Skjønnsligning av restaurant fastholdt av Høyesterett

Skjønnet bygget på at det forelå visse regnskapsmangler og at restauranten hadde en svært lav kontantandel i sin omsetning, sett i lys av bransjeundersøkelser.

Publisert: Skatt

Saken gjaldt en restaurant som var heleid av A gjennom et holdingselskap. Hans svoger B var daglig leder. Etter bokettersyn ble inntekten for årene 2009, 2010 og 2011 forhøyet med kr 900 000, kr 800 000 og kr 800 000. Inntektsøkningen ble tilordnet A og B som henholdsvis utbytte og lønn. Det ble ilagt tilleggsskatt og tilleggsavgift med henholdsvis 30 % og 20 %.

Skattyterne gikk til sak. Både tingretten og lagmannsretten kom til at det var grunnlag for å fastsette inntekten ved skjønn, men at selve skjønnsutøvelsen var vilkårlig slik at ligningen måtte oppheves.

Høyesterett

Høyesterett dømte i medhold av staten (enstemmig).

Skjønnsadgang

Det var erkjent at det forelå vesentlige regnskapsmangler. Man hadde unnlatt å registrere alle salg fortløpende på kassaapparatet. Flere betalinger registrert på kortterminalen var ikke å gjenfinne på kassaapparatet. Videre hadde selskapet endret den såkalte «treningsbruker»-funksjonen på kassaapparatet slik at den kunne skrive ut kvitteringer som tilsynelatende var reelle kvitteringer. Dertil kommer at andelen kontantbetalinger i restauranten var vesentlig lavere enn det som var vanlig i bransjen.

Samlet sett mente Høyesterett at regnskapet ikke ga et forsvarlig grunnlag å bygge ligningen på og at det var grunnlag for å fastsette inntekten ved skjønn, jf. ligningsloven § 8-2 nr. 1 a.

Skjønnsutøvelsen

Domstolenes adgang til å overprøve skjønnet er begrenset. Domstolene kan bare prøve om skjønnet har bygd på et riktig faktisk grunnlag, har hatt som målsetting å komme fram til mest mulig riktig resultat og om skjønnsutøvelsen er sterkt urimelig. I motsetning til de lavere rettsinstanser mente Høyesterett at skattemyndighetenes skjønn var holdbart.

Skattekontoret hadde i hovedsak bygget på bransjeundersøkelser etaten selv hadde foretatt om kontantandelen i restauranter hvor eieren ikke var involvert i driften. Kontantandelen i den aktuelle restauranten var vesentlig lavere enn gjennomsnittet. Ved skjønnsutøvelsen la skattekontoret selskapets kontantandel på nivå med spisestedene med lavest kontantandel, noe som tilsvarte om lag en dobling av selskapets kontantandel,

Høyesterett mente skattekontoret hadde gjort riktig i å ikke legge vekt på selskapets anførsler om bruttofortjenestemargin og egne undersøkelser blant spisesteder i nærheten da det heftet så store svakheter og usikkerheter vedrørende disse anførslene.

Tilordning av inntekten til A og B

Så lenge de unndratte inntektene ikke var å gjenfinne i selskapets regnskap og midler, måtte det legges til grunn at inntektene var utdelt til A og B som henholdsvis utbytte og lønn.

Tilleggsskatt og -avgift

For å kunne ilegge tilleggsskatt må det foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for det aktuelle inntektstillegg. Et forsvarlig skjønn er ikke tilstrekkelig for å ilegge tilleggsskatt, selv om det er tilstrekkelig for å endre ligningen.

Under tvil opprettholdt Høyesterett i tillegg tilleggsskatten og -avgiften som var fastsatt under ligningen, selv om beviskravene da er vesentlig høyere.