Ikke fradrag for tap ved ettergivelse av fordring

Scancem International DA fikk ikke fradrag for tap ved ettergivelse av kundefordringer på 158 millioner kroner på et datterselskap der de eide 75 % av aksjene da Høyesterett mente at tapet ikke var endelig konstatert

Publisert:

Saksforholdet

I juli 2000 kjøpte Scancem 75 prosent av aksjene i et gabonsk selskap. Selger var staten Gabon, som beholdt de resterende 25 prosent av aksjene. Datterselskapet gikk med betydelig underskudd, men fram til våren 2006 fikk Scancem stort sett løpende betaling for varer og tjenester de hadde solgt på kreditt.

Det ble gjort forsøk på å refinansiere selskapet, men staten Gabon ville ikke bidra med ny kapital, og godtok heller ikke å få utvannet sin posisjon som 25 prosent aksjonær. Egenkapitalen i datterselskapet var tapt og det var på det rene at ettergivelsen var nødvendig for at selskapet ikke måtte avvikles etter reglene i Gabon, der datterselskapet var hjemmehørende. For at datterselskapet skulle få en tilstrekkelig egenkapital til at selskapets virksomhet kunne drives videre, ble løsningen at Scancem ved årsskiftet 2007–2008 formelt etterga 62 prosent av sine fordringer på Cimgabon, ca 158 millioner kroner.

Scancem krevde fradrag for beløpet i selvangivelsene for 2007 og 2008. Sentralskattekontoret for storbedrifter innrømmet imidlertid ikke tapsfradrag for noen av årene under henvisning til at tap ikke var endelig konstatert.

Skatteklagenemdas vedtak om ikke å gi fradrag ble fastholdt av både tingretten, lagmannsretten og Høyesterett.

Høyesteretts begrunnelse

Et vilkår for å kreve fradrag for tap ved ettergivelse av fordring er at tapet er endelig konstatert. I utgangspunktet vil tapet være endelig konstatert når fordringen er endelig og irreversibelt ettergitt. Der det foreligger interessefellesskap mellom debitor og kreditor, kan imidlertid dette komme i en annen stilling.

Flertallet (fire dommere) la til grunn at ettergivelsen skjedde for å sette selskapet i stand til å drive videre, noe som ble ansett å være i konsernets interesse. For at tapsfradrag skal kunne kreves, må det være helt på det rene at fordringen ikke vil bli oppfylt, og i konsernforhold må det ved den vurderingen trekkes inn om kreditor i egenskap av aksjonær vil kunne få igjen det selskapet gir avkall på som kreditor. Foreligger en realistisk mulighet for det, vil det ikke være et endelig konstatert tap, men kun en tapsrisiko. 

Flertallet la altså til grunn at den rettstilstand som fremkommer gjennom tre Høyesterettsdommer fra 1990-tallet, fortsatt gjelder, selv om skattelovgivningen senere er endret. Dommene etablerer en streng norm.

Mindretallet

Mindretallet (én dommer) mente at rettstilstanden er endret siden dommene fra 1990-tallet ble avsagt. Tap på fordring overfor et datterselskap må kunne fradragsføres dersom fordringen er reelt uerholdelig på ettergivelsestidspunktet, ettergivelsen er irreversibel og fordringen ikke ved ettergivelsen er blitt konvertert til tilsvarende verdier i aksjer. Senere verdistigning på aksjene kan ikke trekkes inn ved vurderingen av om tapet på det ettergitte beløpet er endelig. En eventuell senere verdistigning på aksjene er knyttet til eierskapet til aksjene, og ikke fordringsettergivelsen.