Begrepet «ansatte» i reglene om summarisk fellesoppgjør

Høyesterett kom til at det kunne benyttes summarisk fellesoppgjør også for lønnsutbetalinger til mottakere som ikke var ansatt i foretaket i arbeidsrettslig forstand.

Publisert: Skatt Avgift

Ved bokettersyn i et malermesterfirma avdekket skattemyndighetene at det var fradragsført kontante utbetalinger basert på fiktive fakturaer. Under klagebehandlingen ble det lagt til grunn at selskapets betalinger var knyttet til uregistrerte lønnsutbetalinger. Selskapet hadde dermed brutt plikten til å inngi lønnsoppgaver, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift.

Skatteklagenemda fant at vilkårene i ligningsloven § 9-5 nr. 8 for summarisk fellesoppgjør var til stede og fastsatte det offentliges krav på skattetrekk og arbeidsgiveravgift til ca. 4,1 millioner kroner. Det ble i tillegg ilagt 30 prosent tilleggsavgift av unndratt arbeidsgiveravgift.

Ligningsloven § 9-5 nr. 8 er videreført i skatteforvaltningsloven § 12-4 første ledd.

Tingretten og lagmannsretten

Malermesterfirmaet fastholdt at fakturaene var reelle, men både tingretten og lagmannsretten ga skatteetaten medhold.

Selskapet anket til Høyesterett, men det var bare den delen av anken som gjaldt forståelsen av begrepet «ansatte» i ligningsloven § 9-5 nr. 8 som ble tillatt fremmet. Selskapet hadde anført at summarisk fellesoppgjør ikke gjelder for arbeidstakere som ikke er ansatt i virksomheten i arbeidsrettslig forstand.

Høyesterett

Høyesterett tok utgangspunkt i bestemmelsens forhistorie. Summarisk fellesoppgjør ble innført fra 1993 for å forenkle oppfølgingen av arbeidsgivers brudd på plikten til å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift.

System- og formålsbetraktningene bak bestemmelsen ble utslagsgivende for Høyesterett som mente det ikke var holdepunkter for å gi bestemmelsen om summarisk fellesoppgjør noe snevrere anvendelsesområde enn det som følger av de underliggende pliktene til å inngi lønnsoppgave, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift.

Høyesterett viste dessuten til at en snevrere tolkning av begrepet «ansatte» i praksis ville forhindre summarisk skatte- og avgiftsoppgjør hvor behovet kanskje er størst, nemlig ved fiktiv fakturering der arbeidstakere eller omfanget av den enkeltes arbeid ikke kan identifiseres.