Nyheter (ATOM)
uuid:dcc07d76-2dad-4650-9398-72b3f5f5dd1c;id=640
Revisorforeningen © 2024
2024-03-19T13:09:28Z
3ea89c0a-38de-4c89-92c1-7356b78b86db
Regjeringen øker størrelsesgrensene for små foretak
Finansdepartementet foreslår å øke grensene for små foretak i regnskapsloven fra 35 millioner kroner til 84 millioner kroner i balansesum og fra 70 millioner kroner til 168 millioner kroner i salgsinntekter.
2024-03-17T02:07:00+01:00
2023-09-13T16:44:45+02:00
50961614
<p>Som utgangspunkt skal tersklene for balansesum og salgsinntekter etter regnskapsdirektivets nye grenser settes til henholdsvis 56 og 112 mill. kroner på grunn av inflasjonsjustering og endret kronekurs. Regnskapsdirektivet åpner imidlertid for at nasjonale myndigheter kan øke tersklene med inntil 50 prosent, og det er dette regjeringen nå velger å foreslå, i motsetning til i høringsforslaget.</p>
<p>Regjeringen tilkjennegir at hensynet til interessentenes behov for informasjon fra foretak som er relativt store i en norsk kontekst, trekker i motsatt retning, men legger mer vekt på hensynet til antatte besparelser og forenklinger for regnskapsavleggerene. </p>
<p>Forslaget er nærmere omtalt i <a title="punkt 5.1.7 i Prop. 57 L (2023–2024)" href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-57-l-20232024/id3029393/?ch=5#kap5-1-7">punkt 5.1.7 i Prop. 57 L (2023–2024)</a>. Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering).</p>
<p>Samtidig innføres nye størrelseskategorier i regnskapsloven som følge av de nye reglene om bærekraftsrapportering. Vi får fire størrelseskategorier, mikro, små, mellomstore og store foretak og konsern:</p>
<div class="epi-contentfragment">1 Nye størrelsesgrenser.png</div>
<h4>Foretak av allmenn interesse</h4>
<p>Det innføres en ny definisjon i regnskapsloven § 1-6, foretak av allmenn interesse. Som foretak av allmenn interesse regnes noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Det vil si, i hovedsak foretakene som etter tidligere terminologi var omtalt som "store foretak", uansett hvor små de var i størrelse.</p>
<p>Som noterte foretak regnes regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer (aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner) som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS, jf. § 1-6 annet ledd. I Norge er verdipapirer omsatt på Oslo Børs og Euronext Expand omfattet, men ikke verdipapirer som bare er omsatt på Euronext Growth.</p>
<p>Det følger av § 1-6 tredje ledd at med mindre noe annet er fastsatt, skal foretak av allmenn interesse følge reglene for store foretak uavhengig av balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret. Med mindre noe annet er fastsatt, skal morselskap i konsern hvor minst ett av selskapene i konsernet er et foretak av allmenn interesse, følge reglene for store konsern uavhengig av konsernets balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret. </p>
<h4>Allmennaksjeselskaper</h4>
<p>Allmennaksjeselskaper (ASA) vil heretter [med noen få unntak?] ikke ha særregler i regnskapslovgivningen, men behandles likt med aksjeselskaper regnskapsmessig.</p>
<h4>Mikroforetak</h4>
<p>Med mindre noe annet er fastsatt, skal mikroforetak følge reglene for små foretak, jf. § 1-5 første ledd siste setning. Foreløpig er dette bare gjort i et tilfelle. Noterte mikroforetak omfattes ikke av plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering etter CSRD.</p>
<h4>Konsern og morselskap i konsern</h4>
<p>Morselskaper i konsern skal som tidligere beregne grensene på konsernnivå. Det følger av § 1-5 ellevte ledd at morselskap i mellomstore konsern, regnes som mellomstore foretak. Morselskap i store konsern, regnes som store foretak. Morselskap i små konsern, regnes bare som mikroforetak hvis vilkårene er oppfylt for konsernet. Slik er det også etter nåværende regnskapslov. Eksempelvis er ikke et morselskap som har null ansatte og null salgsinntekter små foretak eller mikroforetak dersom det er morselskap i et mellomstort eller stort konsern. Et slikt morselskap må utarbeide årsberetning, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger for foretak som ikke er små. Det må også utarbeide konsernregnskap om ikke det er omfattet av konsernregnskapsunntaket for morselskap i underkonsern i regnskapsloven § 3-7.</p>
<p>I konsern skal balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte beregnes enten for konsernet sett som en enhet (konsolidert grunnlag) eller samlet for konsernet uten noen form for eliminering av konserninterne transaksjoner og mellomværende. Hvis beregningen gjøres samlet for konsernet uten elimineringer, økes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent. Det siste alternativet er nytt, og fremgår av § 1-5 tolvte ledd.</p>
<h4>Salgsinntekter</h4>
<p>Regnskapsdirektivet åpner for at nasjonale myndigheter kan bestemme at der salgsinntekter ikke er relevant, skal inntekter fra andre kilder ansees som salgsinntekt når det vurderer om terskelverdiene for salgsinntekt er overskredet. I Norge innføres dette ved en bestemmelse om at inntektene fra den regnskapspliktiges hovedaktiviteter skal anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene er overskredet, jf. foreslått § 1-5 niende ledd. </p>
<h4>Toårsregelen for veksling mellom størrelseskategorier og nye grenser</h4>
<p>Ny kategori gjelder når vilkårene er oppfylt eller ikke lenger er oppfylt to regnskapsår etter hverandre (fra og med år to).</p>
<p>Regnskapsloven § 1-5 åttende ledd som viderefører gjeldende regler om forsinket overgang fra og til størrelseskategorien små foretak, gjør reglene gjeldende også ved overgang mellom øvrige størrelseskategorier. Ved vurderinger av hvilken størrelseskategori et foretak tilhører etter § 1-5 åttende ledd for regnskapsår som starter etter 1. januar 2024 eller senere, skal terskelverdiene for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere legges til grunn. I vurderingene skal de nye terskelverdiene legges til grunn også for regnskapsår som startet før 1. januar 2024.</p>
<p><a title="Tabell 8.1 i NOU 2023 :15" href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-15/id2977731/?ch=9#kap8-1" target="_blank" rel="noopener">Tabell 8.1 i NOU 2023 :15</a> Bærekraftsrapportering illustrerer veksling mellom kategorier.</p>
<h4>Åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven</h4>
<p>Størrelsesgrensene i åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven samordnes ikke med grensen for små foretak.</p>
<h4>Overgangsregel for regnskapsåret 2023?</h4>
<p>Utgangspunktet i direktivet er at endringene i terskelverdiene skal gjøres gjeldende for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere. For en del av selskapene som økningen av størrelsesgrensene for små foretak får betydning for, kan 2023 være første år reglene for små foretak ikke lenger kan benyttes.</p>
<p>For å unngå at foretakene det gjelder må tilpasse seg regler de kun vil være pålagt å følge i ett regnskapsår, kan det etter departementets vurdering være hensiktsmessig å fastsette overgangsregler om at de økte terskelverdiene for balansesum og salgsinntekter for små foretak skal gjelde for regnskapsår som starter 1. januar 2023. Gitt at de foreslåtte lovendringene vedtas, vil departementet vurdere behovet for overgangsregler i forbindelse med ikraftsetting av lovendringene. </p>
<p>Vi er usikre på om det er realistisk at departementet rekker å fastsette overgangsregler i tide til at de nye terskelverdiene kan gjelde for regnskapsåret 2023, gitt at regnskapene for 2023 skal avlegges, og generalforsamling avholdes, innen 30 juni 2024.</p>
<div class="epi-contentfragment">Signe Haakanes m/kontaktinfo</div>
Revisorforeningen © 2024
80a05608-d7d1-46d5-ae15-fad16a5fd52e
Styrking av retten til å betale med kontanter
Regjeringen legger frem et lovforslag som styrker forbrukeres rett til å betale med kontanter.
2024-03-09T08:21:53+01:00
2024-03-09T08:43:47+01:00
51208783
<p>I dag er det ikke alle tjenesteytere som lar kunden få betale med annet enn kort eller annen digital løsning. Regelverket gir ikke en klar anvisning på at det også skal være anledning til å betale med kontanter.</p>
<p>Etter bokføringsforskriften er alt salg der kjøpers betalingsforpliktelse gjøres opp ved levering kontantsalg. Kontantsalg skal dokumenteres ved godkjent kassasystem. Kassasystemer som har løsning for å ta imot kontanter skal ha kassaskuff.</p>
<p>Kontanter er viktig av hensyn til beredskapen, samtidig som det gir en trygghet for mange som synes det er krevende å benytte digitale betalingsløsninger. Regjeringen foreslår derfor å styrke forbrukeres rett til å betale med kontanter.</p>
<p>Konkret foreslås det at:</p>
<ul>
<li>I salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys å betale med kontanter(tvungne betalingsmidler) hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet.</li>
<li>Har den næringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det i disse tilfellene også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen som tilbys som betaling, og beløpet som skal betales.</li>
<li>Det gis unntak fra plikten ved salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til.</li>
<li>Selger kan også nekte at kjøpesummen gjøres opp kontant dersom beløpet som skal betales, er høyere enn 20 000 kroner.</li>
</ul>
<p>På den annen side er det erfart at store kontantinnbetalinger kan ha sammenheng med økonomisk kriminalitet. Forhandlere av gjenstander (varer) kan ikke motta vederlag i kontanter på 40 000 kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta, jf. hvitvaskingsloven § 5 første ledd.</p>
Revisorforeningen © 2024
5cad51ce-20b3-490e-89a4-ad14b0127b55
Likestilling og mangfold på dagsorden
Gjort riktig er likestilling og mangfold bra for bunnlinja, men lønnsomhet kommer ikke automatisk i mangfoldige virksomheter. Det handler om å gjøre det på ekte og utnytte mulighetene som følger med.
2024-03-07T23:06:23+01:00
2024-03-07T23:41:03+01:00
50929249
<p>Hør administrerende direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen snakke med Hans Ragnar Berg, partner og leder av Deloitte CFO Services, om hvorfor CFO-en bør være opptatt av mangfold, i Deloittes podkast Topplinjen, episoden: <a href="https://open.spotify.com/episode/3YQqDLW8hocN4N4aaxM4Lw?si=9pWUNwOMTMCRJ6HRye48Qw&nd=1&dlsi=dc6029d3214444d1" target="_blank" rel="noopener">Mangfold er bra for bunnlinja</a>.</p>
<p>Karen deler refleksjoner og råd om hvordan mangfold kan brukes til å skape konkurransefortrinn og en sterkere bunnlinje, og hva som kan være barrierene.</p>
<div class="epi-contentfragment">Podkast Berg og Kvalevåg 1100x520-web.jpg</div>
Revisorforeningen © 2024
28de35e3-d84b-40dc-9fca-dcf0059bb171
Vil ha bedre overgangsregel for fusjonsfordringer oppstått i 2023
Revisorforeningen ber Finansdepartementet om å endre overgangsregelen for fusjonsfordringer oppstått i 2023.
2024-03-05T10:25:57+01:00
2024-03-05T11:04:50+01:00
50990944
<p>Skatteloven § 11-7 annet ledd er endret slik at skattemessig verdi på fordring og gjeld etter konsernfusjon eller fisjon skal settes lik fordringens pålydende. Det vil derfor ikke lenger oppstå gevinst eller tap ved realisasjon av slike fordringer. Loven ble endret den 20. desember 2023 i forbindelse med vedtakelsen av statsbudsjettet for 2024, men er gitt virkning fra inntektsåret 2023.</p>
<p>At lovendringen er vedtatt med virkning for hele 2023 har skapt problemer i praksis i de tilfeller det ble foretatt en fusjon eller fisjon i 2023 før de nye reglene ble foreslått og vedtatt, men der datterselskapet er solgt i 2023. Ved salget er det tatt hensyn til den latente skatten eller skattefordelen på fusjonsgjelden ved fastsetting av vederlaget på aksjene.</p>
<p><a href="/link/62e221263287420294836a35c0002114.aspx" target="_blank" rel="noopener">Skattedirektoratet har ment</a> at det ikke er rom for å tolke overgangsregelen slik at det er mulig for partene å beholde den midlertidige forskjellen på fisjonsfordringer oppstått i 2023, slik tilfellet er for fusjonsfordringer oppstått i 2022 eller tidligere.</p>
<p>Revisorforeningen har derfor sendt brev til Finansdepartementet der vi ber om en fornyet vurdering, eventuelt å endre overgangsregelen slik at partene gis adgang til å beholde den midlertidige forskjellen på fusjonsfordringer oppstått i 2023.</p>
Revisorforeningen © 2024
c38ac234-d71d-4c93-a858-16eb738d7e9a
Revisjon i usikre tider
Ordene «krevende tider, geopolitisk usikkerhet, økte renter, svak norsk krone, økt antall konkurser, økt antall utleggsforretninger, dyrtid med mer» møter oss daglig i media. Usikre tider stiller økte krav til revisorene som allmennhetens tillitsperson.
2024-02-29T14:30:09+01:00
2024-02-29T14:53:25+01:00
50929249
<p>Brukerne av regnskapene skal kunne ha tillit til og føle seg trygge på informasjonen i de reviderte årsregnskapene og den tilhørende revisjonsberetningen. I krevende tider kan det være en økende risiko for økonomisk kriminalitet, og revisorene spiller en vesentlig rolle for å bidra til å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet.</p>
<p>Revisor er allmennhetens tillitsperson, og en grunnleggende forutsetning i dette er å utvise en profesjonell skeptisk holdning - «en holdning som innebærer at revisor stiller spørsmål og er oppmerksom på forhold som kan indikere mulig feilinformasjon som følge av feil eller misligheter, og foretar en kritisk vurdering av revisjonsbevis». Dette tilsier blant annet at:</p>
<ul class="list">
<li>Vi spør oss selv om vi har vurdert det vi bør vurdere, og om vi har utvist profesjonell skepsis i disse vurderingen? Dette innebærer blant annet å utfordre vurderingene til ledelsen, og ikke bare tro det beste og slå oss til ro med uttalelser fra ledelsen.</li>
<li>Vi fullfører egne vurderinger og innhenter eksperthjelp når nødvendig. Vi konsulterer med andre ved behov.</li>
<li>Vi tenker gjennom hvem som er brukerne av regnskapene og hva som er viktig for dem. Vi sier ifra når informasjon som kan være viktig for en eller flere brukere ikke kommer frem eller er utydelig i regnskapet. Vi følger opp fanebestemmelsen i regnskapsloven § 7-1 om at «I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig.»</li>
<li>Vi vurderer om det foreligger omstendigheter som medfører at det må gis omtale i revisjonsberetningen.</li>
</ul>
<h3>Forhold som det kan være behov for økt oppmerksomhet på i revisjonen</h3>
<p>Nedenfor omtales enkelte forhold som vil kunne være aktuelle ved revisjonen avhengig av bransje og selskapets situasjon. Det vil også kunne være andre forhold som må vurderes. Et forhold som alltid vil være aktuelt å vurdere er fortsatt drift, dette omtales særskilt under.</p>
<ul class="list">
<li><em>Uvanlige transaksjoner</em> er transaksjoner som selskapet normalt ikke gjennomfører. Dette vil ofte være transaksjoner hvor vilkårene avviker fra selskapets tidligere praksis og som krever særskilt fokus fra revisor. Uvanlige transaksjoner kan spenne vidt. Det kan for eksempel være at det er inngått avtaler som det er vanskelig å se den forretningsmessige begrunnelsen for, transaksjoner/avtaler som synes å være antedatert, inngåelse av lån med vilkår som det fremstår som krevende å møte fremover i tid, økt kredittid til enkelte kunder, transaksjoner som gjennomføres nær årsskiftet og transaksjoner med nærstående.</li>
<li><em>Verdsettelse av balanseposter</em> med stor grad av skjønnsmessige vurderinger er et sentralt område. Dette er blant annet fordi underliggende forutsetninger som tidligere har blitt benyttet og vært riktige, nå kan være vesentlig endret. Eksempler på slike balanseposter er verdsettelsen av immaterielle eiendeler, driftsmidler, varelager, investeringer og fordringer.
<ul class="list">
<li>Vurderingen av utsatt skattefordel må oppfylle de relativt strenge kravene til forventet utnyttelse i fremtiden og er dermed mer omfattende enn kun en teknisk beregning. I denne vurderingen er det viktig å se på forventningene til fremtidige resultater med «nye øyne» tatt i betrakting endringer i de underliggende forutsetningene på fremtidige resultater. For små foretak kan det noen ganger være hensiktsmessig å benytte adgangen til å ikke balanseføre utsatt skattefordel.</li>
<li>For selskap med balansert FOU er det viktig at revisor utfordrer foretakets vurdering av sannsynligheten for å oppnå fremtidige økonomiske fordeler, og at «ønsket om å lykkes» ikke blir det sterkeste elementet i vurderingen.</li>
<li>Vurderingen av grunnlaget for verdsettelser av varelager, fordringer, investeringer og andre eiendelsposter, skal være forsvarlig og basert på grunnlag som er etterprøvbart.
