Skattefunn for selskaper som går med tap

I siste utgave av Skatte-ABC skriver Skattedirektoratet at selskaper som har tapt mer enn halvparten av egenkapitalen skal være ekskludert fra Skattefunn.

Publisert:

Begrensninger i EU-forordningen

Offentlig støtte i form av Skattefunnfradrag må ligge innenfor EUs regler om offentlig støtte, jf. Artikkel 8 i forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen). Det følger av artikkel 1 og 2 i forordningen at det er begrensninger i adgangen til å gi offentlig støtte til såkalte «kriserammede foretak».

Det har tidligere vært vanlig å fortolke denne begrensningen slik at støtte ikke kan gis dersom selskapet har bedt om gjeldsforhandling eller oppfyller vilkårene for konkursåpning etter konkursloven. Dette fremgår bl.a. av forarbeidene til skatteloven § 6-53 (bestemmelsen om fradrag for langsiktige investeringer i oppstartselskap), jf. Prop. 130 LS (2016–2017) pkt 2.3.3. Dette er en bestemmelse som også må følge reglene i forordning (EU) 651/2014. 

Endring i Skatte-ABC

I siste utgave av Skatte-ABC (2018/19) er det tatt inn et nytt punkt i kapitlet «Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN» som lyder:

2.2 Kriserammet virksomhet 

Gruppeunntaksforordningen (nr. 651/2014) sier i artikkel 1 at tillatelse til å yte statsstøtte etter forordningen ikke gjelder støtte til kriserammede virksomheter. Kriserammede virksomheter er definert i forordningens artikkel 2, og omfatter bl.a.: 

– selskap der halvparten av egenkapital er forsvunnet som følge av akkumulerte tap 

– virksomhet som er under konkursbehandling.

Dette betyr at det ikke kan gis skatteFUNN-fradrag i de årene der skattyteren er under konkursbehandling eller på annen måte oppfyller kriteriene for kriserammet virksomhet. SkatteFUNN-støtte som er utbetalt for tidligere år skal ikke tilbakebetales selv om skattyteren på et senere tidspunkt oppfyller kriteriene for kriserammede virksomheter.

Kommentar til det nye punktet

Det nye punktet i Skatte-ABC reiser en rekke spørsmål og rekkevidden fremstår som uklar på en del punkter.

Etter forordningen artikkel 2 pkt. 18 regnes et selskap for å være «kriserammet» dersom det har tapt mer enn halvparten av den tegnede aksjekapitalen («subscribed share capital») som følge av akkumulerte tap. 

Tatt på ordet vil et selskap med aksjekapital på f.eks. 18 millioner kroner, men med udekket tap over 9 millioner kroner bli regnet som «kriserammet» selv om selskapet har solid egenkapital og likviditet. 

Det fremgår ikke på hvilket tidspunkt målingen skal skje. Skal målingen skje pr. 31.12 i inntektsåret, eller kan man ta hensyn til kapitalforhøyelser og kapitalnedsettelser etter årsskiftet?

Aksjeloven hadde tidligere en lignende bestemmelse i aksjeloven § 3-5 første ledd som påla styret en handleplikt dersom selskapets egenkapital var blitt mindre enn halve aksjekapitalen. Etter den bestemmelsen var det den reelle egenkapitalen som skulle måles mot aksjekapitalen – ikke den bokførte. Om målingen skal skje mot reell og ikke bokført kapital ved vurderingen av om selskapet anses som kriserammet etter forordningen, er usikkert.

Selskaper med deltakerfastsetting (ANS, DA og KS) regnes etter forordningen som kriserammet «når over halvparten av selskapets kapital som er oppført i selskapets regnskaper er forsvunnet som følge av akkumulerte tap».

SMB-bedrifter som ikke er eldre enn tre år

Merk at forordningen artikkel 2 pkt. 18 gir et unntak fra forbudet mot støtte til «kriserammet virksomhet» for foretak som har bestått i mindre enn tre år og som faller inn under definisjonen av små og mellomstore bedrifter, jf. Finansdepartementets skatteforskrift  (FSFIN) § 16-40-5. Virksomheten kan være relativt stor etter norske forhold, men likevel falle inn under definisjonen av SMB etter Skattefunnreglene. Se Skatte-ABC stikkord «Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN» pkt.9.

Virksomheter som ikke er SMB

Selskaper som ikke er SMB regnes etter forordningen artikkel 2 pkt. 18 e som kriserammet hvis selskapet seneste to årene har en gjeldsandel (et forhold mellom bokført gjeld og egenkapital) på over 7,5 og en EBITDA-rentedekningsrate på under 1,0.

Reverseres ikke

Skattefunnstøtte som er mottatt før selskapet oppfylte kriteriene for å regnes som «kriserammet» skal ikke reverseres/tilbakebetales.

Revisors attestasjon

I en artikkel som vil stå på trykk i Revisjon og Regnskap nr. 3-2019 skriver forfatterne fra Skattedirektoratet at revisor ikke kan attestere på RF-1053 dersom vedkommende er kjent med at foretaket er kriserammet.