Nye regler for naturalytelser fra 2019

I revidert nasjonalbudsjett for 2018 foreslår Regjeringen en rekke endringer i skattereglene for naturalytelser fra 2019.

Publisert:

Forslagene er en oppfølging av Skattedirektoratets høringsforslag fra desember 2016. På grunn av alle høringsinnspillene trengte Finansdepartementet noe mer tid til å vurdere forslagene til at de kunne bli med som en del av statsbudsjettet for 2018. Forslagene vil derfor først få virkning fra inntektsåret 2019.

De viktigste forslagene er:

Rapporteringsplikt og skatteplikt for tredjepartsytelser

Det foreslås at arbeidsgiver får plikt til å innberette, foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av såkalte tredjepartsytelser, dvs. fordeler som en ansatt får fra en tredjepart som følge av arbeidsforholdet. Et eksempel på dette er at en ansatt benytter flybonuspoeng opptjent på en tjenestereise til en privat reise.

Samtidig foreslår departementet å presisere at skatteplikten og dermed innberetningsplikten mv. for tredjepartsytelser bare gjelder for fordeler fra arbeidsgivers forretningspartnere. Videre skal det ikke være skatteplikt for en rabatt dersom arbeidsgiver ikke gjør mer enn å formidle rabattilbud til de ansatte.

Verdsettelse av naturalytelser

Departementet foreslår at naturalytelser skal verdsettes til den prisen som er allment tilgjengelig for forbrukere i sluttbrukermarkedet, uavhengig av på hvilket ledd i omsetningskjeden arbeidsgiverbedriften befinner seg.

Personalrabatter

Det skal fortsatt være skattefritak for personalrabatter, men det foreslås at rabatten maksimalt kan utgjøre 50 prosent av prisen i sluttbrukermarkedet og at det innføres en øvre beløpsgrense pr. år. Beløpsgrensen skal fastsettes i statsbudsjettet for 2019. Skattefritaket skal bare gjelde varer og tjenester som omsettes i bedriften, i annet konsernselskap eller hos arbeidsgivers kunder eller leverandører.

Gaver i arbeidsforhold

Det foreslås enkelte justeringer i reglene for skattefritak for gaver i arbeidsforhold etter en generell ordning i bedriften. Bl.a. justeres beløpsgrensen for jubileumsgaver fra kr 3 000 til kr 4 000.

Overtidsmat

For overtidsmat foreslår departementet at det innføres et vilkår om minst 10 timer sammenhengende arbeid for at arbeidsgiver kan dekke et ekstra måltid skattefritt. Det innføres dessuten en beløpsgrense som skal gjelde uavhengig av om arbeidsgiver kjøper inn måltidet og tilbyr det som en naturalytelse eller om arbeidstaker kjøper måltidet selv og får dekket kostnadene mot å levere kvittering til arbeidsgiver (refusjon). Beløpsgrensen skal fastsettes i statsbudsjettet for 2019. I høringen var det foreslått en beløpsgrense på kr 200.

Adgangen til å utbetale skattefrie ulegitimerte matpenger (kr 90 for 2018) ved slikt overtidsarbeid oppheves.

Fri avis

Reglene for skattefritak for fri avis forenkles ved at det ikke lenger skal stilles krav om at den ansatte skal ha «et spesielt informasjonsbehov». Det skal være tilstrekkelig at den ansatte har «tjenstlig behov». Videre oppheves kravet om at den ansatte må abonnere på minst en dagsavis i tillegg.

Matkuponger

Skattefritaket for matkuponger i FSFIN § 5-15-6 andre ledd foreslås opphevet. Departementet mener skattefritaket er kronglete og at ordningen er utdatert.

Arbeidsgiverfinansiert barnehageplass

Etter at det ble innført lovfestet rett til barnehageplass i 2009 er det i dag tilnærmet full barnehagedekning. Departementet mener at skattefritaket ikke fyller den samme funksjonen som tidligere og foreslår å oppheve skattefritaket for arbeidsgiverfinansiering av barnehageplass for de ansattes barn.

Dette forslaget var ikke en del av Skattedirektoratets høring.