<ul class="list">
<li>For varelager innebærer dette å vurdere realismen i om selskapet kan få solgt produktene og til estimert pris. Det kan være relevant å vurdere om det har kommet til nye produkter som utkonkurrer selskapets produkter, om forventning om prisøkninger er reell, med mer.</li>
<li>For kundefordringer, andre fordringer og andre skjønnsmessige poster, forutsettes det at utviklingen også etter balansedato og frem til godkjennelse av regnskapet er del av revisors vurderinger.</li>
</ul>
</li>
<li>For eiendomsinvesteringer vil det være nødvendig å vurdere lengden på leiekontrakter, eiendommens alder og stand, estimatene for fremtidige leieinntekter, nødvendige utbedringer, med mer. Dersom foretaket benytter ekstern rådgiver til å utarbeide takster/verdsettelser, vil revisjonen uansett måtte dekke grunnlaget for takstene/verdsettelsene.</li>
<li>Ved utviklingsprosjekter er det nødvendig å vurdere nødvendige prosjektinvesteringer for å ferdigstille prosjektet, herunder tilgang til tilstrekkelig finansiering.</li>
</ul>
</li>
<li><em>Endring av regnskapsprinsipp/-praksis og/eller estimatvurdering.</em> Endring av regnskapsprinsipp/-praksis og/eller estimatvurderinger krever alltid ekstra aktsomhet fra revisor, blant annet for å forstå grunnlaget og argumentene for endringen. Dette innbefatter også å vurdere om det egentlig er andre poster i regnskapet som trigger endringen, f.eks. overholdelse av lånevilkår.</li>
<li>Når foretakets omsetning, resultat og/eller andre nøkkeltall er vesentlig forskjellig fra andre aktører, må revisor opparbeide seg en forståelse for årsakene til dette og revidere grunnlaget.</li>
<li>Når det utarbeides konsernregnskap, og morselskapets egenkapital er høyere enn konsernets egenkapital, er det viktig å forstå årsaken til dette, herunder om forskjellen kan skyldes manglende nedskrivning av investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap i morselskapet.</li>
</ul>
<h3>Vurdering av fortsatt drift</h3>
<p>Fortsatt drift er et av de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven. I mange bransjer, blant annet detaljhandel, restaurant og bygg, vil foretakenes evne til fortsatt drift være en sentral vurdering i årsregnskapet for 2023.</p>
<p>Kravet til omtale av forutsetning om fortsatt drift i regnskapslovens § 3-3a, må ses i sammenheng med aksjelovgivningens krav til forsvarlig egenkapital og likviditet. NRS 16 Årsberetning, pkt 2.8 angir at levetiden for foretakets anleggsmidler kan være relevant i tillegg til tidshorisonten frem til neste balansedato. Tilsvarende tidshorisont må anses å være relevant også for små foretak. Det gjøres oppmerksom på at utkast til revidert ISA 570 (Exposure draft April 2023) inneholder forslag om at perioden som vurderes skal være minst 12 mnd fra datoen årsregnskapet godkjennes av styret.</p>
<p>I IFRS og IFRS for SME er usikkerhet om fortsatt drift formulert som «vesentlige usikkerheter knyttet til hendelser eller forhold som kan så betydelig tvil om foretakets evne til fortsatt drift» (vår utheving). Tilsvarende kan legges til grunn etter god regnskapsskikk, selv om regnskapsloven ikke spesifikt gir uttrykk for noen kvalifisering av usikkerheten. På engelsk: «<em>material uncertainties related to events or conditions that may cast significant doubt upon the entity’s ability to continue as a going concern</em>», jf. IAS 1.25. Tilsvarende formulering i ISA 570 punkt 9 «a material uncertainty exists related to events or conditions that may cast significant doubt on the entity’s ability to continue as a going concern» er oversatt med «en vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift». «Betydelig tvil» i oversettelsen av ISA 1.25 og «tvil av betydning» i oversettelsen av ISA 570 er ikke uttrykk for noen innholdsmessig forskjell. Usikkerhet om fortsatt drift inntreffer på samme nivå for revisors vurderinger som for den regnskapspliktiges vurderinger.</p>
<p>Foretaket må ta stilling til om det er i en situasjon hvor</p>
<ol style="list-style-type: lower-alpha;">
<li>det er ikke vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift,</li>
<li>det er vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift</li>
<li>avvikling/konkurs er besluttet/må besluttes.</li>
</ol>
<p>Hvilket av de tre alternativene ledelsen har konkludert med må komme tydelig frem for leserne av regnskapet. Vurderingen skal gjøres ut fra hva som er status når styret vedtar årsregnskapet og eventuell årsberetning.</p>
<p>Plikten til å redegjøre for usikkerhet knyttet til fortsatt drift-forutsetningen i regnskapet, utløses når det foreligger konkrete forhold som kan antas å sette foretakets videre drift i fare.</p>
<p>I regnskapsloven er det krav om at det i årsberetningen skal opplyses særskilt om styrets handleplikt etter aksjelovgivningen er inntrådt. Dersom handleplikten etter aksjeloven er inntrådt uten at det besluttes å oppløse foretaket eller uten at tilstrekkelige tiltak blir iverksatt innen regnskapsavleggelsen, må det normalt ansees å være vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift regnskapsmessig.</p>
<h4>Når skal forutsetningen om fortsatt drift fravikes?</h4>
<p>Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for regnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, jf. regnskapsloven § 4-5. Det innebærer at forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn, med mindre ledelsen har til hensikt å avvikle virksomheten eller at ledelsen ikke har noe realistisk alternativ til avvikling. NRS 16 Årsberetning punkt 2.8 legger opp til at det må kreves den samme grad av sikkerhet for at avvikling blir utfallet som etter IFRS, før dette legges til grunn for regnskapet.</p>
<h4>Omtale av fortsatt drift i note til årsregnskapet og eventuelt årsberetning</h4>
<p><strong>Situasjon a) – det er ikke vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt dirft:</strong></p>
<p>Det følger av regnskapsloven § 7-1 annet ledd at opplysninger som er nødvendige for å bedømme foretakets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig, skal gis i note. Når det ikke er noen indikasjoner på vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift er det ikke krav om noteopplysninger, men foretak som ikke er små skal uansett gi opplysninger om fortsatt drift forutsetningen i årsberetning.</p>
<p>Det kan være behov for tilleggsopplysninger også i tilfeller hvor ledelsens vurdering er at det ikke er vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift. Dette kan være tilfellet dersom det er indikasjoner på at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift, for eksempel negativ eller svak regnskapsført egenkapital, samtidig som det foreligger andre forhold som innebærer at det ikke vurderes å være vesentlig usikkerhet. Slike andre forhold kan for eksempel være garantier fra eier om tilførsel av nødvendig kapital og likviditet, samt dokumenterbare merverdier i eiendeler.</p>
<p>I de tilfellene det er vurdert nødvendig med utdypende noteopplysning må tilsvarende tas inn i årsberetningen for foretak som har krav om årsberetning.</p>
<p><strong>Situasjon b) – det er vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift:</strong></p>
<p>Det skal komme frem at det er vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift, og redegjøres for usikkerheten i note. Redegjørelsen skal omhandle de forutsetninger fortsatt drift bygger på, og kritiske faktorer og eventuelle konsekvenser av ugunstige forhold som kan inntreffe. Omfanget av redegjørelsen skal avspeile den usikkerheten som foreligger. Ved vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift skal det opplyses om større poster i årsregnskapet som vil kunne påvirkes dersom forutsetningen om fortsatt drift viser seg å ikke være til stede. Virkningene skal om mulig kvantifiseres.</p>
<p>For foretak som ikke er små er det også et eksplisitt krav i regnskapslovens § 3-3 a om å opplyse om det er besluttet eller satt i gang tiltak for å sikre selskapets videre drift når selskapets handleplikt etter aksjeloven § 3-5 har inntrådt.</p>
<p><strong>Situasjon c) – avvikling er besluttet, eller det er ikke noe realistisk alternativ til avvikling:</strong></p>
<p>Dersom avvikling er besluttet, eller det ikke er noe realistisk alternativ til avvikling, vil eiendeler og gjeld i regnskapet måtte vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Noteopplysningene må inkludere tilstrekkelig informasjon om hvordan verdiene er fastsatt og hvordan avvikling forventes gjennomført.</p>
<h2>Fortsatt drift – konsekvenser for revisjonsberetning</h2>
<p>Det henvises til nærmere omtale i FAQ nr. 549 <a title="Krav til noteopplysninger ved negativ balanseført egenkapital og tilhørende konsekvenser for revisjonsberetningen" href="/link/71c61e3e5b694a18bd112c97bdb36b92.aspx" target="_blank" rel="noopener">Krav til noteopplysninger ved negativ balanseført egenkapital og tilhørende konsekvenser for revisjonsberetningen</a>.</p>
Revisorforeningen © 2024
4cf64cde-52b9-47fa-b893-0e06f5b9580e
Høyrisikoland etter hvitvaskingsforskriften - endringer fra februar 2024
Kenya og Namibia er lagt til i FATF-listen fra 23. februar. Caymanøyene og Jordan er fjernet fra EU-listen fra 7. februar 2024.
