frem sitt direktivforslag om lovbestemt bærekraftsrapportering i Europa. Det som tidligere het Non-Financial Reporting Directive (NFRD) og i all hovedsak omhandlet store børsnoterte virksomheter ble til Corporate Sustainable Reporting Directive (CSRD). 

Hovedtanken bak revidering av NFRD var å standardisere rapporteringen og øke graden av sammenlignbarhet blant de rapporterende selskapene. Ved å gi selskapene mindre valgfrihet til selv å velge rammeverk og standarder innen bærekraftsrapportering, skal kvaliteten og relevansen til innholdet økes. Dette innebærer at EU måtte komme opp med et alternativ til de populære og anerkjente kommersielle standardene som har vært brukt hittil. Arbeidet har EU delegert videre til European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG).

EFRAG i lang tid stort sett forholdt seg til finansiell rapportering, så oppdraget fra EU har medført endringer i både strukturen og organisasjonen til EFRAG. Standardsettingen er allerede godt i gang og i september kunne man få det første smugtittet på en prototyp for hvordan klimarapportering under CSRD kan komme til å se ut.  

EU har en ambisiøs plan og ønsker å være den førende regionen innenfor bærekraftig utvikling globalt. De ambisiøse planene medfører da en meget ambisiøs tidslinje for CSRD. Etter planen skal rapporteringsdirektivet gjelde for regnskapsåret 2023. Dette innebærer at standardsettingen må gå relativt hurtig for seg, og standardsetter EFRAG har en foreløpig deadline på å avlevere standardutkast til EU innen 15. juni 2022.

I november ble direktivforslaget debattert i en førstegangs behandling i JURI-komiteen i EU-parlamentet. I forkant av møtet hadde ordstyrer saksordfører Pascal Durand avlevert en rapport hvor han stilte seg kritisk til noen av punktene i direktivforslaget. Den ambisiøse implementeringsplanen, hvem som skal rapportere og konsentrasjonen til de 4 store innenfor attestasjonstjenester av bærekraftsrapportering ble sett på som problematisk. Om direktivforslaget blir gjennomført som det ble presentert i april er derfor usikkert. Selve lovforslaget er forespeilet lovbehandlet i EU-parlamentet i løpet av mars 2022.  

CSRD har store implikasjoner for revisjonsbransjen da det foreslår lovpålagt attestasjon av rapporteringen. Med direktivforslaget økes omfanget av rapporterende selskaper i EU fra rundt 14 000 til om lag 50 000. Her i Norge er det anslått at 1000 norske selskaper vil være omfattet av rapporteringsplikten. Om revisor blir alene om å verifisere den lovpålagte rapporteringen er ennå ikke bestemt.

Åpenhetsloven

I juni ble Åpenhetsloven vedtatt. Åpenhetsloven innebærer at virksomheter må gjøre aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter i verdikjeder. Forbrukere og andre interessenter har rett på informasjon om forhold på produksjonssteder knyttet til varer og tjenester som tilbys. Dette innebærer at de omfattede foretakene må kunne svare på eventuelle henvendelser de får innen tre uker. Samtidig må selskapene selv publisere informasjon om hva aktsomhetsvurderingene de har gjennomført, faktisk innebærer.  

Dette innebærer praktisk og undersøkende arbeid hvor mange virksomheter sannsynligvis vil måtte gjøre aktsomhetsvurderinger for første gang. Det er anslått at rundt 8800 norske foretak er omfattet av loven.  

ISSB

IFRS Foundation kunngjorde på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow at de oppretter et nytt International Sustainability Standards Board (ISSB). Dette er med bakgrunn i den samme problemstillingen som EU har identifisert, nemlig varierende kvalitet og sammenlignbarhet i bærekraftsrapporteringen i dag.

ISSB ønsker å tilby en global grunnlinje for rapportering som kan utvikles og gjøres obligatorisk rundt om i verden. Sett opp mot CSRD henvender ISSB seg i større grad til investorer og kapitalgivere ved at de har et annet verdisyn enn EU. ISSB setter søkelys på selskapsverdimens CSRD fokuserer på dobbel vesentlighet.  

IFRS Foundation har fått med seg to av de mest kjente aktørene innenfor bærekraftsrapportering som fra før deler ISSBs fokus på selskapsverdi. Både Climate Disclosure Standards Board (CDSB) og Value Reporting Foundation vil slå seg sammen med ISSB innen juni 2022. Disse rammeverkene er i dag benyttet i stor utstrekning globalt og er tiltenkt å fases over til ISSBs rammeverk når standardene er klare. På samme måte samarbeider EFRAG med Global Reporting Initiative (GRI). 

Norsk lovvedtak for taksonomien

Taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen ble gjennomført i norsk lov rett før jul. Ikrafttredelse er en ikke kjent, men Finansdepartementet opplyste samtidig at norsk ikrafttreden ikke blir før de to forordningene er innlemmet i EØS-avtalen. Dette forventes gjort i løpet av første halvår 2022. 

Ikrafttredelsesdatoen har konsekvenser for rapporteringskrav knyttet til årsregnskapet for de foreslått omfattede selskapene. Finansdepartementet oppfordrer likevel norske foretak som er foreslått omfattet av de nye rapporteringspliktene, om å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for regnskapsåret 2021, selv om loven ikke skulle være satt i kraft på tidspunktet for avgivelsen av årsrapporten.