Nasjonal risikovurdering hvitvasking og terrorfinansiering 2020

Økokrim og PST har utarbeidet en ny nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering som avløser den forrige fra 2018. Risikoen for at næringsvirksomhet skal bli brukt til hvitvasking av midler vurderes å være høy. Risikoen for at eiendomsmarkedet skal bli brukt til hvitvasking av midler vurderes å være betydelig.

Publisert:

Revisorer må ha god kjennskap til Nasjonal risikovurdering

Hvitvaskingsansvarlige og oppdragsansvarlige i revisjonsforetakene må ha god kjennskap til den nasjonale risikovurderingen. Dette bidrar til en slik forståelse av kriminalitetsbildet og hvitvaskingsmetoder som er nødvendig for å gjøre egne gode risikovurderinger.

Finanstilsynet forventer at alle rapporteringspliktige som et minimum benytter gjeldende Nasjonal risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering samt Finanstilsynets risikovurdering som kilder i sine risikovurderinger (det generelle hvitvaskingsrundskrivet pkt 2.2.5).

Forhold som fremheves i Nasjonal risikovurdering 2020

Attraktivt land for plassering av verdier. Som et land med stor grad av økonomisk og politisk stabilitet vil Norge forbli et attraktivt land å plassere verdier for utenlandske aktører. Også midler av ulovlig opprinnelse kan forventes å bli kanalisert til Norge.

Omfanget av hvitvasking i Norge. Omfanget av utbytte som hvitvaskes i Norge hvert år er ikke kjent, men det genereres årlig store summer fra kriminalitet i Norge. Det føres også store summer fra kriminell virksomhet i utlandet inn til Norge.

Olje- og gass. Flere norske selskaper opererer i land med høy korrupsjonsrisiko.
Norske selskaper står også i fare for å pådra seg ansvar for bestikkelser eller korrupte aktiviteter begått av partnere eller tredjeparter som opptrer på deres vegne. 

Petroleumsnæringen i Norge er også interessant for utenlandske investorer. Reelt eierskap kan skjules i nominee-kontoer, gjerne fra banker i Sveits eller Luxembourg, med lite innsyn. Dette gjør det vanskelig å få oversikt over pengestrømmer og å avsløre skatteunndragelser, innsidehandel og hvitvasking.

Fiskeri og havbruk. Fiskerisektoren er sårbar for flere typer kriminalitet. Ved eksport av fisk kan fiktiv fakturering, feilaktig prising og bruk av uriktige dokumenter legge grunnlaget for å kamuflere grov økonomisk kriminalitet, herunder skattesvik, regnskapsovertredelser og bedrageri, i tillegg til overfiske. Store deler av norsk eksport av sjømat går også til land som har strukturelle korrupsjonsproblemer.

Eiendomsutvikling, bygg og anlegg. Eiendomsmarkedet er et kapitalintensivt marked der store beløp flyttes. Det er derfor egnet for hvitvasking av utbytte fra kriminalitet.

Næringene er sårbare for særlig a-krimaktører, som blant annet kutter lønnskostnader og/eller unnlater å betale lovpålagte skatter og avgifter for å vinne anbud.

Aktører innen arbeidslivskriminalitet. Kostnadsbesparelser i form av underbetaling, svart arbeid og manglende HMS-tiltak, samt bedrageri av det offentlige, genererer utbyttet i arbeidslivskriminalitet. Det er altså statens inntektstap og arbeidstakeres opparbeidede rettigheter som utgjør a-krimaktørers profitt. Utbyttet kan både genereres og hvitvaskes ved misbruk av systemer og mekanismer i arbeidslivet, blant annet ved bruk av fiktiv fakturering.

Det er meget sannsynlig at særlig aktører innen arbeidslivskriminalitet vil benytte både fiktiv fakturering og omsetning som holdes utenfor regnskapet for å unndra merverdiavgift.

Korrupsjon. Det er meget sannsynlig at korrupsjon i lokalforvaltningen, særlig rettet mot utbyggingsprosjekter og anskaffelser, vil fortsette å være en trussel. Det er sannsynlig at norske virksomheter som eksporterer varer til korrupsjonsutsatte land, eller etablerer seg i utlandet, vil bli involvert i korrupsjon i utlandet. Det er meget sannsynlig at utbyttet fra korrupsjon vil fortsette å være betydelig.

Matkriminalitet. Det er meget sannsynlig at økt globalisering vil føre til økt trussel for matsvindel og feilmerking av produkter. Det er også meget sannsynlig at feilaktig merking vil generere store summer i utbytte for aktørene som setter denne typen kriminalitet i system.

Konkurskriminalitet, ulovlig avfallshåndtering og marin forsøpling, er andre kriminalitetsområder innenfor næringsvirksomhet som antas å generere betydelig utbytte til aktørene.

Hvitvaskingsmetoder

Kriminelle aktører benytter ulike metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet. Nasjonal risikovurderingen peker på at kriminelle aktører i forbindelse med hvitvasking av midler benytter

  • kryptovaluta
  • nye betalingstjenester
  • utenlandske spillselskaper for å hvitvaske utbytte
  • Norge som transittland
  • plasseringer av utbytte i utlandet og fører kontanter ut av landet
  • grensekryssende handel til å hvitvaske utbytte
  • næringsvirksomhet for å hvitvaske utbytte
  • eiendomsmarkedet for å hvitvaske utbytte
  • verdigjenstander for å hvitvaske utbytte
  • muldyr for å overføre utbytte (de som mottar penger fra én person og overfører dem videre til en annen, enten digitalt eller som kontanter) 
  • advokaters klientkonto for å kamuflere utbytte og hvitvaske midler