2024-02-28T16:59:00+01:00
2023-08-07T11:04:50+02:00
50961614
<h3>Listeførte høyrisikoland per februar 2024</h3>
<p><a href="https://finance.ec.europa.eu/financial-crime/high-risk-third-countries-and-international-context-content-anti-money-laundering-and-countering_en" target="_blank" rel="noopener"><strong><em>EU-listen "High-risk third countries"</em></strong></a> </p>
<div class="epi-contentfragment">EU-flagg-og-parlament-1100x520-web.jpg</div>
<ul class="list">
<li>Afghanistan</li>
<li>Barbados</li>
<li>Burkina Faso</li>
<li>Cameroon</li>
<li>Democratic Republic of the Congo</li>
<li>Democratic People's Republic of Korea (DPRK)</li>
<li>Gibraltar</li>
<li>Haiti</li>
<li>Iran</li>
<li>Jamaica</li>
<li>Mali</li>
<li>Mozambique</li>
<li>Myanmar</li>
<li>Nigeria</li>
<li>Panama</li>
<li>Philippines</li>
<li>Senegal</li>
<li>South Africa</li>
<li>South Sudan</li>
<li>Syria</li>
<li>Tanzania</li>
<li>Trinidad and Tobago</li>
<li>Uganda</li>
<li>United Arab Emirates</li>
<li>Vanuatu</li>
<li>Vietnam</li>
<li>Yemen</li>
</ul>
<p>EU-listen over høyrisikoland gjelder i Norge i medhold av <a href="https://lovdata.no/forskrift/2018-09-14-1324/§4-10" target="_blank" rel="noopener">hvitvaskingsforskriften § 4-10</a>. </p>
<p>Fra 7. februar 2024 ble Caymanøyene og Jordan fjernet fra EU-listen .</p>
<p><a href="https://www.finanstilsynet.no/tema/hvitvasking-og-terrorfinansiering/geografisk-risiko--oversikt-over-listeforte-land/#H%C3%B8yrisikolandlistef%C3%B8rtavFATF" target="_blank" rel="noopener"><em><strong>FATF-listen inkluderer i tillegg:</strong></em></a></p>
<ul class="list">
<li>Bulgaria</li>
<li>Kenya</li>
<li>Namibia</li>
<li>Tyrkia</li>
</ul>
<p>Land som er listeført av Financial Action Task Force (FATF), skal i følge Finanstilsynet også anses som høyrisikoland.</p>
<p>Fra 23. februar 2024 ble Kenya og Namibia lagt til på FATF-listen. Fra 27. oktober 2023 ble Bulgaria lagt til på FATF-listen. </p>
<h3><span style="font-family: 'Merriweather Sans', sans-serif; font-size: 20px; font-weight: bold;">Hva som gjelder når et kundeforhold involverer høyrisikoland</span></h3>
<p>Fra <a href="https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/rundskriv/2022/veileder-til-hvitvaskingsloven/" target="_blank" rel="noopener">Finanstilsynets generelle hvitvaskingsrundskriv</a> punkt 4.8.3.3:</p>
<p>"<em>Særlige tiltak overfor høyrisikoland – hvitvaskingsforskriften § 4-10</em></p>
<p>Hvitvaskingsforskriften § 4-10 tredje ledd oppstiller hvilke forsterkede kundetiltak som minimum må gjennomføres med hensyn til kundeforhold og transaksjoner som involverer høyrisikoland:</p>
<ul>
<li>innhente ytterligere informasjon om kunden og reelle rettighetshavere,</li>
<li>innhente ytterligere informasjon om kundeforholdets eller transaksjonens formål og tilsiktede art,</li>
<li>innhente ytterligere informasjon om midlenes opprinnelse,</li>
<li>innhente ytterligere informasjon om bakgrunnen for den planlagte eller gjennomførte transaksjonen,</li>
<li>gjennomføre forsterket løpende oppfølging,</li>
<li>ha et høyere antall og utvidet omfang på kontroller,</li>
<li>gjennomføre forsterket transaksjonsovervåking,</li>
<li>innhente godkjenning fra ledelsen i) ved etablering av kundeforholdet, eller ii) for fortsettelsen av kundeforholdet på det tidspunkt kundeforholdet omfattes</li>
</ul>
<p>Et kundeforhold eller transaksjonen «involverer» alltid et land som er utpekt som høyrisikoland, jf. første eller andre ledd, i følgende tilfeller: </p>
<ul class="list">
<li>kunden er etablert i et høyrisikoland, det vil for fysiske personer si at kunden er bosatt i et høyrisikoland og for juridiske personer at kunden er registrert i, eller har sitt hovedkontor i et høyrisikoland</li>
<li>midler som inngår i kundeforholdet, har sin opprinnelse i et høyrisikoland</li>
<li>midler er mottatt fra avsender i et høyrisikoland</li>
<li>midler skal overføres til mottaker i et høyrisikoland</li>
</ul>
<p>Videre skal de forsterkede kundetiltakene opplistet i tredje ledd gjennomføres dersom den rapporteringspliktige ved gjennomføring av kundetiltak eller løpende kundetiltak avdekker at </p>
<ul class="list">
<li>en transaksjon går via et høyrisikoland, for eksempel der en mellomliggende betalingsformidler er basert i landet</li>
<li>reell rettighetshaver hos kunden er bosatt i et høyrisikoland</li>
</ul>
<p>Rapporteringspliktige bør etter en risikobasert vurdering avgjøre om de forsterkede kundetiltakene opplistet i tredje ledd skal gjennomføres i tilfeller der det er kjent at kunden, eller kundens reelle rettighetshaver, har nære personlige eller profesjonelle forbindelser med et høyrisikoland.</p>
<p><em>Øvrige geografiske risikoer – hvitvaskingsforskriften § 4-9</em></p>
<p>Hvitvaskingsforskriften § 4-9 bokstav c angir øvrige geografiske indikatorer:</p>
<ul>
<li>land som er identifisert som land som ikke har gjennomført tilfredsstillende og effektive tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering,</li>
<li>land som er identifisert som land med betydelig omfang av korrupsjon og annen kriminalitet,</li>
<li>land som er underlagt sanksjoner, embargo eller lignende tiltak av FN eller EU, og</li>
<li>land som finansierer eller støtter terrorvirksomhet eller der kjente terrororganisasjonen opererer i landet</li>
</ul>
<p>Finanstilsynet forventer "at de rapporteringspliktige vurderer den geografiske risikoen tilknyttet alle land som kundene har eksponering mot, herunder EØS-land. Vurderingen av den geografiske risikoen kan endre seg med endrede faktiske forhold, som politiske endringer, kjente kriminalsaker mv."</p>
Revisorforeningen © 2024
8eb2f13a-c57c-44f4-9670-ae1c98596e33
Jubileumsmiddag og jubileumstur
Skattekontoret tok i en bindende forhåndsuttalelse stilling til fradragsrett for deler av en jubileumsmiddag og om en jubileumstur til utlandet kunne regnes som et skattefritt velferdstiltak.
2024-02-27T15:33:08+01:00
2024-02-27T15:36:09+01:00
50990944
<p>Et selskap skal feie 100-årsjubileum og skal i den forbindelse arrangere jubileumsmiddag for forretningsforbindelser og representanter for kommunen der også ansatte kan delta, samt en velferdstur til utlandet med to overnattinger på hotell for de ansatte med ledsagere.</p>
<p>Selskapet ba om en bindende forhåndsuttalelse om det kan gis fradrag for deler av kostnaden til jubileumsmiddagen og om bedriften kunne unnlate å beregne arbeidsgiveravgift av kostnadene til jubileumsturen.</p>
<h4>Jubileumsmiddagen</h4>
<p>Skattekontoret kom til at selskapet kan kreve fradrag for kostnadene til den delen av bevertningen som faller på de ansatte og andre som er knyttet til bedriften med ledsagere. Den øvrige delen av kostnadene vil være et ikke fradragsberettiget representasjonstiltak. Jf. <a href="https://lovdata.no/forskrift/1999-11-22-1160/§6-21-3" target="_blank" rel="noopener">Skattedirektoratets skatteforskrift § 6-21-3 (3)</a>.</p>
<h4>Jubileumsturen</h4>
<p>Kostnadene til jubileumsturen utgjør ca. kr. 16 000 per person. Bedriften mener en tilsvarende tur i Norge vil bli om lag 20 % dyrere. Turen trer i stedet for det vanlige julebordet.</p>
<p>Det er et vilkår for skattefrihet for velferdstiltak at tiltaket anses som «rimelig», jf. <a href="https://lovdata.no/forskrift/1999-11-19-1158/§5-15-5" target="_blank" rel="noopener">Finansdepartementets skatteforskrift § 5-15-5 (1)</a>. Når det skal vurderes om et tiltak er «rimelig», må arbeidsgivers totale kostnader for reisen legges til grunn, jf. Skatte-ABC under emnet «Velferdstiltak» pkt. V-4-3.17. Også opphold i utlandet kan anses som «rimelige» dersom kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold i Norge. I tillegg skal antall tilstelninger i året under ett tas med i vurderingen av om fordelen ved slike tilstelninger er «rimelige». Flere enn to hotellopphold i løpet av året vil normalt være skattepliktig.</p>
<p>Skattekontoret kom til at tiltaket kan anses som et skattefritt velferdstiltak slik at kostnaden ikke utløser arbeidsgiveravgift for bedriften.</p>
Revisorforeningen © 2024
62e22126-3287-4202-9483-6a35c0002114
Fusjonsfordringer oppstått i 2023
Skattemessig verdi på fisjons- og fusjonsfordringer oppstått i 2023 skal settes lik den regnskapsmessige verdien av fordringen.
2024-02-26T11:42:41+01:00
2024-02-26T11:45:51+01:00
50990944
<p>Med virkning fra 2023 skal skattemessig inngangsverdi på fordring etter såkalt trekantfusjon eller fisjon settes lik fordringens pålydende. Dette gjelder også fordringer (og tilhørende gjeld) fra konsernfusjoner og fisjoner som ble gjennomført i 2023, men før de nye reglene ble foreslått og vedtatt.</p>
<p>Dette gjelder også tilfeller der datterselskapet er solgt i 2023 der det er tatt hensyn til den latente skatten/skattefordelen på fusjonsfordringen/gjelden ved fastsetting av vederlaget på aksjene, svarer Skattedirektoratet på en forespørsel Revisorforeningen. Direktoratet mener det det ikke er grunnlag for å innfortolke en mulighet for at det kan være ulik skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringer oppstått i 2023, all den tid de nye reglene er gitt virkning fra 2023.</p>
Revisorforeningen © 2024
235e2c63-4933-4359-8ad3-598a37ebb835
Krav til verdsettelse ved «drop down»-fisjon
Skattedirektoratet mener at det er krav til verdsettelse ved «drop-down»-fisjon, selv om det utfisjonerte selskapet umiddelbar fusjoneres inn i et heleid datterselskap av det opprinnelig overdragende selskapet.
2024-02-26T11:09:00+01:00
2024-02-26T11:13:07+01:00
50990944
<p>Med «drop down»-fisjon menes en omorganisering hvor en eiendel først fisjoneres til et hjelpeselskap, hvorpå hjelpeselskapet umiddelbart fusjoneres inn i et datterselskap av selskapet eiendelen ble fisjonert ut av. Denne fusjonen skjer som konsernfusjon etter <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_13-1#%C2%A713-2" target="_blank" rel="noopener">aksjeloven § 13-2</a> annet ledd slik at aksjonærene i hjelpeselskapet får vederlagsaksjer i det overtakende selskapetss morselskap.</p>
<p>Ved den etterfølgende konsernfusjonen av hjelpeselskapet inn i datterselskapet (trinn 2) vil det ikke være krav til verdsettelse hvis kapitalforhøyelsen i morselskapet skjer ved oppskrivning av pålydende. Spørsmålet var om det kreves verdsettelse ved fisjonen (trinn 1).</p>
<p>Etter <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-14/KAPITTEL_12-1#%C2%A711-8" target="_blank" rel="noopener">skatteloven § 11-8</a> er det et vilkår ved fisjon at aksjekapitalen fordeles i samme forhold som nettoverdiene. Dette kravet innebærer at både det overdragende selskapet og eiendelene som utfisjoneres må verdsettes.</p>
<p>Selskapet argumenterte for at fisjonen og den etterfølgende konsernfusjonen både faktisk og selskapsrettslig vil være betinget av hverandre og at det for alle praktiske formål må legges til grunn at de gjennomføres samtidig. Selskapet mente derfor at fisjonen burde kunne skje uten beregning av et bytteforhold, eventuelt ved et bytteforhold baseres på bokførte verdier.</p>
<p>Direktoratet konkluderte imidlertid i <a href="https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/bfu-1923---skatteloven--11-8-og-drop-down-fisjon/" target="_blank" rel="noopener">BFU 19/2023</a> med at direktoratet mener at det ikke er grunnlag for å fravike prinsippet som fremgår av skatteloven § 11-8 første ledd. Det er en forutsetning for skattefritak også ved «drop-down»-fisjon at det beregnes et bytteforhold etter virkelige verdier.</p>
<p>Skattedirektoratet hadde tilsvarende konklusjon i <a href="https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/fastsettelse-av-bytteforholdet-ved-fisjon-og-simultan-konsernfisjon/" target="_blank" rel="noopener">BFU 30/2007</a>.</p>
Revisorforeningen © 2024
576bbfb6-b777-47fb-a195-7747f9ad073c
Finanstilsynets prioriteringer i 2024
Det digitale trusselbildet er forverret som følge av geopolitisk uro og økt digital kriminalitet. Høy risiko knyttet til næringseiendom. Flere foretak må styrke egen styring og kontroll med virksomheten.
