Det skatterettslige rentebegrepet

Skattedirektoratet har avgitt en prinsipputtalelse om hva slags kostnader som skal regnes som skattyters gjeldsrenter.

Publisert:

Dette har betydning for selskaper som omfattes av rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41 og for selskaper innen rederiskatteordningen, jf. skatteloven § 8-15 fjerde ledd. Rentebegrepet avgrenses mot andre finanskostnader, som i utgangspunktet også er fradragsberettigede, forutsatt at de er pådratt i virksomhet, jf. skatteloven § 6-1 første ledd.

Skattedirektoratet skriver at det skal legges vekt på følgende ved vurderingen av om det foreligger «renter av gjeld» for skatteformål:

  • Om ytelsen til långiver er vederlag for en kredittytelse, herunder ytelser til långiver som skal dekke omkostninger til anskaffelse, opprettholdelse og avvikling av den aktuelle kredittytelsen.
  • Om ytelsen er knyttet til et gjeldsforhold mellom långiver og låntaker som er etablert eller er under etablering.
  • Ytelse til andre enn långiver skal som hovedregel ikke anses som rente med mindre ytelsen har tilknytning til gjeldsforholdet og tilsvarer den høyere renten som ville blitt forlangt om långiver alene påtok seg risikoen ved mislighold av lånet (f.eks. garantiprovisjon).
  • Ytelser til låntakers egne rådgivere i forbindelse med anskaffelse, opprettholdelse og avvikling av et gjeldsforhold anses som hovedregel ikke som skattemessig rente.