Skatteetaten skal tettere på transaksjonene

Skatteetaten skal benytte de mulighetene digitalisering gir for å komme tettere på de skattepliktiges transaksjoner og innhente mer informasjon i sanntid. Samtidig må potensialet for forenklinger realiseres og tilliten til Skatteetaten opprettholdes.

Publisert: Skatt Avgift Revisjon

Dette var et sentralt budskap da skattedirektør Hans Christian Holte og andre ledere i Skattedirektoratet møtte Revisorforeningen denne uken. Disse målsettingene påvirker flere pågående prosesser i Skatteetaten.

  • Skatteetaten er i ferd med å endre organisasjonen fra å utføre oppgaver på regionalt nivå til landsdekkende oppgaveløsning. Det er nødvendig for å tilpasse seg en digital virkelighet og ta ut gevinstene.
  • Finansdepartementet og Skattedirektoratet har etablert et felles forenklingsprosjekt som skal vurdere endringer i skattereglene for å oppnå regelforenklinger for skattyterne og effektivisering for skatteetaten.
  • I SIRIUS-prosjektet arbeider skatteetaten med å utvikle en ny digital skattemelding. Det starter med lønnstakere og pensjonister. For de næringsdrivende er planen en pilot i 2020 og full skala fra 2021. Det skal være en dialogbasert løsning, og mye av informasjonen skal ligge ferdig utfylt for skattyterne.
  • Skatteetaten vil modernisere mva-rapporteringen. Mer hendelsesbasert rapportering skal gi mulighet til å avdekke risiko tidligere og sikre etterlevelse. Mva-meldingen gir gammel informasjon. Skatteetaten vil ha utvidet informasjon i rapporteringen, men mener at mange bruksmuligheter samlet sett skal gi forenklinger for de næringsdrivende.

Kunnskapskontroller

Skatteetaten skal i 2018 gjennomføre 2000 såkalte kunnskapskontroller rettet mot lønnsområdet i bedrifter med utenlandske arbeidstakere. Kontrollene gjennomføres i hovedsak i mindre bedrifter med inntil 20 ansatte. I 2019 vil det bli gjennomført kunnskapskontroller rettet mot mva-området.

Kunnskapskontroller er bokettersyn hvor formålet er å få mer kunnskap og bedre analysegrunnlag. Kontrollene skal gi oversikt over hvordan det står til blant de næringsdrivende.

SAF-T

Skattedirektoratet forventer at standardene for SAF-T-formatet skal være ferdigstilt i løpet av mars 2018. De vil gå ut med informasjon så snart standardene er klare.

Formatet vil tillate mapping mot næringsoppgavene, standard kontoplan og KOSTRA. Denne fleksibiliteten kan redusere verdien av SAF-T, men direktoratet har kommet til at hensynet til de næringsdrivende gjør det nødvendig å åpne for dette.

Særavgifter og importmoms

Skatteetaten avdekker en del svakheter i behandlingen av særavgifter og merverdiavgift ved import. Skattedirektorat ga uttrykk for at revisorene kan ha økt bevissthet om dette, og viste blant annet til at dette ikke dekkes av SA 3801.

Vårt inntrykk er at både særavgifter og importmoms har mye oppmerksomhet fra revisor i bedrifter hvor dette utgjør store beløp. Revisor må følge opp særavgifter og importmoms i revisjonen på linje med ordinær merverdiavgift.

Mange aksjonærlån innberettes ikke som utbytte

Fra oktober 2015 beskattes lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær som utbytte etter aksjonærmodellen. Likevel låner selskapene fortsatt ut milliardbeløp til sine aksjonærer hvert år. Skattedirektoratet har konstatert at mye ikke innberettes som utbytte. Direktoratet tok opp betydningen av at revisor følger opp dette.

Les mer om aksjonærlån her.

Endringsmelding kan ofte brukes i stedet for å klage

Skattedirektoratet minnet spesielt om at skattytere som vil endre grunnlaget for skatten etter at skattemeldingen er sendt inn, ofte har mulighet til å levere egenmelding. Etter skatteforvaltningsloven fastsetter skattyter selv skattegrunnlaget ved innsending av skattemeldingen. Skattyter kan også endre skattegrunnlaget selv ved å levere endringsmelding innen tre år etter utløpet av ligningsåret. Det er ikke nødvendig å klage. Unntaket er de få sakene hvor skattemyndighetene har fattet særskilt fastsettingsvedtak.

Les mer om endringsmelding her.