Fri kost for utenlandske pendlere

De norske satsene for verdsettelse av fri kost for polske arbeidstakere skal benyttes selv om kostnadsnivået i Polen er vesentlig lavere enn i Norge, fastslår Høyesterett.

Publisert:

To polske selskaper drev med utleie av polske arbeidstakere til norske selskap. Arbeidstakerne pendlet til Norge og mottok fri kost fra arbeidsgiverne. De polske arbeidstakerne var skattepliktige til Norge for arbeidsinntekten og verdien av fri kost fra arbeidsgiver.

Saken gjelder den skattemessige verdsettelsen av fordelen for fri kost. Den skattepliktige fordelen ble beregnet ut fra satsen for fri kost, som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. De to polske selskapene og arbeidstakerne gjorde gjeldende at spart kost i hjemmet skulle verdsettes ut fra polsk kostnadsnivå, ikke Skattedirektoratets satser.

Saken gjaldt både arbeidsgiveravgift for selskapene og skattepliktig inntekt for arbeidstakerne.

Høyesterett konkluderte med at satsen ikke skulle fravikes. Høyesterett mente det følger klart av skattelovens § 5-12 tredje ledd og skattelovforskriften at verdsettelsen av fri kost for pendlere er den samme uavhengig av hvor vedkommende pendler fra. Det er ikke grunnlag for innskrenkende fortolkning av skatteloven § 5-12 tredje ledd, mente Høyesterett.