Et statsbudsjett med få nyheter på skatteområdet

Regjeringen følger opp Skatteforliket, men mange varslede skatteendringer er utsatt til senere behandling.

Publisert: Skatt

Skatteforliket følges opp

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 24 til 23 prosent i 2018. Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,24 til 1,33 slik at skattesatsen på aksjeinntekter blir 30,59 prosent.

Skattesatsen på overskudd i finansnæringen holdes på 25 prosent.

Satsene i trinnskatten økes med mellom 0,47 og 0,89. Regjeringen foreslår videre å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd fra 44 til 45 prosent.

Mange forslag på vent

På bakgrunn av alle høringsinnspillene trenger Finansdepartementet mer tid på å vurdere Skattedirektoratets forslag til endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser.

Det samme gjelder Finansdepartementets forslag til utvidelse av rentebegrensningsreglene for selskap. Departementet tar sikte på at nye regler skal tre i kraft fra 2019 og ikke 2018 som forutsatt i høringen.

Også forslag til endringer i hjemmehørendebegrepet for selskaper, forslag til regler som skal motvirke tilpasninger til finansskatten ved fellesregistrering av konsernforetak og forslag om lovfesting av omgåelsesregelen, er utsatt.

Lettelser i formuesskatten og eiendomsskatten

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten til 20 prosent i 2018, i tråd med enigheten om skattereform.

Bunnfradraget i formuesskatten (1,48 millioner kroner) og formuesskattesatsen (0,7 prosent) holdes uendret fra 2017 til 2018.

Regjeringen foreslår flere endringer i eiendomsskattereglene. Blant annet endres reglene for «verk og bruk» slik at maskiner og tilbehør som hovedregel ikke lenger skal kunne ilegges eiendomsskatt. Maksimal eiendomsskattesats i innføringsåret reduseres fra 2 til 1 promille. Tilsvarende kan eiendomsskatten heretter økes med maksimalt 1 promille i året, ikke 2.

Andre forslag til endringer i skattereglene

Ny opsjonsbeskatning for små, nyetablerte selskap

For ansatte i små oppstartselskaper (aksjeselskap som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller færre) skal opsjonsfordel på inntil kr 30 000 først skattlegges som lønnsinntekt ved realisasjon av aksjen.

Fradragsreglene for kost og losji endres.

Regjeringen foreslår at det ikke lenger gis fradrag for kost for pendlere som har mulighet til å kunne oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. I tillegg reduseres de øvrige fradragssatsene for kost med 100 kroner.

Det foreslås videre at fradraget for kost og losji tidsbegrenses til 24 måneder.

Det foreslås ingen endringer i gjeldende regler om at pendlerutgifter som dekkes av arbeidsgiver, er skattefrie.

Forslagene trer i kraft fra 2018, men for eksisterende pendlere fra 1. januar 2020.

Skatteklasse 2 avvikles.

Regjeringen foreslår å oppheve skatteklasse 2 for ektefeller som skattlegges under ett.

Elbiler som firmabil

Elbiler har i dag en særskilt verdsettelsesrabatt i firmabilbeskatningen ved at listeprisen halveres. Denne rabatten oppheves fra 2018.

Skattefritaket for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig avvikles.

Regjeringen foreslår å avvikle skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig. Forslaget innebærer at leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager beskattes. Det foreslås et sjablongfradrag for kostnader, slik at 85 pst. av inntekten som overstiger 10 000 kroner, regnes som skattepliktig inntekt.

Endret beskatning av fondskonto

Departementet foreslår at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond, når forsikringselementet er lite.

Overgangsregelen for aksjesparekonto

Departementet foreslår å forlenge overgangsperioden. Børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefondsandeler kan overføres til aksjonærens aksjesparekonto til kontinuitet ut 2018.

Differensierte satser i arbeidsgiveravgiften for transport og energi gjeninnføres.

Energi- og transportsektorene kan nå gjeninnføres i den generelle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Avskrivning av elvarebiler

Avskrivningssatsen for elvarebiler ervervet fra og med 20. desember 2016 økes til 30 pst. Lovendringen trer ikke i kraft før ETFAs overvåkningsorgan (ESA) har godkjent ordningen som lovlig statsstøtte.

Rentebegrensningsreglene for finansforetak

Departementet foreslår enkelte tilpasninger i reglene om begrensning av rentefradraget i skatteloven § 6-41 som følge av ny finansforetakslov. I tillegg foreslås en endring i avgrensningen av unntaket for finansforetak ved at låneformidlingsforetak ikke lenger skal være unntatt fra rentebegrensningsreglene. Det foreslås også en oppretting av satsen for fremføring av avskårede renter for selskap med deltakerfastsetting.

Begrense tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale

Fra 12. oktober 2017 vil det være begrensninger i adgangen til tapsfradrag på aksjer når utbytte er skattefritt etter skatteavtale med et annet land. Dette er bl.a. aktuelt i skatteavtalen med Singapore.

Konsernbidrag

Etter gjeldende regler må konsernbidrag være skattepliktig inntekt i Norge for mottaker for at giverselskapet skal få fradrag (symmetri). Departementet foreslår at giverselskapet kan få fradrag for konsernbidrag, når et mottakerselskap innenfor EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Motsvarende må selskapet som mottar konsernbidrag, redusere sitt fremførbare underskudd tilsvarende

Opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Departementet foreslår at opplysningsplikten begrenses slik at oppdragsgivere bare skal gi opplysninger om to ledd nedover i kontraktskjeden (oppdragstaker og én underoppdragstaker), og ett ledd oppover (oppdragsgivers oppdragsgiver) i tillegg til opplysninger om hovedoppdragsgiver.

Dagens unntak for oppdrag som utføres på et sted som ikke står under oppdragsgivers kontroll foreslås opphevet, og grensen for unntak fra opplysningsplikten for små oppdrag, foreslås hevet fra 10 000 kroner til 20 000 kroner.

Departementet foreslår videre å begrense opplysningsplikten om utenlandske arbeidstakere til bare å gjelde egne arbeidstakere.

Endelig foreslår departementet å oppheve regelen om at oppdragsgivere ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten, kan bli ansvarlig for oppdragstakers forfalte skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og forskuddstrekk.

Modernisering og effektivisering av Skatteetaten

Budsjettforslaget legger til rette for fortsatt modernisering og effektivisering av Skatteetaten. Samlingen av skatte- og avgiftsforvaltningen bedrer innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. I årene 2018–2021 skal det utvikles en ny digitalisert skattemelding – SIRIUS. SIRIUS forventes blant annet å redusere næringslivets tidsbruk til rapportering betydelig, gjøre det enklere for lønnstakere og pensjonister å rapportere og vil være arbeids- og utgiftsbesparende for Skatteetaten.