Proposisjon om endringer i regnskapsloven

Arbeidet med regnskapsstandarder

Finansdepartementet har ikke funnet grunnlag for å foreslå større endringer i regnskapsloven slik Regnskapslovutvalget foreslo. Slike endringer bør bare gjennomføres dersom det kan påvises at nytten er større enn merkostnaden. Formålet med denne proposisjonen er å gjennomføre nødvendige direktivendringer.

Departementet uttaler under økonomisk/administrative konsekvenser at norske foretak som opererer i et internasjonalt miljø, er tjent med en regnskapsregulering som gir internasjonalt gjenkjennbare regnskaper, fordi sammenliknbare regnskaper er mer egnet til å kommunisere foretakenes stilling på tvers av jurisdiksjoner enn regnskaper med mange nasjonale særtrekk. Dette har betydning for foretakenes evne til å tiltrekke seg kapital og til å oppnå gunstige avtaler med utenlandske partnere. 

Kvaliteten på foretakenes årsregnskaper er viktig for et velfungerende næringsliv og for samfunnet for øvrig. God regnskapsskikk og utviklingen av regnskapsstandarder for å utfylle regnskapslovens generelle regler er derfor av stor betydning. Departementet vil vurdere hvordan arbeidet med standardsetting kan organiseres og videreutvikles.

Departementet gir ingen føringer eller uttalelser om arbeidet i Norsk RegnskapsStiftelse med en ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs innenfor rammen av gjeldende regnskapslovgivning. Revisorforeningen mener at Norsk RegnskapsStiftelse nå bør fullføre arbeidet med den nye standarden.

Redegjørelse om samfunnsansvar

Departementet deler høringsinstansenes vurdering av at rapportering om samfunnsansvar har en viktig funksjon. Det foreslås å gjøre enkelte justeringer i gjeldende lovbestemmelse om redegjørelse om samfunnsansvar i regnskapsloven § 3-3 c for å ivareta opplysningskravene i direktivet om ikke finansiell-rapportering. 

Dette gjelder både krav om annen forklarende og beskrivende informasjon samt en mulighet for foretakene til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon.

Departementet foreslår at bestemmelsen i regnskapsloven § 3-3 c gis en utforming som i større grad reflekterer oppbyggingen av bestemmelsen i direktivet. Virkeområdet til regnskapsloven § 3-3c foreslås ikke endret. Redegjørelsesplikten gjelder store foretak.

Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge frem forslag til revidert direktiv om ikke-finansielle opplysninger i mars 2021. Revisorforeningen ba i høringssvaret om at det er nødvendig at brukernes behov for denne type opplysninger («ikke-finansiell redegjørelse») utredes nærmere. Revisorforeningen viser blant annet til at brukermønstre og behov for selskapsinformasjon har endret seg, og vil fortsette å endre seg i betydelig grad. Dette er ikke fulgt opp, men departementet kommer tilbake med endringer av loven når direktivet er endret i 2021.

Redegjørelse om foretaksstyring

Regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 3-3b med verdipapirer notert på regulert marked, skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring.

Departementet slutter seg til Regnskapslovutvalgets vurderinger av at det er behov for å ta inn et nytt krav om at foretakene må opplyse om foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg. Dersom foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

Andre endringer som følge av regnskapsdirektivet

Finansdepartementet foreslår å oppheve enkelte noteopplysninger for små foretak. Videre foreslås enkelte andre endringer som også vil gjelde for øvrige foretak. Endringene er omtalt i egen artikkel.

Ikrafttredelse

Se egen artikkel om virkningstidspunkt.