Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk

Regjeringen har lagt frem lovforslaget om grunnrenteskatt på havbruk med en skattesats på 35 prosent.

Publisert:

I forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 sendte regjeringen på høring et forslag om grunnrenteskatt på havbruk. Finansdepartementet mottok rundt 420 høringsinnspill. Det endelige forslaget avviker fra forslaget i høringsnotatet noen punkter. Forslaget fra høringsnotatet om en naturressursskatt videreføres ikke. Regjeringen foreslår videre en noe lavere skattesats, og foreslår også å lette overgangen til økt samlet skattlegging gjennom en verdsettelsesrabatt i formuesskatten for havbrukstillatelser. Produksjonsavgiften økes til 90 øre per kilo og kommunesektorens andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent.

Hovedtrekkene i regjeringens forslag

Utforming av grunnrenteskatten:

  • Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
  • Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
  • For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
  • Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år, og er en endring fra høringsforslaget.
  • For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
  • Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
  • Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.

Produksjonsavgift og fordeling av inntekter mellom stat og kommunesektor:

  • Produksjonsavgiften settes til 90 øre per kilo. Avgiften gir stabile inntekter til vertskommunene og -fylkeskommunene. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone.
  • Naturressursskatt foreslås ikke. Produksjonsavgiften på 90 øre per kilo er lavere enn summen av produksjonsavgift og naturressursskatt i høringsforslaget (112 øre per kilo). Selskaper som ikke er i posisjon til å betale grunnrenteskatt, vil dermed betale noe mindre skatt med dette forslaget enn i høringsforslaget.
  • Kommunal og fylkeskommunal andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent. Sammen med produksjonsavgiften og ekstrabevilgningen bidrar dette til at halvparten av bruttoinntektene fra grunnrenteskatten vil tilfalle kommunesektoren.
  • Fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent.