Høyesterett om fradrag tap på fordringer

Høyesterett har avsagt to dommer der spørsmålet var om en långiver kunne kreve fradrag for tap på fordringer på et underliggende selskap.

Publisert: Skatt

Den ene saken (Thingaard AS) ble avgjort i favør av skattyter, mens den andre (Raise International AS) ble avgjort i favør av staten.

Thingaard AS

En investor som hadde drevet virksomhet som personlig firma i form av oppkjøp og utvikling av bedrifter, etablerte i 2000 selskapet Thingaard AS. Det vedtektsbestemte formålet var det samme som i det personlige firmaet og alle aktiva i form av eiendeler i andre selskaper solgt til selskapet.

Sammen med andre investorer kjøpte Thingaard opp alle aksjene i selskapet Peterson AS i 2006 via et underliggende selskap. Det ble behov for ytterligere kapital i Peterson-gruppen og aksjonærene måtte skyte inn et ansvarlig lån. Thingaards andel var på om lag 7,4 millioner kroner. Peterson-gruppen fikk imidlertid problemer ved finanskrisen i 2008. Det ansvarlige lånet gikk tapt og Thingaard trakk seg ut fra eiersiden

Skatteetaten mente Thingaards investeringer i aksjer og utlån måtte anses som passiv kapitalforvaltning og at det derfor ikke kunne gis fradrag for tapet som tap i virksomhet.

Tingretten dømte i medhold av staten, mens Thingaard AS vant i lagmannsretten.

Høyesterett

Høyesterett (dissens 3-2) kom til at Thingaard skulle gis medhold.

Den personlige investoren i Thingaard hadde utført betydelig aktivitet i Peterson-gruppen. Høyesterett mente at dette var aktivitet av samme art som han tidligere hadde drevet i sin personlige utviklingsvirksomhet. Det er karakteristisk for utviklingsselskaper å ikke ta vederlag for de tjenestene det utfører i investeringsobjektet, men å ta ut fortjenesten i form av utbytte eller gevinst. Det var først etter at fordringen var tapt at Thingaard begynte å fakturere Peterson-gruppen for tjenester.

Under henvisning til Solér-dommen (Rt. 2015 side 628) mente Høyesterett at det her var utøvet aktivt eierskap og utvikling utover det som følger av posisjonen som eier (styreaktivitet) og at dette var virksomhet. Høyesterett kom videre til at investeringen og det ansvarlige lån sammen med investorens aktivitet må ses som en integrert økonomisk virksomhet og at det dermed var tilstrekkelig nær tilknytning mellom virksomheten og tapet på fordringen.

To dommere dissenterte da de mente at investorens aktivitet ikke kunne tilordnes Thingaard som ledd i en utviklingsvirksomhet. Denne aktiviteten var en konsulentvirksomhet som var atskilt fra investeringene Thingaard hadde gjort i Peterson-gruppen.

Raise International AS

RaiseGruppen AS (tidligere NikitaGruppen AS) etablerte gjennom datterselskapet Raise International AS virksomhet i Storbritannia i perioden 2004-2006. Virksomheten ble, utover egenkapital, finansiert ved lån fra Raise Inernational AS.  

Satsingen i Storbritannia gikk dårlig. Lånebeløpet ble ansett tapt og selskapet krevde fradrag for tap på fordring med om lag 25,8 millioner kroner i 2008. Fradrag ble nektet da skattemyndighetene mente at Raise International AS ikke drev virksomhet.

Raise International AS fikk imidlertid medhold i både tingretten og lagmannsretten.

Høyesterett

I motsetning til de tidligere rettsinstanser kom Høyesterett (enstemmig) til at selskapet ikke kunne anses å drive virksomhet, og at vilkårene for skattefradrag dermed ikke var oppfylt.

Det var lagt ned betydelig arbeid knyttet til utenlandssatsingen. Spørsmålet var imidlertid om dette arbeidet var utført for Raise International AS.

Høyesterett viste til at selskapet ikke ble belastet for noen kostnader knyttet til de personene i konsernet som arbeidet med utenlandssatsingen. Selskapet ble heller ikke belastet for administrasjonskostnader. Høyesterett kom dermed til at utenlandssatsingen ikke ble drevet for Raise International AS sin regning. Selskapet hadde ingen aktivitet utover plassering og formidling av kapital (utlån), mente retten. Selskapet oppfylte derfor ikke vilkåret i skatteloven § 6-2 annet ledd om at tapet må være lidt i virksomhet.