NOU ny regnskapsførerlov

Revisor- og regnskapsførerlovutvalget overleverte 1. juni sin utredning om ny regnskapsførerlov til Finansdepartementet. Utvalgets lovforslag i NOU 2018: 9 skal sikre at de næringsdrivende, særlig i små og mellomstore foretak, har tilgang på kompetente samarbeidspartnere i utførelsen av sine regnskapsplikter etter bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen.

Publisert:

Kvalifikasjoner

Utvalgets foreslår i det vesentlige å videreføre de gjeldende kravene til utdanning og praksis for å få godkjenning som regnskapsfører. Utvalget mener at den teknologiske utviklingen i regnskapssystemer mv. og utviklingen i næringslivet samlet sett stiller økte krav til regnskapsførers kompetanse. Utvalget foreslår likevel ikke å øke lovens minstekrav til utdanningen. Kostnadene ved det kan bli store, og utvalget vurderer at en relevant utdanning på bachelornivå fortsatt vil gi et tilstrekkelig teoretisk grunnlag for å ta ansvar for regnskapsføringen i de fleste foretak.

Utvalget går imidlertid inn for å øke kravet til relevant praksis for søkere med bachelorgrad fra dagens to år til tre år. For søkere med mastergrad skal kravet fortsatt være to års praksis. Utvalget mener en slik differensiert løsning vil bidra til å imøtekomme kompetansebehovet. Et mindretall i utvalget mener at kravet fortsatt bør være to års praksis for alle som søker om autorisasjon.
Utvalget foreslår å videreføre at kravene til utdanning og praksis for å få revisorgodkjenning skal gi grunnlag for autorisasjon som regnskapsfører.

Innholdet i utdanningen

Minstekravet til utdanning skal fortsatt være en bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, med krav til et minste antall studiepoeng innenfor emner som underbygger yrkesutøvelsen. I dag er slike krav fastsatt i anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon - profilering regnskapsfører. Etter forslaget skal dette lovfestes. Vilkårene blir noe mer fleksible enn i planen. Autorisasjon skal også gis på grunnlag av en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon eller en annen lignende mastergrad.

Vilkår om å være skikket

Utvalget foreslår å stramme noe inn på vilkårene om å være skikket. Det foreslås en ny bestemmelse om at godkjenning ikke skal gis til personer som har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte. Samtidig presiseres forhold som det skal tas særlig hensyn til ved denne vurderingen.

Etterutdanning

Utvalget anser at etterutdanningen bør gi mulighet for spesialisering og fordypning samtidig som at alle regnskapsførere må oppdatere sin generelle kompetanse. De gjeldende kravene til timetall i enkeltfag virker begrensende. Det samme gjelder vektleggingen av etterutdanning i form av kurs med tradisjonell forelesning. Utvalget går derfor inn for mer fleksible krav til innholdet i og formen på etterutdanningen. Utvalget mener at det gjeldende minstekravet på 77 timer etterutdanning over tre år fortsatt er et passende nivå, men foreslår at timetallet rundes opp til 80 timer.

Organisering og ledelse

Utvalget går inn for at reglene om utøvelsen av virksomheten i større grad rettes inn mot regnskapsforetakene. Det passer bedre med hvordan regnskapsførervirksomhet drives i praksis. Utvalget foreslår overordnede bestemmelser i loven om organisering av virksomheten i regnskapsforetak, inkludert krav om forsvarlig kvalitetsstyring og tilgang på tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utføre regnskapsoppdragene. Det foreslås videre at også enkeltpersonforetakene underlegges risikostyringsforskriften.

Det gjeldende kravet om at daglig leder i et regnskapsselskap skal ha autorisasjon som regnskapsfører oppheves. Etter forslaget skal imidlertid den som utøver den daglige ledelsen oppfylle vilkår om å være skikket. I tillegg foreslås det at en autorisert regnskapsfører skal ha et særlig ansvar for kvalitetsstyringen.

God regnskapsføringsskikk

Utvalget mener at det fortsatt er behov for et krav i loven om å utføre oppdraget i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Utvalget har ikke fått indikasjoner på at denne løsningen ikke har fungert godt. Utvalget mener at regnskapsførerloven fortsatt i stor grad bør overlate detaljregulering av oppdragsutførelsen til god regnskapsføringsskikk.

