Utgifter knyttet til aksjekjøp som ikke gjennomføres

Høyesterett kom til at innenfor fritaksmetoden var det ikke fradragsrett for utgifter knyttet til aksjekjøp som ikke gjennomføres.

Publisert: Skatt

Evry ASA pådro seg kostnader på om lag 34,7 millioner kroner i et forsøk på å kjøpe opp et finsk IT-selskap. Det ble ikke noe av oppkjøpet og selskapet krevde fradrag for kostnadene.

Skatteklagenemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter nektet fradrag for om lag 21,5 millioner kroner av disse kostnadene. Nemnda mente dette var oppkjøpskostnader som det ikke var fradragsrett for, jf. skatteloven § 6-24 annet ledd som sier at det ikke gis fradrag for ervervs- og realisasjonskostnader knyttet til aksjer i fritaksmetoden.

Spørsmålet i saken var om unntaket bare gjaldt dersom ervervs- og realisasjonskostnadene, som blant annet omfatter utgifter til megler og rådgivere, var knyttet til aksjeerverv som ble gjennomført, eller om det også gjaldt ved erverv som ikke ble gjennomført.

Evry ASA fikk medhold i tingretten, men staten fikk medhold i lagmannsretten. Også Høyesterett ga staten medhold.

På bakgrunn av ordlyd, de hensyn fradragsretten innenfor fritaksmetoden er ment å skulle ivareta, og grunnprinsippet i skattesystemet om at kostnader må knytte seg til skattepliktig inntekt for å komme til fradrag i denne inntekten, kom Høyesterett til at det innenfor fritaksmetoden ikke var fradragsrett for kostnader ved aksjekjøp som ikke gjennomføres.

Lovendring

Skatteloven § 6-24 ble endret med virkning fra 1. januar 2016 slik at det nå uttrykkelig fremgår at unntaket fra fradragsretten for «ervervs- og realisasjonskostnader» gjelder uten hensyn til om ervervet gjennomføres eller ikke. Endringen kom imidlertid ikke til anvendelse i den saken som Høyesterett behandlet. Dommen vil være retningsgivende for avgjørelsen av tilsvarende saker fra tiden før lovendringen.