2024-02-20T13:30:00+01:00
2024-02-20T12:40:38+01:00
50961614
<p>Dette er blant de viktige risikoforholdene som Finanstilsynet vil prioritere i tilsynsarbeidet i 2024. Finanstilsynet vil gjennom 2024 løpende publisere sine analyser og vurderinger.</p>
<p>Finanstilsynets risikovurderinger er særlig rettet mot bankene, men vil også være relevante i revisjonen av andre foretak. Det er også verdt å merke seg at Finanstilsynet påpeker betydningen av egen styring og kontroll med virksomheten. </p>
Revisorforeningen © 2024
b333ff6f-f966-41bf-8bec-3918255e4789
1 023 statsautoriserte revisorer fikk revisorregisternummer i 2023
Dette fremgår av Finanstilsynets rapport fra tilsynet med revisorer i 2023.
2024-02-20T12:45:39+01:00
2024-02-20T13:02:02+01:00
50961614
<p>Overgangsordningen etter ny revisorlov gikk ut 31.12.2023. Et stort antall revisorer har derfor søkt om revisorregisternummer for å unngå at godkjenningen som statsautorisert revisor skal bli deponert. Finanstilsynet har fortsatt en god del søknader til behandling, men alle som søkte før årsskiftet vil få søknaden behandlet etter overgangsreglene.</p>
<p>I rapporten fra revisortilsynet, opplyser dessuten Finanstilsynet at det er totalt 10 foretak som reviderer foretak av allmenn interesse. Tre av disse foretakene har Finanstilsynet gjennomført tilsyn av i 2023. I tillegg er det gjennomført stedlig tilsyn med 21 andre revisjonsforetak. </p>
<div class="epi-contentfragment">1023-fikk-revisorregisternummer-1100x520-web.jpg</div>
<h3>Bli statsautorisert revisor igjen</h3>
<p>Rakk du ikke å søke om revisorregisternummer innen årsskiftet, eller angrer at du ikke søkte? Du kan få tittelen tilbake etter deponering. Det gjøre du ved å søke Finanstilsynet, og dokumentere etterutdanning og skikkethet:</p>
<p><a title="Søknad om godkjenning som statsautorisert revisor etter deponeringsordningen" href="https://finanstilsynet.no/konsesjon/revisor/soknad-om-godkjenning-som-statsautorisert-revisor-etter-deponeringsordningen/" target="_blank" rel="noopener">Søknad om godkjenning som statsautorisert revisor etter deponeringsordningen</a></p>
Revisorforeningen © 2024
8f239f89-7b0f-45c8-8de1-8c542a5ca5ed
Revisorer frykter ikke KI – tvert imot
Dette er jobbene som kan forsvinne de neste ti årene, skrev Nettavisen nylig i en artikkel om KI og ny teknologi. Men premisset for saken er feil. På listen over de mest truede yrkene setter enkelte eksperter revisorer på en overraskende tredjeplass. Men vi føler oss ikke truet. Tvert imot. Vår rolle er viktigere enn noen gang. Og bransjen skriker etter folk.
2024-02-20T10:03:24+01:00
2024-02-20T10:07:37+01:00
51134278
<p><strong>Kronikksvar i Nettavisen</strong></p>
<p><em>Av: Karen Kvalevåg, adm.dir. i Revisorforeningen</em></p>
<p>Ekspertene Nettavisen har snakket med har vurdert hvilke yrker de mener er mest utsatt for KIs inntog. Jeg antar de har basert meningene sine på yrker de tror har standardiserte oppgaver. Vi vet at kunnskapen om revisoryrket er lav, men vi trodde vi var forbi mytene om at revisor kun sitter konsentrert i excel-ark.</p>
<p>Få kjenner næringslivet bedre enn revisorer. Vi er viktige rådgivere både i finansielle diskusjoner og bærekraftige, driftskritiske valg. Vi analyserer og kvalitetssikrer fakta. I tillegg er vi samfunnets betrodde tillitsperson. På våre felles vegne sørger revisorer for at informasjonen selskaper gir er etterprøvd og utfordret. Når vi oppdager feil, tar vi affære, enten det gjelder rutinesvikt, ulovligheter, hvitvasking eller korrupsjon.</p>
<p>Med kunstig intelligens kan vi definitivt effektivisere en del av arbeidet vårt. Det er også velkomment. Vi kan gå fra stikkprøver til gjennomgang av all tilgjengelig data. Som igjen betyr at vi kan bli enda bedre rådgivere, og bruke mer tid på det viktige ansvaret vi har. Et ansvar som ikke kan overlates til maskiner. Norge trenger 5000 revisorer de neste årene. Konsulentselskapene jakter hver eneste ferdigutdanna økonom. Vi vil at flere velger revisorveien. Fordi behovet er skrikende. Om KI kan lette på noe av det trykket er vi glade for det.</p>
<p>Norge har et av verdens mest digitaliserte økonomier. Det er et konkurransefortrinn. Ikke minst i den omstillingen vi er i nå, der alle bedrifter er tvunget til å se grønt på driften. Med kravet til bærekraftrapportering har bærekraft blitt konkurransekraft. På samme måte som revisorer er uavhengige overvåkere av den finansielle dokumentasjonen til selskaper, blir det vårt ansvar å sørge for at bedrifter snakker sant om det de gjør for å begrense utslipp, naturinngrep og uryddige arbeidsforhold. Og hva de planlegger å gjøre fremover. Dette er upløyd mark. Både i Norge og i resten av Europa. Men revisorer har rapporteringsrutinene og strukturen i ryggmargen. Og er klar for å både rådgi og ta ansvar for kontrollen. Næringslivet har en helt avgjørende rolle i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, og revisorer spiller en nøkkelrolle i skiftet.</p>
<p>Så når ulike eksperter på arbeidslivet antyder at revisors rolle vil spille seg ut i møte med kunstig intelligens og maskiner som tenker, må vi ta til motmæle. Det er nemlig helt avgjørende at flere ønsker å bli revisorer i Norge de neste årene, slik at vi kan forbli et tillitssamfunn. Der vi stoler på hverandre. Og på næringslivet. I Norge ligger vi på verdenstoppen i tillit til myndigheter og beslutningstakere. Det må vi hegne om. For tillit er tross alt det mest verdifulle vi har. </p>
Revisorforeningen © 2024
f573b382-b4b0-416e-adf7-810ff5fa7130
Lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg og mva
Kommunens innbyggere skal ikke betale merverdiavgift på gebyr for lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
2024-02-13T14:23:11+01:00
2024-02-13T14:38:48+01:00
51208783
<p>I en prinsipputtalelse er spørsmålet om det skal beregnes merverdiavgift på gebyr oppkrev for lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg behandlet. Det har tidligere vært uklart om slike gebyrer er omfattet av generell merverdiavgiftsplikt, eller omfattet av unntaket for offentlig myndighetsutøvelse.</p>
<p>Skattedirektoratet kommer i uttalelsen til at gebyr for lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg som ansvarskommunen beregner overfor sine innbyggere, utgjør vederlag for «tjenester som omsettes som ledd i offentlig myndighetsutøvelse». Slike gebyrer skal dermed oppkreves uten merverdiavgift.</p>
<p> </p>
Revisorforeningen © 2024
8084d184-7b8d-4c67-bad0-c43702a26f19
Rapport fra Naturrisikoutvalget
Naturrisikoutvalget ledet av Aksel Mjøs har overlevert sin rapport, NOU 2024:2 I samspill med naturen — Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge, til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
2024-02-12T21:49:16+01:00
2024-02-12T22:06:49+01:00
50929249
<p>Utvalget har vurdert hvordan tap av natur utgjør en risiko for næringer og sektorer i Norge. I utvalgets rapport gis det også anbefalinger om hvordan ulike aktører kan analysere og håndtere naturrisiko på en god måte. Utvalget fremla en femtrinnsmodell for arbeidet med naturrisiko:</p>
<ul class="list">
<li><strong>Identifisere</strong> hvor du berører naturen</li>
<li><strong>Analysere</strong> hvor du er avhengig av og/eller påvirker natur</li>
<li><strong>Vurdere</strong> hvor du er utsatt for naturrisiko</li>
<li><strong>Rapportere</strong> om vesentlig naturrisiko</li>
<li><strong>Beslutte</strong> i konkrete saker og veivalg</li>
</ul>
<p>Kapittel 9 i utvalgets rapport omhandler analyse og håndtering av naturrisiko i privat sektor, herunder de kommende kravene som følge av CSRD og ESRS-ene.</p>
<p>På side 262 i rapporten anerkjennes Akademiet for bærekraftsrapportering som et eksempel på møteplasser og arenaer for selskaper som ønsker å jobbe for et mer bærekraftig næringsliv i Norge:</p>
<blockquote>"Næringsorganisasjoner som Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Finans Norge og næringslivsdrevne initiativ som Akademiet for bærekraftsrapportering, S-Hub og Skift bidrar til møteplasser og arenaer for selskaper som ønsker å jobbe for et mer bærekraftig næringsliv i Norge."</blockquote>
Revisorforeningen © 2024
6402406a-1c65-4a0f-a5d4-517a71f0fbcc
Engangsutbetaling til arbeidstakers livsarvinger
Arbeidsgiver hadde glemt å melde inn en arbeidstaker i foretakets gruppelivsforsikring og måtte utbetale et beløp tilsvarende forsikringsbeløpet til de etterlatte. De etterlatte ble skattlagt for beløpet som etterlønn.
