Torvikutvalgets forslag til nytt skattesystem

Det foreslås ikke vesentlige endringer i fritaksmetoden, men dagens tre-prosent inntekt blir en fem-prosentinntekt og skal også omfatte gevinster.

Ekspertutvalget ledet av Ragnar Torvik hadde som mandat å gjøre en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet. Utvalget la fram sin utredning mandag 19. desember 2022.

De viktigste hovedpunktene:

Redusert skatt på arbeidsinntekt

Utvalget foreslår at skatt på arbeid reduseres med om lag 40 milliarder kroner, hovedsakelig ved at det innføres et eget arbeidsfradrag i lønns- og næringsinntekt, men ikke i trygdeinntekter. Fradraget blir størst for de laveste inntektene i og med at fradraget avtrappes med inntekt. Fradraget utgjør maksimalt kr 55 000, men trappes ned med 5 pst. av arbeidsinntekt over 300 000 kroner.

Skattesatsen på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med 1 prosentenhet.

Frikortgrensen gjøres om til et ungdomskort for personer under 20 år.

Pensjoner

De laveste pensjonene skal fortsatt være skattefrie, men skattefordelene for høyere pensjoner reduseres med om lag 5,5 milliarder kroner. Det skal lønne seg å stå lengre i arbeid og å kombinere pensjon med arbeid. Minstefradraget i pensjon overføres til pensjonsskattefradaget.

Selskapsskatten

Flertallet vil beholde dagens skattesats på 22 pst. Et mindretall foreslår å øke skattesatsen til 24 pst samtidig som skatten på eierinntekter reduseres. Utvalget foreslår ikke vesentlige endringer i skattegrunnlaget ut over å redusere avskrivningssatsen på enkelte driftsmidler.

Flertallet i utvalget foreslår at rederiskatteordningen avvikles.

Fritaksmetoden

Utvalget mener fritaksmetoden er nødvendig for å unngå kjedebeskatning, men foreslår at den såkalte «tre-prosentregelen» for utbytte utvides til også å omfatte aksjegevinster og at inntektsføringen øker fra 3 til 5 prosent.

Eierinntekter

Et flertall vil beholde aksjonærmodellen med skjermingsfradrag, men øke skjermingsrenten. Utvalget menes skattesatsen bør reduseres. Flertallet vil sette satsen til 34 pst., mens et mindretall vil redusere satsen til 31,7 pst.

Utvalget foreslår imidlertid ytterligere innstramminger i utflyttingsskatten og skjerpede regler for privat konsum. Dette er innstramminger som allerede vurderes av departementet.

Utvalget mener det er behov for å se på regelverket om tilbakebetaling av innbetalt kapital og forslår bl.a. at innbetalt kapital for den enkelte aksjonær skal være begrenset til aksjonærens inngangsverdi på aksjen.

For utenlandske aksjonærer foreslår utvalget at utbetalinger ved likvidasjon skal klassifiseres som utbytte og belastes med kildeskatt.

Kapitalinntekter

Utvalget mener at skatten på andre kapitalinntekter (kapitalinntekter utenfor selskap) bør økes, og at skattesatsen for slik inntekt og aksjeinntekt utenfor skjerming bør bli mer lik. Flertallet foreslår at skattesatsen (utenom renteinntekter) bør økes fra 22 pst til 34 pst.

Bolig og fast eiendom

Utvalget mener dagens regler bidrar til å favorisere investeringer i bolig og bidrar til høyere boligpriser. Utvalget vil øke boligbeskatningen ved å innføre skatt på leieverdien av egen bolig og fritidseiendom. Leieverdien settes til 1 pst. av formuesverdien og skattlegges med 22 pst.

Skattefritaket for utleie av (del av) egen bolig foreslås opphevet. Vilkårene for skattefritak ved salg av egen bolig strammes inn slik at det blir full skattefrihet først ved botid på fem år. Skattefritaket for salg av egen fritidsbolig oppheves.

Utvalgets flertall vil fjerne dokumentavgiften.

Formuesskatt

Utvalget vil ikke oppheve formuesskatten, men redusere den ved å øke bunnfradragene og benytte lavere satser. Flertallets forslag innebærer at skatten kan reduseres med 8,4 milliarder kroner. Verdsettelsesrabatter skal fjernes slik at all formue skal verdsettes til 100 pst., også egen bolig.

Arveavgift

Utvalget vil gjeninnføre arveavgiften. En ny arveskatt bør innføres med et relativt høyt bunnfradrag, foreslått satt til 2 mill. kroner og to trinn, der trinn 2 foreslås satt til 3,5 mill. kroner.

Merverdiavgift

Utvalgets flertall foreslår en felles sats på 25 pst., dvs. at dagens merverdiavgiftsfritak (nullsatser) og reduserte satser avvikles. Det foreslås kompenserende tiltak for lavinntektshusholdninger og barnefamilier på om lag 12,5 mrd. kroner ved økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Det forslås også andre kompenserende tiltak for grupper og næringer som rammes.

Grunnrenteskatter

Utvalget ser grunnrenteskatter som en særlig gunstig skatteform og vil innføre grunnrenteskatt for havbruk og landbasert vindkraft. Dette har regjeringen allerede foreslått, men utvalget mener bunnfradraget som ligger i regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruk ikke bør innføres. Utvalget mener det bør utredes om det bør innføres grunnrenteskatt for fiskeri.

Utvalget vil redusere grensen for grunnrenteskatt i vannkraftsektoren fra 10 000 kVa til 1 500 kVa. Utvalget mener videre det er grunn til å redusere eller fase ut friinntekten i de midlertidige skattereglene som ble innført for petroleum under pandemien.

Skattesystemet og klima

Skatte- og avgiftssystemet spiller en viktig rolle i å nå klima- og miljømål. Utvalget anbefaler at CO2-avgiften trappes opp for å nå klimamålene, og at en i større grad benytter skatte- og avgiftssystemet til å prise andre helse- og miljøskadelige aktiviteter.

Utvalget foreslår videre bl.a. følgende:

• Det innføres en avgift på nitrogenet i mineralgjødsel og at produksjonsstøtten i jordbruket legges om i en mer klimavennlig retning.
• Det innføres en klimaavgift på irreversibel nedbygging av skog, dyrket mark og annet areal.
• Ordningen om CO2-kompensasjon for industrien avvikles.
• Miljøavtalen om NOX-fondet bør ikke fornyes.
• Utvalget mener det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter, herunder skatte- og avgiftssiden.
• Fritak eller redusert sats for el-avgift bør oppheves.

Bilavgifter og særavgifter

For bilavgifter og andre særavgifter foreslår utvalget bl.a.:

• Avvikle dagens merverdiavgiftsfritak
• Støtte arbeidet med å utrede en posisjonsbasert veibruksavgift som også omfatter elbiler
• Avvikle Tax free-ordningen
• Innføre avgift på alkoholfrie drikkevarer differensiert etter sukkerinnhold
• Øke flypassasjeravgiften for flygninger ut av Europa.