Finanstilsynets rapport om klimaendringer og rapportering

Finanstilsynet har utgitt en god og nyttig rapport om hvordan klimaendringer utgjør en betydelig risiko for foretak, markeder og samfunnet. Rapportene omhandler både den finansielle rapporteringen for 2021 og hva selskapene bør forberede seg på.

Publisert:

Vurdering av eiendeler / strandede eiendeler

Finanstilsynet merker seg at flere av foretakene oppgir at de verken har eller anser at de kan få strandede eiendeler. Strandede eiendeler er eiendeler som har redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av endringer i eksterne rammebetingelser.

Informasjon om vurderingene som ligger til grunn for kvantifiseringen av klimarisiko, og om verdien av eiendelene påvirkes eller ikke, er nødvendig for at brukerne skal kunne gjøre sine vurderinger av fremtidig lønnsomhet. Det er svært begrenset med informasjon som gis i foretakenes årsrapporter. Finanstilsynet legger til grunn at foretakene vil sørge for rapportering av nødvendig informasjon i fremtidige rapporteringer. Foretakene bør innarbeide klimarisiko i sine verdsettelsesmodeller.

Direktivet om rapportering av bærekraft (CSRD)

Plikten til å rapportere bærekraftsinformasjon slik den er omtalt i CSRD, er utvidet til å gjelde alle foretak over en viss størrelse uavhengig av om de er noterte eller unoterte. Plikten gjelder store foretak definert etter EUs kriterier for vurdering av foretaksstørrelse gitt i artikkel 3 i regnskapsdirektivet. I tillegg er alle noterte små og mellomstore foretak omfattet av kravene i direktivet.

EU-Kommisjonens forslag til direktiv er nå til behandling i EU-Parlamentet og Rådet. Norsk ikrafttredelse er ikke bestemt, men er muligens i 2023. Det er uansett tid for å starte forberedelsene.

Nye rapporteringskrav som følger av øvrig regelverk

To EU-forordninger påvirker selskapsrapporteringen. Offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen vil bli gjennomført i en lov om opplysninger om bærekraft. Lovproposisjonen er til behandling i Stortinget, Finanskomiteen har avgitt innstilling og vedtak skjer før jul. Tidspunkt for ikrafttredelse er ikke klart. Revisorforeningen kommer tilbake med mer informasjon når vedtak har skjedd.

Det er interessant å konstatere at komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen må sørge for at det finnes et tydelig ansvar for å sjekke at tallene bedriftene melder inn faktisk kan regnes som grønne. Dette medlem imøteser at regjeringen melder tilbake til Stortinget i løpet av 2022 med en tydelig ansvarsfordeling for å revidere metoden selskapene bruker til å rapportere inn tall i EUs grønne taksonomi.

Artikkel 8 i taksonomien

Taksonomiforordningen artikkel 8 omfatter foretak som etter regnskapsdirektivet skal rapportere ikke-finansiell informasjon. Disse foretakene skal inkludere informasjon i sin periodiske rapportering om hvordan, og i hvilket omfang, deres virksomhet knytter seg til bærekraftige økonomiske aktiviteter slik de er definert i taksonomien. Hvilken informasjon som skal offentliggjøres og hvordan den skal presenteres, avhenger av om foretaket er et finansforetak eller et ikke-finansielt foretak. Kravene til revisjon og digitalisering av rapporteringen som er foreslått i CSRD, er også foreslått å gjelde for rapporteringen foretakene skal gjøre etter artikkel 8 i taksonomiforordningen.

Kravene innføres trinnvis, og i første omgang skal foretakene rapportere nøkkeltall som viser hvor stor andel av virksomheten som knytter seg til aktiviteter som er dekket av taksonomiforordningen, det vil si som inngår i én eller flere av sektorene hvor det er gitt kriterier for grønn aktivitet. I neste trinn skal foretakene rapportere nøkkeltall som viser hvor stor andel av virksomheten som knytter seg til aktiviteter som tilfredsstiller kriteriene for grønn aktivitet i tråd med taksonomiforordningen.

Videre studier

Temarapporten er meget nyttig lesning og interessant utover noterte foretak.