2024-02-08T11:19:23+01:00
2024-02-08T11:23:13+01:00
50990944
<p>Bedriften hadde en tariffestet gruppelivsforsikring, men hadde ved en feil glemt å melde inn en ansatt i ordningen. I henhold til tariffavtale var arbeidsgiver i slike tilfeller forpliktet til å utbetale et tilsvarende beløp til hennes etterlatte over virksomhetens drift.</p>
<p>Utbetaling fra en gruppelivsforsikring er skattefri, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-14/KAPITTEL_6-3#%C2%A75-21" target="_blank" rel="noopener">skatteloven § 5-21</a> annet ledd. Forutsetningen er at den ansatte er blitt fordelsbeskattet for premie i ordningen. Siden avdøde ikke var innmeldt, hadde hun heller ikke blitt skattlagt for premien.</p>
<p>Spørsmålet som ble behandlet i BFU 18/2023 var om utbetalingen fra arbeidsgiver til den ansattes livsarvinger var skattefri for arvingene, som om det var utbetalt fra en gruppelivsforsikring. Skatteetaten mente det ikke var grunnlag for dette, men at utbetalingen skulle beskattes som etterlønn, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-14/KAPITTEL_6-5#%C2%A75-40" target="_blank" rel="noopener">skatteloven § 5-40</a> første ledd. For etterlønn er det et bunnbeløp på 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Skatteetaten mente det kun er ett bunnbeløp knyttet til utbetalingen slik at bunnbeløpet må fordeles mellom arvingene.</p>
Revisorforeningen © 2024
adbb1f9e-a4a1-484c-b438-4cc3e8ebb244
Oslo kommune og justeringsavtaler
Oslo bystyre har vedtatt at merverdiavgift som kommunen får tilbake fra staten kan fordeles mellom utbygger og kommunen. Bystyret har vedtatt at utbygger skal få tilbakebetalt 70 % av merverdiavgiften.
2024-02-07T10:31:06+01:00
2024-02-07T10:47:47+01:00
51208783
<p>Utbyggere som bygger offentlig infrastruktur, som kommunen overtar, kan inngå justeringsavtaler for merverdiavgift med kommunen. Tidligere har Oslo kommunen vært uvillige til å refundere noe av merverdiavgiftsbeløpet til utbygger. Det er nå vedtatt at Oslo kommune skal refundere utbygger med 70 % av merverdiavgiftsbeløpet. Det er også åpnet for at utbyggere kan få refundert avgift på tidligere utbyggingsavtaler hvor kommunen har overtatt infrastruktur.<br />Utbyggere som har betalt merverdiavgift som de ønsker å få refundert må fremsette krav om dette og kan finne informasjon på <a href="https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/mva-kompensasjon-justeringsavtaler/#gref" target="_blank" rel="noopener">Oslo kommunes nettside</a>.</p>
<p> </p>
<p> </p>
Revisorforeningen © 2024
dcf5998b-2109-461a-a95b-3693b4509606
Bærekraftsrapportering og implementeringshjelp fra EFRAG
EFRAG har startet publiseringen av svar (forklaringer) på spørsmål som har kommet inn i ESRS Q&A Platform. Dette er en del av EFRAGs implementeringshjelp knyttet til de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS-ene).
2024-02-06T20:44:21+01:00
2024-02-06T21:40:50+01:00
50929249
<p><a title="Spørsmålene med svar (forklaringer)" href="https://efrag.sharefile.com/share/view/sa7b84df6e60641e089ca4b0829f452b3/fo93852e-df08-48ac-bde6-1464e32e1e07" target="_blank" rel="noopener">Spørsmålene med svar (forklaringer)</a> (i PDF)</p>
<p><strong>Temaene for de første tolv spørsmålene:</strong></p>
<p><strong>Cross-cutting</strong></p>
<ul class="list">
<li>ID 39 – SBM-1 sector breakdown and phase-in</li>
<li>ID 58 – Transitional provisions 750 employees</li>
<li>ID 106 – Entity-specific guidance and examples</li>
<li>ID 157 – ESRS 2 GOV disclosures and specifications in the topical ESRS</li>
<li>ID 162 - Minimum number of material matters</li>
<li>ID 180 – Time horizon: impact versus financial materiality</li>
</ul>
<p><strong>Environment</strong></p>
<ul class="list">
<li>ID 36 – Energy mix</li>
<li>ID 43 - Scope 3 GHG emissions for insurance companies</li>
<li>ID 81 – Subsidiaries, holding company – alignment for GHG protocol</li>
<li>ID 109 – Disclosure Requirement E1-6</li>
<li>ID 167 - GHG Protocol Scope 3; Sector</li>
</ul>
<p><strong>Social</strong></p>
<ul class="list">
<li>ID 33 – Definitions of non-employees</li>
</ul>
<p><strong>Om ESRS Q&A Platform</strong></p>
<p>EFRAG lanserte ESRS Q&A Platform i fjerde kvartal 2023. Hensikten er å samle og besvare tekniske spørsmål, støtte implementeringen av de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS).</p>
<p>Svar på spørsmål kan ha form som <em><strong>implementeringsveiledning</strong></em>, som blir sendt på høring før ferdigstillelse, eller <em><strong>forklaringer</strong></em>, som ferdigstilles uten høring. I begge tilfeller er det å regne som ikke-autoritativ veiledning fra EFRAG, i motsetning til selve ESRS-ene, som er forordninger og forventes å bli utgitt som vedlegg til forskrifter i Norge.</p>
<p>Forklaringer dekker tilfeller der innholdet i ESRS allerede gir et egnet svar etter EFRAGs mening. Forklaringen utstedt av EFRAG viser hvor i ESRS og hvordan man kan navigere i ESRS for å finne svaret.</p>
<p>Ved utgangen av januar 2024 var det mottatt 258 spørsmål i basen.</p>
<ul class="list">
<li>127 forventes å resultere i enten en forklaring (106) eller implementeringsveiledning (21) og 17 er ikke kategorisert ennå.</li>
<li>Resterende spørsmål er ansett enten å ikke være av teknisk karakter (30), allerede dekket av andre spørsmål eller i eksisterende veiledning (45) eller ikke-konkluderende/utenfor scope (39).</li>
<li>Mange av de 106 forklaringene er allerede under utarbeidelse og 29 av disse er til behandlng i EFRAG SR TEG eller EFRAG SRB.</li>
</ul>
<p><strong>Utkast til implementeringsveiledninger </strong></p>
<p>EFRAG publiserte i slutten av desember tre utkast til implementeringsveiledninger som nå er til videre behandling etter at fristen for kommentarer utløp 2. februar 2024. Dette er:</p>
<ul class="list">
<li>Utkast til <a title="EFRAG IG 1" href="https://www.efrag.org/Assets/Download?assetUrl=%2Fsites%2Fwebpublishing%2FSiteAssets%2FDraft%2520EFRAG%2520IG%25201%2520MAIG%2520231222.pdf" target="_blank" rel="noopener">EFRAG IG 1</a>: Implementeringsveiledning for vesentlighetsvurderingen</li>
<li>Utkast til <a title="EFRAG IG 2" href="https://www.efrag.org/Assets/Download?assetUrl=%2Fsites%2Fwebpublishing%2FSiteAssets%2FDraft%2520EFRAG%2520IG%25202%2520VCIG%2520231222.pdf" target="_blank" rel="noopener">EFRAG IG 2</a>: Implementeringsveiledning for verdikjede</li>
<li>Utkast til <a title="EFRAG IG 3" href="https://www.efrag.org/Assets/Download?assetUrl=%2Fsites%2Fwebpublishing%2FSiteAssets%2FDraft%2520EFRAG%2520IG%25203%2520DPs%2520explanatory%2520note%2520231222.pdf" target="_blank" rel="noopener">EFRAG IG 3</a>: Implementeringsveiledning detaljerte ESRS datapunkter</li>
</ul>
Revisorforeningen © 2024
01401152-799e-47f2-bb1c-d1a70104b44c
Skattemeldingen for selskaper kan leveres fra 8. februar
Skattemeldingen for selskaper åpner for levering fra fagsystem/årsoppgjørsprogram fra 8. februar.
2024-02-05T15:31:48+01:00
2024-02-05T15:33:26+01:00
50990944
<p>Fra og med 2024 (inntektsåret 2023) skal all utfylling og innsending av skattemeldingen/selskapsmeldingen og næringsspesifikasjonen for selskap skje gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Det er ikke lenger mulig å bruke de gamle skjemaene i Altinn.</p>
<p>Fristen er 31. mai.</p>
Revisorforeningen © 2024
1f64deca-029e-4b36-9946-9ee1b9014272
Formuesverdi på næringseiendom utenom de fire største byene
Skattedirektoratet har gitt anvisning på hvordan ikke-børsnoterte selskaper skal hensynta den nye rabatten for næringseiendommer utenom de fire største byene i skattemeldingen for 2023.
