Organisering av private barnehager

Regjeringen har lagt frem et lovforslag for Stortinget med betydelige endringer i reglene for organisering av barnehager. Revisorforeningen anser at overgangsordningene i forslaget ikke er realistiske.

Publisert:

I lovproposisjonen foreslår Regjeringen omfattende endringer for private barnehager i Norge: 

  1. Krav om selvstendig rettssubjekt for hver barnehage
  2. Forbud mot å drive annen virksomhet i barnehageforetakene
  3. Forbud mot å ta opp lån andre steder enn i finansforetak, herunder langsiktig konserngjeld
  4. Meldeplikt til kommunen ved nedleggelse, eierskifte eller enkelte organisatoriske endringer
  5. Krav om samlokalisering av barnehagelokalene og utearealene
  6. Endringer i tilsynshjemlene
  7. Det er flere unntak for de minste barnehagene

I proposisjonen står det: “Departementet tar sikte på at lovendringene om krav til at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet, forbud mot annen virksomhet og reglene om meldeplikt skal tre i kraft 1. januar 2023. Når det gjelder endringene i tilsynshjemlene og forbudet mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak tar departementet sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1. juli 2022.” 

Lovforslaget vil kreve større endringer i mange eksisterende barnehageforetak, hvor enten barnehagen må fisjoneres ut eller selges til et annet foretak i samme konsern. Slike prosesser er omfattende og må blant annet på grunn av aksjelovens regler strekke ut i lengre tid. Etter at selve selskapsorganiseringen er på plass må alle ansatte få ny arbeidsgiver, alle leverandørforhold, bankforbindelser, forsikringsavtaler, pensjonsavtaler, systemer/lisenser, brukertilganger mv. vil måtte endres, selskapene må registreres, og det må etableres rutiner for rapportering.

Med tanke på at denne loven enda ikke er trådt i kraft, ser vi det som lite realistisk at de nye reglene for organisering kan forutsettes oppfylt innen 01.01.2023.

Det er også foreslått en overgangsregel om at låneavtaler tatt opp andre steder enn i finansforetak som er inngått før 1.7.2022 kan videreføres.

Det er urealistisk å gjennomføre en så omfattende oppsplitting av disse aktørene uten at det vil måtte brukes fisjonsfordringer og fisjonsgjeld som ledd i transaksjonene. Hvis slike mellomværender ikke kan etableres etter 1.7.2022 så vil man i praksis kreve at omorganiseringen er gjennomført før utløpet av juni. Dette unntaket blir altså svært vanskelig tilgjengelig.