Brexit og skatt

Skatteetaten har opprettet en egen informasjonsside om skatte- og avgiftsmessige virkninger av Brexit.

Publisert:

Norsk skattelovgivning inneholder mange bestemmelser som gir grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og EØS-stater en gunstigere behandling enn tilsvarende aktiviteter mellom Norge og tredjestater. Disse vil ikke gjelde overfor Storbritannia etter at overgangsperioden utløper 1. januar 2021.

Dette gjelder bl.a. fritaksmetoden for utbytte mottatt fra britiske selskaper og unntak fra kildeskatt for utbytte betalt til selskaper hjemmehørende i Storbritannia.

Skatteetatens informasjonsside

Skatteetaten har opprettet en egen informasjonsside om skatte- og avgiftsmessige virkninger av Brexit. Informasjonssiden er delt opp i følgende hovedtemaer:

  • Generelt om skattemessig behandling av selskap hjemmehørende i EØS og EØS-borgere
  • Personskatt
  • Næringsbeskatning
  • Merverdiavgift
  • Særavgift

Skatteavtale

Norge har også en moderne skatteavtale med Storbritannia, som blant annet hindrer dobbeltbeskatning, og hvor det også gjelder visse ikke-diskrimineringsprinsipper. Denne avtalen påvirkes ikke av brexit, og vil gjelde som vanlig.

Etter skatteavtalen artikkel 10 pkt. 2 er det bl.a. omfattende unntak fra kildeskatt på utbytte som utbetales til et selskap hjemmehørende i den andre staten og som direkte eller indirekte eier minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbyttet.

Utenriksdepartementets informasjonsside

Se også Utenriksdepartementets informasjonsside om Brexit som tar for seg en rekke spørsmål som oppstår i forbindelse med at overgangsperioden utløper. Den er delt opp i temaene:

  • Næringsliv
  • Forbrukere og reisende
  • Studenter, skoleelever og forskere
  • Arbeidsliv og helse- og trygderettigheter
  • Finans, forsikring, toll og skatt
  • Forsvar og sikkerhet
  • Britiske statsborgere i Norge