2024-02-05T13:12:25+01:00
2024-02-05T13:19:01+01:00
50990944
<p>Formuesverdien på næringseiendom beregnes ved at den beregnede utleieverdien x 0,9 divideres med en kalkulasjonsfaktor på 8,5 % for 2023. I statsbudsjettet for 2024 ble det vedtatt et <a href="https://lovdata.no/forskrift/1999-11-19-1158/§4-10-5" target="_blank" rel="noopener">tillegg i kalkulasjonsfaktoren på 1 prosentpoeng</a> for eiendommer i andre kommuner enn Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.</p>
<p>Det ble samtidig lagt til grunn at regelendringen må innarbeides i skattemeldingen for aksjeselskaper for inntektsåret 2023, slik at den nye verdien kan bli lagt til grunn i aksjonærenes skattemelding for inntektsåret 2024. Aksjonærer benytter i de fleste tilfeller verdien ved utgangen av 2023 som formuesverdi for 2024, jf. <a href="https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§4-12" target="_blank" rel="noopener">skatteloven § 4-12</a> annet ledd.</p>
<p>Skattedirektoratet har nå gitt anvisning på hvordan dette skal gjennomføres for selskaper som eier næringseiendom utenom Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.</p>
<p><strong>Selskaper som bruker beregnet utleieverdi</strong></p>
<p>Selskapet må i skattemeldingen for 2023 endre beløpet som vises i kortet «sum formue» slik at reduksjon av formuesverdi på næringseiendom på grunn av økt kalkulasjonsfaktor blir hensyntatt. Dette danner grunnlag for samlet verdi av aksjene.</p>
<p>Aksjonærene får da riktige formuesverdier på aksjene forhåndsutfylt i sine skattemeldinger for 2024.</p>
<p><strong>Selskaper som bruker dokumentert markedsverdi (sikkerhetsventilen)</strong></p>
<p>Skattedirektoratet skriver at slike selskaper ikke er omfattet av ordningen med forhøyet kalkulasjonsfaktor for næringseiendom og derfor ikke skal foreta seg noe. Aksjeformuen vil bli forhåndsutfylt med riktige verdier i aksjonærens skattemelding for inntektsåret 2024.</p>
<p><strong>To beregninger for selskaper som er nystiftet, har gjennomført kapitalforhøyelse med innbetaling mv. </strong></p>
<p>Aksjer skal i noen tilfeller verdsettes til verdien 1. januar i fastsettingsåret, jf. <a href="https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§4-13" target="_blank" rel="noopener">skatteloven § 4-13</a>. Dette gjelder bl.a. aksjer i selskaper som har gjennomført kapitalendring med inn- eller utbetaling og nystiftede selskaper. </p>
<p>Selskapet skal i skattemeldingen for 2023 endre beløpet som vises i kortet «sum formue» slik at reduksjon av formuesverdi på næringseiendom utenom de største byene på grunn av økt kalkulasjonsfaktor, blir hensyntatt. </p>
<p>Aksjonærene i slike selskap får ikke aksjeformuen forhåndsutfylt i skattemeldingen. De får i stedet tilsendt en korrigert aksjeoppgave etter at selskapet har levert sin skattemelding. Denne vil ha tatt hensyn til den forhøyede kalkulasjonsfaktoren for næringseiendommer utenom de fire største byene.</p>
<p>I og med at de nye reglene først skal få virkning fra inntektsåret 2024 for aksjonærene, må slike selskaper i tillegg beregne en alternativ sum formue uten forhøyet kalkulasjonsfaktor på næringseiendom. Selskapet må beregne denne verdien per aksje og informere aksjonærene slik at de bruker denne verdien i skattemelding for inntektsåret 2023. Selskapet skal ikke rapportere denne verdien til Skatteetaten.</p>
Revisorforeningen © 2024
bfec4c14-35ed-42e7-b89d-989a7cf5e26c
Felttesting bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak
EFRAG (den europeiske standardsetteren for finansiell og ikke-finansiell informasjon) etterlyser flere selskaper som kan delta i felttesting av bærekraftsstandarden for små og mellomstore noterte foretak (LSME) som nå er på høring.
2024-02-03T17:18:06+01:00
2024-02-03T17:46:59+01:00
50929249
<p>EFRAG ønsker at flere selskaper deltar i felttesten enn de som hadde meldt sin interesse. Se mer informasjon om felttesten på <a title="www.efrag.org" href="https://www.efrag.org/News/Public-468/Call-for-participation-in-field-test-of-EFRAG-exposure-drafts-on-sustainability-reporting-standards-for-SMEs" target="_blank" rel="noopener">www.efrag.org</a>. </p>
<p>Felttestingen gjennomføres i sammenheng med høringen av bærekraftsstendardene for små og mellomstore selskaper som har kommentarfrist 21. mai 2024:</p>
<ul>
<li><strong>ESRS for listed SMEs (ESRS LSME)</strong> - standard for små og mellomstore noterte foretak som skal rapportere etter CSRD fra og med regnskapsårset 2026</li>
<li><strong>Voluntary sustainability reporting standard for non-listed SMEs (VSME)</strong> - frivillig bærekraftsrapporteringsstandard for ikke-noterte små og mellomstore foretak</li>
</ul>
<p><a title=" Mer om høringen og link til høringsdokumentene" href="/link/c3fc9785d3c1428b937da97b905c09ad.aspx">Mer om høringssaken og link til høringsdokumentene</a>.</p>
<p> </p>
Revisorforeningen © 2024
3fde3ea3-98f1-466a-9203-f4ddd0e375c6
Kompensasjonsmelding for private og ideelle virksomheter
Skatteetatens løsning for attestering av kompensasjonsmeldinger.
2024-02-02T15:01:29+01:00
2024-02-02T15:23:36+01:00
51208783
<p>Momskompensasjonsmeldingen for 6 periode 2023 med innleveringsfrist 10. februar 2024 kan være første melding du skal attestere i ny løsning. Får å få adgang til å attestere er det nødvendig å inneha tilstrekkelig rolle.</p>
<p>Du finner informasjon om den nye innleveringsordningen, hvordan revisor skal attestere og om tildeling av nødvendige roller på <a title="skatteetaten.no" href="https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/avgifter/mva/kompensasjonsmelding/" target="_blank" rel="noopener">skatteetaten.no</a>.</p>
<p>I tillegg til den elektroniske attesteringen må revisor utarbeide attest som skal inneholder erklæring om at:</p>
<ol>
<li>Enheten er omfattet av kompensasjonsordningen</li>
<li>Oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget</li>
<li>Opplysninger er kontrollert i henhold til god revisjonsskikk, jf. ISA 805 «Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling</li>
</ol>
<p>Attesten skal oppbevares som underlagsdokumentasjon i regnskapet.</p>
Revisorforeningen © 2024
5d2f55b8-81bb-4756-8ee9-a489fc1a7cbf
Rapportering av konserntilknytninger
Næringsministeren Jan Christian Vestre har minnet oss om at konserner har plikt til å melde om konserntilknytningene til Enhetsregisteret. Meldeplikten gjelder uavhengig av om konsernet er unntatt konsernregnskapsplikt. Langt fra alle selskaper oppfyller denne rapporteringsplikten.
2024-02-01T20:29:09+01:00
2024-02-01T23:11:51+01:00
50929249
<p>Næringsministeren lanserte i januar en fempunktsplan for å skape større åpenhet om aksjeeiere. Første punkt på planen er en oppfordring til selskapene om å ta en gjennomgang og sjekke at konserntilknytninger er riktig registrert i Enhetsregisteret. Innrapporteringen skjer på <a title="BR-1019 Konsernmedling" href="https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/vare-skjema/konsernmelding/" target="_blank" rel="noopener">BR-1019 Konsernmelding</a>. </p>
<p>Revisor bør gjøre kunder med mangelfull eller feil registrering oppmerksom på plikten, og be om at forholdet rettes.</p>
<p><strong>Hvem omfattes av plikten?</strong></p>
<p>Selskaper som inngår i et konsern, eller tilhører en gruppe foretak under felles ledelse eller eierskap, har plikt til å melde om konsernforholdet til Enhetsregisteret. Det skal i så fall også gis opplysninger om eierforholdet.</p>
<ul class="list">
<li>Konsernmelding skal bare leveres hvis virksomheten inngår i konsern eller foretaksgruppe</li>
<li>Dersom morselskapet sender inn en felles konsernmelding, så trenger ikke datterselskapene å sende inn en egen konsernmelding</li>
<li>Også informasjon om utenlandsk konserntilknytning skal registreres.</li>
<li>Hvis virksomheten har et organisasjonskart som viser konsernstrukturen, kan du legge ved dette istedenfor å fylle ut skjemaet. Virksomhetens organisasjonsnummer og grunnlaget for meldeplikten (størrelse på eierandel, avtale) føres opp på organisasjonskartet eller i tilknytning til dette. </li>
</ul>
<p><strong>Når skal melding sendes?</strong></p>
<p>Skjemaet BR-1019 Konsernmedling skal benyttes når:</p>
<ul class="list">
<li>Det som er registrert er feil eller mangelfullt</li>
<li>Det oppstår nye konsern, for eksempel ved etablering av holdingstruktur</li>
<li>Det skjer endringer i konsernforhold eller konsernstruktur</li>
<li>Konsernforholdet er opphørt</li>
</ul>
<p>Meldeplikten skal vurderes samtidig som selskapet fastsetter eller godkjenner årsregnskapet mv. Skjemaet skal sendes inn senest en måned senere. </p>
<p><strong>Hva er et konsernforhold?</strong></p>
<p>Konsernforhold eksisterer dersom et foretak har <strong>bestemmende innflytelse</strong> i et annet foretak. Konserndefinisjonen er gitt i <a title="aksjeloven § 1-3" href="https://lovdata.no/lov/1997-06-13-44/§1-3" target="_blank" rel="noopener">aksjeloven § 1-3</a> og <a title="regnskapsloven § 1-3" href="https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§1-3" target="_blank" rel="noopener">regnskapsloven § 1-3</a>. Disse tilsvarer hverandre for alle praktiske formål. Regnskapsstandarden <a title="NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap" href="https://www.regnskapsstiftelsen.no/regnskap/regnskapsstandarder/nrs-17-virksomhetskjop-og-konsernregnskap/" target="_blank" rel="noopener">NRS 17 <em>Virksomhetskjøp og konsernregnskap</em></a> punkt 3 Kontrollbegrepet gir ytterligere veiledning om når man har å gjøre med et konsernforhold.</p>
<p><strong>Hvordan skal meldingen sendes?</strong></p>
<p><a title="Skjemaet" href="https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/vare-skjema/konsernmelding/" target="_blank" rel="noopener">Skjemaet</a> finnes bare i PDF-utgave og må enten sendes inn per post med original signatur, eller lastes opp som vedlegg i Samordnet registermelding.</p>
<p><strong>Tilgang til konsernoversiktene</strong></p>
<p>Konsernoversiktene i Enhetsregisteret er offentlig tilgjengelig, og kan bestilles gratis i nettbutikken på brreg.no for selskaper med konserntilknytning registrert. Ved oppslag på et selskap fremgår det på selskapets side med "Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret" under punktet "Særlige opplysninger" dersom konserntilknytning er registrert:</p>
<p><img src="/link/a75e785eef0c4871af404016ab4749a4.aspx" alt="Eksempel konserntilknytning.png" width="937" height="220" /></p>
<p><strong>Lovgivningen</strong></p>
<p>Kravene følger av <a title="enhetsregisterloven § 6 første ledd k" href="https://lovdata.no/lov/1994-06-03-15/%C2%A76" target="_blank" rel="noopener">enhetsregisterloven § 6 første ledd k</a> og <a title="enhetsregisterforskriften kapittel 2" href="https://lovdata.no/forskrift/1995-02-09-114/%C2%A73" target="_blank" rel="noopener">enhetsregisterforskriften kapittel 2</a> om registrering av konsern og foretaksgrupper.</p>
Revisorforeningen © 2024
6eff4d71-f739-49b4-ac9e-1849065791c4
Styring og finansiering av barnehagesektoren - Revisorforeningens høringssvar
I vårt høringssvar har Revisorforeningen i første rekke påpekt forhold som har betydning for en klar forståelse og rasjonell håndheving av regelverket.
