Finanskomiteen følger opp regnskapslovforslaget

Finanskomiteens innstilling om endringer i regnskapsloven mv. er lik departementets forslag i Prop. 160 L (2016 – 2017). Det forventes at endringene trer i kraft fra 1. januar 2018.

Publisert: Regnskap

Den 28. november 2017 avga Finanskomiteen sin innstilling om endringer i regnskapsloven mv. Innstillingen har sin bakgrunn i Prop. 160L (2016- 2017) hvor Finansdepartementet følger opp enkelte av forenklingsforslagene i regnskapslovutredningene (NOU 2015: 10 og NOU 2016: 11). Revisorforeningen ga innspill til Finanskomiteen i forbindelse med arbeidet med innstillingen, men ingen av våre innspill ble tatt til følge. Våre innspill kan leses her.

Som forventet er Finanskomiteens innstillingen identisk med departementets forslag i proposisjonen. 

Begrenset regnskapsplikt

Begrenset regnskapsplikt innføres som et alternativ til regnskapslovens alminnelige bestemmelser.

Begrenset regnskapsplikt innebærer at den regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper, som oppfyller vilkårene for «små foretak», kan utarbeide et årsregnskap basert på skatterapporteringen med tilpassede noteopplysninger. Et årsregnskap utarbeidet etter regelen om begrenset regnskapsplikt vil bygge på skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter og skattemessig måling av eiendeler og forpliktelser.

Det er samtidig et vilkår for å utarbeide et årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt at det «anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige». Antall foretak som potensielt kan benytte bestemmelsen er begrenset.

Etter vår oppfatning er det flere forhold som må avklares før det kan utarbeides et årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt. Vi mener derfor at begrenset regnskapsplikt foreløpig har et begrenset materielt innhold.

I proposisjonen uttaler Finansdepartementet at det skal gis noteopplysning om skattefrie inntekter og ikke-fradragsberettigede kostnader. I tillegg mener departementet at det minst skal gis opplysninger om salgsinntekter, balansesum, antall årsverk, at regnskapet er utarbeidet i samsvar med regelen om begrenset regnskapsplikt og at det skal gis opplysninger om usikkerhet om fortsatt drift. Det er imidlertid ikke foreslått bestemmelser i regnskapsloven som regulerer dette, og noen regnskapsstandard er ikke utarbeidet.

Årsberetning

Kravet om å utarbeide årsberetning for små foretak oppheves. Endringen vil gjelde for alle regnskapspliktige som oppfyller vilkårene for av «små foretak».

Som følge av endringen innføres det et notekrav om at det skal gis opplysninger når det er usikkerhet om fortsatt drift. Vi legger til grunn at det er vesentlig usikkerhet om fortsatt drift som skal omtales i note. Endringen fører også med seg et utvidet notekravet om egne aksjer sammenlignet med gjeldende regnskapslov § 7-42 fjerde ledd (se Prop. 160 L (2016-2017) punkt 4.2).  

Åpnings- og mellombalanse

Aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-8 oppheves. Dette innebærer at det ikke lenger er kravet om å utarbeide åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap.

Videre kan allmennselskaper unnlate å utarbeide mellombalanser for fusjon dersom samtlige aksjeeiere som deltar i fusjonen samtykker i dette. Øvrige bestemmelser om mellombalanse i aksjeloven og allmennaksjeloven endres ikke.

Fjerning av kravet til åpningsbalanse medfører konsekvensjusteringer i aksjelovene. Blant annet endres aksjeloven § 7-6 om fravalg av revisjon. I gjeldende bestemmelse legges åpningsbalansen til grunn dersom selskapet ikke har avlagt sitt første årsregnskap. I endret § 7-6 i aksjeloven legges det i stedet opp til at terskelverdiene for aksjeinnskuddet i forbindelse med stiftelsen skal fastsettes i forskrift. Foreløpig foreligger ikke forskriften. Det er ingen indikasjoner i proposisjonen på at terskelverdien på 20 millioner kroner blir endret, men dette er foreløpig ikke avklart. Terskelverdien på ti ansatte følger fremdeles av lovteksten i aksjeloven.

Valg av regnskapsår

Gjeldende bestemmelser om valg av regnskapsår endres ikke. Flertallet i Finanskomiteen mener det er usikkert om nytten er større enn kostnadene for staten og virksomhetene, at det er behov for å gjøre en nærmere vurdering av høringssvarene særlig når det gjelder kontroll- og statistikkmyndighetenes innvendinger, og at nødvendig systemstøtte for en slik endring ikke vil være på plass før tidligst i 2022.

Departementet har uttalt at de vil komme tilbake til spørsmålet ved en senere anledning.

Veien videre?

Stortingsbehandlingen er berammet til 5. desember 2017 og det uttales i innstillingen at endringene trer i kraft fra 1. januar 2018. Ikrafttredelsesen fastsettes når lovendringene sanksjoneres i Statsråd - trolig medio desember. Vi regner med at det der vil fremgå hvilket regnskapsår endringene gjelder fra. Vi antar at årsberetningen for små foretak bortfaller for regnskap som avlegges pr 31. desember 2017.