For at regnskapsfører skal være i stand til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, må regnskapsfører ta stilling til om den informasjonen og dokumentasjonen som danner grunnlaget for regnskapsføringen er av tilfredsstillende kvalitet. Utvalget anser at overordnede krav som skal ivareta dette bør fremgå av loven. Utvalget foreslår lovkrav om at regnskapsfører skal vurdere de interne rutinene hos oppdragsgiver som er sentrale for utføring av regnskapsoppdraget. Hvis regnskapsfører avdekker brudd på lovfastsatte regnskapsplikter, skal bruddene tas opp med oppdragsgiver. Vesentlige brudd skal tas opp skriftlig.

Oppdragsansvarlig regnskapsfører

Det tydeliggjøres i lovforslaget at plikten til å utpeke en statsautorisert regnskapsfører som ansvarlig for hvert regnskapsoppdrag, ligger hos regnskapsforetaket. Den som utpekes må ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å utføre oppdraget. Den oppdragsansvarlige skal sørge for at kravene til oppdragsutførelsen mv. blir overholdt. Det foreslås også at en annen statsautorisert regnskapsfører enn innehaveren kan utpekes som oppdragsansvarlig i et enkeltpersonforetak.

Oppdragsavtalen

Etter utvalgets oppfatning er det viktig at det er tydelig for regnskapsføreren og oppdragsgiveren hvilke lovregulerte oppgaver som regnskapsføreren har påtatt seg å utføre for oppdragsgiveren. Dette avgjøres av oppdragsavtalen. Utvalget foreslår derfor å videreføre at et regnskapsforetak skal opprette skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiveren for hvert regnskapsoppdrag, som spesifiserer de oppgavene som skal utføres. Det foreslås å forenkle begrepsbruken ved at oppdrag som gjelder regnskapsføring kalles «regnskapsoppdrag».

Regnskapsførers dokumentasjon

Utvalget foreslår at regnskapsforetakene skal oppbevare sin oppdragsdokumentasjon i fem år etter regnskapsårets slutt. Det gjeldende kravet om ti års oppbevaringstid for deler av dokumentasjonen, foreslås opphevet. Etter utvalgets syn bør regnskapsførers oppbevaringsplikt tilsvare oppdragsgivernes plikt til å oppbevare sitt regnskapsmateriale.

Sanksjoner

Utvalget går ikke inn for at Finanstilsynet skal få mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på regnskapsførerloven. Adgangen til å kalle tilbake godkjenningen, vurderes som et godt og tilstrekkelig virkemiddel for å sikre at regnskapsførerne opptrer i samsvar med kravene i regnskapsførerloven.

De mest alvorlige lovbruddene som begås av regnskapsførere, dreier seg om forsettlig medvirkning til å unndra skatt og avgift og manipulering av regnskapsinformasjon. Slike lovbrudd dekkes av straffebestemmelser i straffeloven, jf. blant annet bestemmelsene om regnskapsovertredelse, skattesvik og bedrageri. Etter utvalgets syn bør slike overtredelser fortsatt forfølges strafferettslig, og ikke med overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet.

Regnskapsførertittelen

Utvalget foreslår å endre regnskapsførertittelen fra «autorisert regnskapsfører» til «statsautorisert regnskapsfører». Et mindretall i utvalget går imidlertid inn for å beholde dagens tittel. Ett av utvalgsmedlemmene har foreslått at tittelen skal være «statsautorisert regnskapsrådgiver».

Utviklingen i bransjen

Regnskapsførerbransjen har vokst betydelig siden regnskapsførerloven ble vedtatt i 1993. En betydelig del av norsk næringsliv bruker ekstern regnskapsfører. Regnskapsførerne har dermed en viktig funksjon i å opprettholde et ordnet næringsliv. Mer avanserte selvlærende og skybaserte regnskapssystemer, medfører store endringer for regnskapsførerne. Automatisering av stadig større deler av regnskapsproduksjonen må forventes å føre til store endringer i markedet for regnskapsførertjenester. Utvalget har vurdert behovet for endringer i reguleringen av regnskapsførere i lys av denne utviklingen.

Formålet med autorisasjonsordningen

Autorisasjonsordningen skal sikre brukerne av regnskapsførertjenester et betryggende faglig kvalitetsnivå hos regnskapsførere, og i tillegg arbeide frem en høyere faglig og yrkesetisk standard blant regnskapsførerne. Loven skal sikre at de næringsdrivende, særlig i små og mellomstore foretak, har tilgang på kompetente samarbeidspartnere i utførelsen av sine regnskapsplikter etter bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen.