Uriktige opplysninger om utbetalt utbytte ga ikke tilleggsskatt

Høyesterett kom til at det ikke kunne ilegges tilleggsskatt på et utbytte det skulle vært trukket kildeskatt av, selv om det var gitt uriktige opplysninger slik at inntekten kunne endres etter utløpet av toårsfristen.

Publisert: Skatt

Saksforholdet

Selskapet Transhav vedtok i juli 1998 en kapitalnedsettelse på ca. 4,65 milliarder kroner. Ved utløpet av kreditorfristen den 29. desember 1998 ble beløpet omregnet til ca. 610 millioner USD og utbetalt til den utenlandske aksjonæren, Transocean Inc. 

Beløpet kunne imidlertid ikke utdeles før beslutningen om å gjennomføre kapitalnedsettelsen var registrert i Foretaksregisteret. Dette skjedde først 28. april 1999. I mellomtiden hadde amerikanske dollar styrket seg mot norske kroner slik at pr. 28. april 1999 tilsvarte nedsettingsbeløpet ca. 597 millioner USD.  Differansen mellom dette beløpet og beløpet som ble utbetalt i desember 1998 tilsvarte ca. 99 millioner norske kroner.

Selskapet krevde fradrag for denne differansen som valutatap. Selskapet hevdet det var utstedt et gjeldsbrev til aksjonæren på nedsettelsesbeløpet ved utløpet av kreditorfristen 29. desember 1998 og at de hadde et valutatap på dette.

Ligningsbehandlingen, tingretten og lagmannsretten

Skatt Vest varslet selskapet om endring i april 2006. Transhav ble nektet fradrag for tapet på valutadifferansen. Samtidig ble ligningen til Transocean endret ved at beløpet ble ansett som et utbytte som det skulle svares 15 % kildeskatt av. Det ble ilagt 60 % tilleggsskatt.

Ligningen til Transocean ble fastholdt av Oslo tingrett. Borgarting lagmannsrett fastholdt kildeskatten, men opphevet tilleggsskatten.

Høyesterett

Høyesterett kom til ligningsmyndighetene hadde adgang til å endre ligningen, men at det ikke var hjemmel til å ilegge Transocean tilleggsskatt.

Utbytte til utenlandske aksjonærer

Det følger av skatteloven § 10-13 at det skal svares skatt til staten av utbytte som utdeles til aksjonærer hjemmehørende i utlandet. Oppgaveplikten for slikt utbytte påhviler det utdelende selskapet, jf. ligningsloven § 5-7.

Endringsadgang - uriktige eller ufullstendige opplysninger

Fristen for å endre ligningen til ugunst for skattyter er to år dersom det er gitt riktige og fullstendige opplysninger, jf. ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a. Bestemmelsen tar sikte på å beskytte den skattyter som lojalt har oppfylt sin opplysningsplikt etter ligningsloven kapittel 4. Det fremgår av ligningsloven § 4-1 at skattyter har plikt til å bidra til at hans skatteplikt blir klarlagt.

Selv om utenlandske aksjonærer ikke er selvangivelsespliktige er de å anse som skattytere i ligningslovens forstand. Siden det er det utdelende selskapet som har opplysningsplikten om utbytteutdelingen, vil det avgjørende være om dette selskapet har oppfylt sin opplysningsplikt. På denne måten får vi et system hvor endringsfristen blir den samme både for det utdelende selskapet og den kildeskattepliktige, skriver Høyesterett.

Høyesterett tok deretter utgangspunkt i vedlegget som Transhav hadde lagt ved selvangivelsen der det var gitt flere uriktige eller misvisende opplysninger. Det var ikke riktig at det var inngått en avtale mellom partene som skulle sikre Transocean mot valutatap. En slik avtale ville dessuten vært i strid med aksjeloven. Vedlegget inneholdt heller ingen opplysninger om at det var foretatt et ulovlig oppgjør av kapitalnedsettelsen i desember 1998 som måtte reverseres.

Høyesterett konkluderte derfor med at toårsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a ikke var til hinder for å endre ligningen.

Tilleggsskatt

Når det gjaldt spørsmålet om tilleggsskatt tok Høyesterett utgangspunkt i ordlyden i ligningsloven § 10-2 nr. 1.

En naturlig språklig forståelse av denne bestemmelsen er ifølge Høyesterett at det bare er den som «gir» ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan ilegges tilleggsskatt. I denne saken var det Transhav som hadde opplysningsplikt og som ga de feilaktige opplysningene til ligningsmyndighetene – ikke Transocean.

I likhet med lagmannsretten kom derfor Høyesterett til at det ikke var hjemmel til å ilegge Transocean tilleggsskatt.