Flere BFU om fusjon og fisjon

Skattedirektoratet har avgitt flere interessante bindende forhåndsuttalelser om fusjon og fisjon i 2014

Publisert:

BFU 8/14 

Det var planlagt fisjon av V AS med overføring av Virksomheten til et nystiftet selskap og etterfølgende salg av aksjene i dette selskapet. Eierne var i forhandlinger med en aktør om overdragelse av virksomheten i V AS, men hadde ikke inngått kjøpsavtale. Skattedirektoratet kom til at skattefri fisjon som mellomledd i foreliggende sak, ligger innenfor de formål og tilpasningsmuligheter fisjonsreglene åpner for. Skattedirektoratet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å anvende regelen om ulovfestet gjennomskjæring. 

Det ble i begrunnelsen bl.a. lagt vekt på Høyesteretts uttalelser i Conoco Philips-dommen (Rt. 2014/227)

BFU 15/14

Et internasjonalt konsern ønsket å gjennomføre en fusjon av et morselskap (Mor) og et datterselskap (Datter) som begge var hjemmehørende i Norge. En fusjon ville bl.a. være gunstig fra et skattemessig perspektiv pga. de nye reglene i skatteloven § 6-41. De nye reglene ville i utgangspunktet medføre avskjæring av fradrag for rentekostnader på Mors gjeld til nærstående selskaper i utlandet. Etter fusjonen ville Mor få økte skattemessige avskrivninger og dermed øke rentefradraget sitt. Direktoratet kom etter en konkret vurdering til at det ikke var grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.

Det ble også lagt vekt på at departementet var kjent med muligheten for en tilpasning gjennom fusjon ved innføring av de nye rentebegrensningsreglene. I lys av Finansdepartementets uttalelser i forarbeidene og Høyesteretts uttalelser i Conoco-Phillips-dommen mente direktoratet at en slik tilpasning gjennom fusjon av Datter inn i Mor, hvilket øker rentefradraget i Mor i 2014, ligger innenfor de aksepterte tilpasningsmuligheter. 

BFU 19/14

Det var reist spørsmål om to aksjeselskap kunne fusjoneres inn i et nystiftet selskap, mot utstedelse av kun én vederlagsaksje, uten at kapitalforhøyelsen i det nystiftede selskapet bygget på bytteforholdet mellom de to innfusjonerte selskapene. Direktoratet kom etter en konkret vurdering til at dette ikke var i strid med prinsippet om skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-7. 

BFU 24/14

Et norsk selskap NN AS skulle ved fisjonfusjon overta aksjer fra et søsterselskap Søster AS, i det utenlandske selskapet Utland Ltd. Spørsmålet var om eierkontinuiteten ved fisjonen også gjaldt ved beregning av kravet om å ha eid sammenhengende de to siste årene "minst 10 prosent av kapitalen og hatt minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen", jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b. 

Direktoratet la til grunn at NN AS ved fisjonfusjonen overtok ervervstidspunktene for aksjene i Utland Ltd, og at dette skulle legges til grunn ved beregningen av to-årskravet i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b. Direktoratet fant ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.

BFU 27/14

To skattytere, som hver eide 50 % av aksjene i et gründerselskap, ønsket å legge selskapet inn i en holdingstruktur. Gründerselskapet skulle ved en konsernfusjon innfusjoneres i et datterselskap i et nystiftet mor-datter konsern.Vederlagsaksjene skulle utstedes av morselskapet. Konsernfusjonen skulle gjennomføres etter Kapitalutvidelsesmodellen, dvs. uten å etablere fordring mellom vederlagsutstedende morselskap og dennes datterselskap. 

Skattedirektoratet konkluderte med at en slik fusjon ikke kunne gjennomføres med skatterettslig kontinuitet etter sktl § 11-1 flg.