Regjeringens forslag til ny revisorlov - oversikt over de viktigste endringene

Regjeringen har foreslått en helt ny lov, mer omfattende, men samtidig tydeligere og enklere å forholde seg til for brukerne. Lovreglene er i hovedsak i tråd med EU-reglene og reglene i Danmark, Sverige og andre EØS-land. De fleste særnorske krav blir fjernet.

Publisert:

Når trer loven i kraft?

Vi forventer at den nye revisorloven blir vedtatt i løpet av første halvår 2020 og satt i kraft i løpet av høsten 2020.

De 12 viktigste endringene i ny revisorlov

  • Revisorutdanningen. Det foreslås krav om en mastergrad i regnskap og revisjon for å få revisorgodkjenning. Det vil ikke lenger bli gitt godkjenning som registrert revisor på grunnlag av en bachelorgrad i regnskap og revisjon. Departementet har sagt at de vil komme tilbake til om det skal gis overgangsregler. Det åpnes ikke for at en mastergrad i økonomi og administrasjon kan kvalifisere.
  • Revisortittel. Dagens registrerte revisorer blir ved ny lov godkjent som statsautoriserte revisorer. Tittelen forutsetter at du oppfyller kravene til etterutdanning innen det tredje årsskiftet etter at loven trer i kraft og uansett før du kan påta deg oppdragsansvar.
  • Etterutdanning. Det blir ikke lenger krav om minste antall timer i enkeltfag. Rammen økes fra 105 til 120 timer over tre år. Alle godkjente revisorer må oppfylle kravene til etterutdanning.
  • Deponering. Alternativet hvis du ikke har behov for en aktiv godkjenning, er å deponere godkjenningen. Det betyr at du sier fra deg godkjenningen og muligheten til å bruke revisortittelen inntil du igjen oppfyller etterutdanningskravene og søker Finanstilsynet om å aktivere godkjenningen.
  • Alle godkjente revisorer kan ha oppdragsansvar. Det blir ikke lenger en egen registrering i Revisorregisteret som ansvarlig revisor.
  • Uavhengighetsreglene. Det kommer nye uavhengighetsregler i tråd med EU-direktivet. Kretsen av nærstående blir vesentlig redusert. Det innføres en særnorsk karensperiode etter levering av internrevisjon. For øvrig vil de nye uavhengighetsreglene være omtrent like strenge som i dag.
  • Revisors oppgaver og ansvar. God revisjonsskikk rammes inn av en formålsbestemmelse, presisering av de sentrale leddene i revisjonen og lovfesting av kravet til profesjonell skepsis. Det er tydeliggjort at revisors rolle når det gjelder økonomisk kriminalitet og bokføring er en del av revisjonen.
  • Revisjonsberetningen. De særnorske uttalelsene i revisjonsberetningen fjernes. Det gjelder uttalelsen om bokføringen (registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger) og opplysningen om det er gjennomført pliktig møte mellom styret og revisor. Revisors uttalelse om årsberetningen utvides noe i tråd med EU-reglene.
  • Nummerert kommunikasjon med styret. Rapporteringen til styret blir mer relevant. Den gjeldende opplistingen av forhold som må omtales i nummererte brev, erstattes av et krav om skriftlig å kommunisere forhold som styret bør være kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar og oppgaver. Den lovpliktige kommunikasjonen med styret skal fortsatt nummereres.
  • Revisorbekreftelser. Det klargjøres at alle lovbestemte revisorbekreftelser omfattes av loven. Avtalte bekreftelser omfattes med mindre revisors uttalelse bare skal brukes overfor oppdragsgiver og det står i uttalelsen at loven ikke gjelder. God revisjonsskikk, overordnede krav til uavhengighet og krav om dokumentasjon skal gjelde for slike oppdrag. Det samme gjelder kravene til skriftlig kommunikasjon med styret.
  • Kvalitetsstyring og rutiner. Lovforslaget gjennomfører EU-direktivets forholdsvis omfattende bestemmelser om kvalitetsstyring, som stort sett er i tråd med ISQC 1. Risikostyringsforskriften innføres for revisjonsforetak.
  • Revisjonsplikt for revisor-ENK. Revisorer og regnskapsførere som driver i enkeltpersonforetak får revisjonsplikt.
  • Sanksjoner. Finanstilsynet får hjemmel til å sanksjonere brudd på revisorloven med overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og forbud mot å avgi revisjonsberetninger i en periode. Det kan ilegges gebyr på inntil fem million kroner for fysiske personer som bryter loven og det høyeste av ti millioner kroner og 2 pst av årsomsetningen for juridiske personer.
  • Sikkerhetsstillelse og ansvarsforsikring. Det gjeldende kravet om at revisor skal stille sikkerhet for mulig erstatningsansvar, fjernes. Det kommer heller ikke noe krav om å tegne ansvarsforsikring. Hvert firma og revisor må selv vurdere sin risiko og forsikringsbehov.

Revisjon av foretak av allmenn interesse

Den nye revisorloven innfører EUs revisjonsforordning i Norge. Forordningen fastsetter særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse (banker, kredittforetak, forsikringsforetak og noterte foretak).

Revisjonsforordningen inneholder blant annet bestemmelser om:

  • Forbud mot å levere andre tjenester enn revisjon. Forordningen forbyr revisor å levere en rekke tjenester til revisjonsklienter som er foretak av allmenn interesse eller datterselskaper av disse. Det åpnes for å levere enkelte skattetjenester, men ikke skatterådgivning.
  • Honorargrense for andre tjenester enn revisjon. Honorar for andre tjenester enn revisjon, kan ikke utgjøre mer enn 70 prosent av revisjonshonoraret.
  • Firmarotasjon. Foretak av allmenn interesse må bytte revisjonsselskap minst hvert tiende år. Perioden kan utvides til 20 år etter en anbudsprosess.
  • Revisjonsutvalgets oppgaver. Revisjonsutvalget får utvidede oppgaver ved valg av revisor, kjøp av tjenester fra foretakets revisor og oppfølging av revisjonen.
  • Revisors rapportering. Det stilles krav til revisors uttalelser i revisjonsberetningen ut over det som følger av ISA 700 og 701. Revisor skal også avgi en omfangsrik årlig rapport til revisjonsutvalget.