Ikke fradrag for bonusutbetaling til ansatte i datterselskap

Lagmannsretten kom til at et morselskap ikke hadde rett til fradrag for bonuskostnader på ca. 25,7 millioner kroner til fire ansatte i et datterselskap.

Publisert: Skatt

Lagmannsretten (Eidsivating) mente det ikke var tilstrekkelig nær tilknytning mellom bonuskostnadene og inntektene i morselskapet.

Saksforholdet

Saken gjaldt et morselskap som bl.a. eide 91 % av aksjene i et entreprenørselskap. Entreprenørselskapet ble solgt for om lag 169 millioner.

Et ledd i salgsavtalen var at fire nøkkelpersoner skulle få en bonus fra morselskapet forutsatt at de fortsatte å arbeide i selskapet i minst tre år. Bakgrunnen for bonusen var at nøkkelpersonene tidligere hadde blitt lovet å få erverve aksjer i entreprenørselskapet til bokført verdi.

Morselskapet krevde fradrag for bonusutbetalingen. Skattekontoret mente imidlertid at bonusutbetalingen ikke var fradragsberettiget da de måtte inngå i gevinstberegningen ved salg av aksjene i selskapet i fritaksmetoden. Tingretten avgjorde saken i favør av staten, men ut fra at kostnadene til bonusutbetalingene ikke hadde tilstrekkelig nær sammenheng med inntektene i morselskapet.

Lagmannsretten

Også lagmannsretten kom til at morselskapet ikke kunne kreve fradrag for bonusutbetalingen da det ikke var tilstrekkelig nær og umiddelbar tilknytning mellom bonuskostnadene og inntektene i morselskapet. Nøkkelpersonene var ansatt i og fikk lønn fra datterselskapet. Hvert selskap skal bedømmes for seg og det er ikke grunnlag for noen integrert beskatning av selskapsaksjonær og underliggende selskap ved spørsmål om fradragsrett. Et konsernselskap har ikke rett til skattemessig fradrag for bonus- og lønnskostnader utbetalt til ansatte i et annet konsernselskap.

Forholdet til Kverva-dommen

Kverva-saken gjaldt spørsmål om Kverva AS hadde krav på fradrag for et tilskudd på 50 millioner kroner til oppføring av en offentlig skole i kombinasjon med et kulturhus i Frøya kommune. Høyesterett kom til at tilknytningskravet var oppfylt da tilskuddet ble ansett som en «investering i fremtidige inntekter og vekstmuligheter».

Lagmannsretten mente imidlertid at det var vesentlige forskjeller mellom saksforholdet og formålet med tilskuddet i Kverva-saken og bonusutbetalingene i denne saken. Tilskuddet fra Kverva til skolen kom alle Kverva-konsernets virksomheter i distriktet til gode og ikke bare hovedselskapet Sal Mar ASA. Kverva eide dessuten bare 53,4 prosent i SalMar. Det sentrale spørsmålet i Kverva-saken var dessuten om tilskuddet hadde tilstrekkelig tilknytning til fremtidig inntektsskapning for Kverva, eller om tilskuddet hadde mer preg av å ivareta samfunnsmessige interesser.

Lagmannsretten mente at Kverva-dommen ikke åpner for en utvidet adgang til fritt å allokere inntekter og utgifter innad i konsern.