Endringer i regnskapsloven

Regjeringen følger opp enkelte av forenklingsforslagene i regnskapslovutredningene. Kravet til årsberetning fjernes for små foretak, samt at kravene til åpningsbalanse oppheves for alle aksjeselskaper. Mange av lovutvalgets forslag er imidlertid ikke fulgt opp i denne omgang og det er uvisst om og når regjeringen kommer tilbake til dette.

Publisert: Regnskap Selskapsrett

I Prop. 160 L (2016-2017) foreslår Finansdepartementet endringer som skal gi forenklinger for de regnskapspliktige. Proposisjonen er første oppfølging av lovutredningene som ble fremmet i juni 2015 og juni 2016 (NOU 2015:10 og NOU 2016:11).

Lovutvalget fremmet forslag om en helt ny regnskapslov. Finansdepartementet følger imidlertid kun opp enkelte av forslagene som ble fremmet i lovutredningene. Formålet med proposisjonen er å redusere de økonomiske og administrative byrdene for regnskapspliktige.

Årsberetning

Departementet følger opp lovutvalgets forslag om å fjerne kravet om å utarbeide årsberetning for små foretak. Det argumenteres for at årsberetningen for små foretak ofte er utarbeidet basert på eksempelberetninger, uten å være tilpasset det foretaket den vedrører.

Den foreslåtte endringen gjelder for alle regnskapspliktige i gruppen små foretak, også aksjeselskaper. Lovutvalget foreslo også at ikke-næringsdrivende i kategori 4 skulle unntas fra kravet uansett størrelse på foretaket. Departementets forslag er dermed noe snevrere, ved at det kun er små foretak i denne kategorien som unntas fra plikten.

Som følge av et direktivkrav medfører forslaget at det må gjøres endringer i noteopplysningene om egne aksjer. For øvrig foreslås det å innføre et notekrav om at det skal gis opplysninger når det er usikkerhet om fortsatt drift.

Åpnings- og mellombalanse

Det foreslås at kravet til åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap, oppheves.

Departementet foreslår også å oppheve aksjelovenes § 2-8 tredje ledd som gjelder kravet til at selskapet ved stiftelse skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital. En opphevelse av § 2-8 tredje ledd medfører ikke endringer i § 2-5 om at selskapet kan dekke stiftelsesutgifter begrenset oppad til aksjeinnskuddet.

Det foreslås at allmennselskaper kan unnlate å utarbeide mellombalanser for fusjon dersom samtlige aksjeeiere som deltar i fusjonen, samtykker til dette.

Regnskapsår

Lovutvalget foreslo at regnskapsåret kunne velges fritt, forutsatt at balansedagen var ved utgangen en av en måned. Departementet følger ikke opp dette forslaget nå. Begrunnelsen for å ikke følge opp forslaget er at fordelene som utvalget trekker fram må vurderes nærmere opp mot kostnadene forbundet med de praktiske innvendingene kontroll-  og statistikkmyndighetene har tatt opp i høringsrunden. Videre forutsetter fritt valg av regnskapsår at det er mulig å levere flere skattemeldinger i løpet av året. Systemer for å håndtere dette er tidligst på plass i 2022.

Departementet uttaler derfor at de vil komme tilbake til dette spørsmålet senere.

Begrenset regnskapsplikt

Forslaget innebærer at små foretak, som er ansvarlig selskap der ingen av deltagerne er juridisk person med begrenset ansvar, eller er enkeltpersonforetak, kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt.

Begrenset regnskapsplikt innebærer at den regnskapspliktige unntas fra plikten til å utarbeide årsregnskap, men i stedet kan sette opp et sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven bygget på skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter og skattemessig måling av eiendeler og forpliktelser, når dette kan anses som god regnskapsskikk.

Det legges opp til at reguleringen av innholdet i den begrensede regnskapsplikten skal skje i regnskapsstandard. Departementet mener det er hensiktsmessig at denne oppgaven overlates til Norsk Regnskapsstiftelse.

Hva skjer videre?

Trolig blir ikke proposisjonen gjenstand for stortingsbehandling før tidligst i slutten av 2017, sannsynligvis i begynnelsen av 2018. Det er for tidlig å si noe om når lovendringene vil gjelde fra.

Hva som skjer med de øvrige delene i lovutredningene er foreløpig uvisst. På grunn av hva som har kommet av innspill i høringsrunden mener departementet at det vil være behov for mer arbeid før det tas stilling til utvalgets forslag om ny lov. Departementet sier videre at de vil komme tilbake med en lovproposisjon som inneholder forslag til lovendringer som sikrer at norsk rett er i overensstemmelse med EØS-regler som svarer til regnskapsdirektivet.