Separate regnskaper skal hindre kryssubsidiering

Regnskapsmessig skille bør innføres i enheter som driver både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet og som konkurrerer med private tjenestetilbydere.

Publisert: Regnskap Selskapsrett

Separate regnskaper i enheter som driver både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet er nødvendig for å kunne etterleve støtteregelverket, uttaler en offentlig arbeidsgruppe. Regnskapsmessig skille vil være en forutsetning for å kunne operere i samsvar med EØS-regelverket. Uten et slikt skille, vil det ikke være mulig å føre kontroll med at det ikke skjer kryssubsidiering.

På områder der offentlige og private tjenestetilbydere konkurrerer, bør dette skje på like vilkår ved at rammebetingelsene for offentlige og private virksomheter er konkurransenøytrale. Arbeidsgruppen har identifisert mulige konkurransemessige fordeler og ulemper offentlige aktører har i forhold til private aktører, og drøftet de konkurransemessige virkningene av disse.

Et flertall i arbeidsgruppen finner at et regnskapsmessig skille representerer en nødvendighet for å kunne etterleve det såkalte markedsaktørprinsippet. Dette gjelder uavhengig av hvordan virksomheten er organisert. Drøftelsen av tiltak for å løse de støtterettslige problemstillingene som ESA har tatt opp, det vil si skattefritak og konkursimmunitet, skjer under forutsetning av at disse utgjør støtte. Gruppen viser mulige løsninger basert både på utskilling og ikke-utskilling, og synliggjør ulike alternativer for å avgrense slike ordninger.

Arbeidsgruppen anser at en løsning basert på separate regnskaper og skatteplikt vil være tilstrekkelig til å avhjelpe støtteproblematikk knyttet til skattefritak, gitt forutsetningen om at dette representerer støtte. Dersom det velges en løsning basert på separate regnskaper og skatteplikt, utelukker dette likevel ikke at utskilling velges der det er hensiktsmessig, for eksempel der utskilling fremstår som enklere, er et bedre alternativ for virksomheten, eller er ønskelig av andre årsaker.

Arbeidsgruppen som har vært ledet av professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo, har levert rapporten til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Rapporten vil nå bli sendt på høring, før regjeringen tar stilling til hvordan den skal følges opp.