En milliard i tvangsmulkt

Tvangsmulkt har hittil i år tilført statskassen en milliard kroner. Samtidig har truslene om tvangsmulkt ført til en dramatisk økning i antall skattemeldinger og årsregnskap som leveres i tide.

Publisert: DnR mener
Tvangsmulkt - Finansavisen 010917.jpg
Faksimile fra Finansavisens bilag "Regnskap - Rådgivning - Revisjon" utgitt 1. sepmtember 2017.

Innføring av tvangsmulkt for skattemeldinger var ifølge fagdirektør i Revisorforeningen, Harald Brandsås, ingen suksess vinteren 2017.

- Horrible misvisende skremselsmeldinger fra Skatteetaten fikk revisorer og næringsliv til å hoppe i stolene. Høye dagsbøter ble fremsatt som trusler overfor samvittighetsfulle næringsdrivende uten at dere rådgivere ble varslet, sier Brandsås.

Skattedirektør Hans Christian Holte var imidlertid lydhør overfor alle klagene og innholdet i Skatteetatens trusselmeldinger ble tatt ned.

Restansene vesentlig redusert

I midten av juli hadde 75.000 bedrifter ikke levert skattemeldingen. Etter å ha sendt ut varsel om mulig tvangsmulkt gjensto i midten av august 15.000 bedrifter med en varslet tvangsmulkt på 500 millioner kroner. Antall manglende skattemeldinger er således dramatisk redusert fra året før.

Også for de andre meldingene til Skatteetaten, som momsoppgaver, aksjonærregisteroppgaver og lønnsopplysninger, er restansene vesentlig redusert i 2017. 90 prosent av de som fikk varsel for manglende rapportering av lønn i A-ordningen, leverte. For disse ordningene er det også ilagt over 500 millioner kroner i tvangsmulkt.

- For innsending til Regnskapsregisteret er restansene halvert sammenlignet med 2016. Når man vet at det før 2016 i tillegg var en måned lenger frist, har det vært en imponerende innsats for å sikre levering til rett tid. Det var medio august 13.000 årsregnskap som ikke var sendt inn og hvor selskapets ledelse ble varslet om gebyr for manglende innsending, sier Brandsås.

Økt nytteverdi

Selskapsregnskaper er i mange tilfeller ferskvare og fagdirektøren i Revisorforeningen er overbevist om at nytteverdien og kvaliteten på regnskapene blir bedre desto raskere de blir levert til Regnskapsregisteret, skattemyndigheter og andre brukere.

- Et regnskap som er et halvt år gammelt begynner raskt å bli mindre relevant for brukerne. Kan man korte inn tiden som går før brukerne får tilgang til regnskapsinformasjonen, blir tallene mer relevante.

En del av de som blir sent ferdige med regnskapet er også de som sliter med resultatene av driften og hvor kreditorer og andre gjerne vil ha mer oppdaterte opplysninger.

- Raskere tilgjengelige regnskapsdata virker således positivt for å redusere kreditorenes eventuelle tap.

Passe høyt bøtenivå

Reaksjonene da tvangsmulkt på skatteområdet ble innført, var at dette var alt for høye beløp. Harald Brandsås er av en annen oppfatning.

- Resultatene av første året med tvangsmulkt på skatteområdet, viser at dette i all hovedsak synes å være et nivå som er passe høyt til at de aller fleste bedriftene leverer i tide, sier han.

Det er imidlertid viktig at man etablerer en reell og god klageadgang. Her gjestår det etter Brandsås' oppfatning noe arbeid.

- Revisorforeningen har gitt innspill til myndighetene om at dette må praktiseres på en fornuftig måte, og ikke minst at næringslivet må få rimelig tid til å tilpasse seg til det nye regelverket. For bedrifter som har gode begrunnelser for at oppgavene er levert for sent, så må man med dagens høye satser også tilgi og frafalle gebyrer for unnskyldelige forhold, avslutter Brandsås.

Denne saken sto på trykk i Fianansavisens bilag "Regnskap - Rådgivning - Revisjon" utgitt 1. september 2017.