2024-02-01T09:12:09+01:00
2024-02-01T15:06:40+01:00
31142730
<p>Vi tar ikke stilling til de politisk omstridte forslagene om systemet for styring og finansiering av barnehagesektoren. </p>
<h3><strong>Regnskap og revisjon</strong></h3>
<ul>
<li>Revisorforeningen mener at innsendingskravene for barnehager som er pålagt å være et selvstendig rettsubjekt, bør tilpasses at det nå er krav om at årsregnskap og revisjonsberetning skal sendes til Regnskapsregisteret. Det bør ikke stilles krav om egen innsending til departementet. </li>
<li>Vi anser det unødvendig at de minste barnehagene, i tillegg til den revisorbekreftede BASIL-rapporteringen, skal utarbeide et resultatregnskap og en eventuell oppstilling over relevante balanseposter samt få denne rapporten attestert av revisor. Vi mener også at forslaget om rapportering av relevante balanseposter bør fjernes. </li>
<li>Revisorforeningen støtter kravene til noteinformasjon og dokumentasjon knyttet til transaksjoner med nærstående, men vi anbefaler en mer entydig og tydelig begrepsbruk i bestemmelsene, slik at det klart fremgår hvilke transaksjoner som er omfattet. </li>
</ul>
<h3><strong>Barnehagens organisering</strong></h3>
<ul>
<li>Vi påpeker at kravet til å være selvstendig rettssubjekt kan ha noen negative konsekvenser for de minste barnehagene når det gjelder momskompensasjon. Revisorforeningen ber derfor myndighetene vurdere beløpsgrensen for å kunne søke momskompensasjon, og vi foreslår at det åpnes for frivillig mva-registrering ved utleie av lokaler til private barnehager. Videre mener vi at barnehager med momskompensasjon under en beløpsgrense bør slippe å levere revisorbekreftelse for sine terminvise momskrav mer enn èn gang i året.</li>
</ul>
<h3><strong>Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager mv.</strong></h3>
<ul>
<li>Revisorforeningen er enig i forslaget til en videre definisjon av nærstående parter i barnehageloven § 22. Det må imidlertid klart fremkomme hvem "annen fysisk person med beslutningsmyndighet" sikter til. </li>
<li>Det forslås at det må stilles "betryggende sikkerhet" for kortsiktige utlån i form av konsernkontoordning. Revisorforeningen vurderer at kravet om "betryggende sikkerhet" er vanskelig å gjennomføre i praksis, og vi foreslår heller at det innføres en beløpsgrense for slike utlån.</li>
<li>Vi mener at økonomiforskriften til barnehageloven § 6 bør ha samme innhold som økonomiforskriften til privatskolelova § 6-2. Slike transaksjoner vil da kreve styrebehandling og dokumentasjon, men uten særlige krav til redegjørelse og revisorbekreftelse. Revisor kontrollerer og bekrefter disse transaksjonene gjennom sin revisjon av regnskapet til barnehagen.</li>
</ul>
<h3>Kort omtale av forslaget som har vært på høring</h3>
<p>Tema for høringssaken fra Kunnskapsdepartementet er regler om styring og finansiering av barnehagesektoren.</p>
<p>Høringen følger opp strategien «Barnehager for en ny tid – nasjonal barnehagestrategi mot 2030» hvor det ble varslet at regjeringen ville gjennomgå regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren innen utgangen av 2023 og legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer.</p>
<p>Departementet foreslår å "gi kommunen flere styringsvirkemidler innenfor tydelige og forutsigbare rammer". Videre foreslår departementet nye regler om tildeling av tilskudd til private barnehager som tar hensyn til at barn og barnehager er forskjellige. Det foreslås også endringer i reglene om de private barnehagenes organisering og kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Videre foreslås det endringer i reglene om tilsyn og reaksjoner.</p>
<p>Etter forslaget vil barnehager som er omfattet av et av unntakene i barnehageloven § 7 a tredje ledd eller forskriften § 3 a og som ikke utarbeider årsregnskap for barnehagene etter kravene i regnskapsloven, måtte utarbeide et eget regnskap for hver barnehage som er godkjent etter barnehageloven. Etter § 7 skal barnehagen få regnskapet revidert av en statsautorisert revisor. Rapporteringen etter økonomiforskriften § 8 skal også attesteres av en statsautorisert revisor.</p>
<p>I høringen foreslås også å unnta barnehager som eies av et sokn i Den norske kirke og åpne barnehager fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt. Forslaget innebærer en lettelse av de administrative forpliktelsene for barnehagene det gjelder.</p>
<div class="epi-contentfragment">Miriam Tvorg Johansen m/kontaktinfo</div>
Revisorforeningen © 2024
bdc61535-e750-44b7-9f46-2e47657d6ece
Utbytterestriksjoner ved tilskudd
Ønsker eierne å ta ut et utbytte, konsernbidrag eller lignende? Husk å sjekke om selskapet har mottatt tilskudd i ordninger med utbytterestriksjoner eller utbytteforbud. Oppdatering 1.2.24.
2024-02-01T08:00:00+01:00
2022-11-05T22:37:45+01:00
50929249
<p><strong>Oppdatering 1.2.24: Presisering energitilskuddsordningen - utbytter/konsernbidrag vedtatt i 2024 som skattemessig gis virkning for 2023</strong></p>
<p>Enova har avklart med Næringsdepartementet at vedtak om og utbetaling/gjennomføring av utbytte/konsernbidrag som skjer etter 31. desember 2023 ikke vil være i brudd med forskriften for energitilskuddsordningen, selv om utbyttet/konsernbidraget skattemessig gis virkning for 2023.</p>
<p><strong>Tilskuddsordninger med tilbakebetalingsplikt</strong></p>
<p>Tilskudd fra <a title="kompensasjonsordning 4" href="https://lovdata.no/forskrift/2022-01-28-139/§3a-3" target="_blank" rel="noopener">kompensasjonsordning 4</a> (tilskuddsperioden november 2021 til februar 2022) må tilbakebetales før foretaket vedtar eller utbetaler utbytte/konsernbidrag eller visse andre disposisjoner innen utgangen av 2023. Informasjon om fremgangsmåte for tilbakebetaling fins på <a title="ordningens nettsider" href="https://kompensasjonsordning.brreg.no/endre-klage" target="_blank" rel="noopener">kompensasjonsordningens nettsider</a>.</p>
<p>Tilsvarende må tilskudd fra <a title="energitilskuddsordningen" href="https://lovdata.no/forskrift/2022-11-21-1994/§2-7" target="_blank" rel="noopener">energitilskuddsordningen</a> tilbakebetales før foretaket foretar slike vedtak eller utbetalinger dersom det gjøres mellom 21.11.2022 og 31.12.2023. Informasjon om fremgangsmåte for tilbakebetaling fins på <a title="energitilskuddsordningens nettsider" href="https://www.energitilskuddsordningen.no/klagebehandling" target="_blank" rel="noopener">energitilskuddsordningens nettsider</a>.</p>
<p>Foretak som har fått tilskudd fra <a title="kompensasjonsordningen for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer" href="https://lovdata.no/forskrift/2022-03-08-345/§18" target="_blank" rel="noopener">kompensasjonsordningen for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer</a> (tilskuddsperiode november 2021 til februar 2022) har forbud mot å vedta eller utbetale utbytte eller foreta andre disposisjoner som krever utbyttegrunnlag. Forbudet gjelder fra forskriften tråde i kraft 8. mars 2022 til og med 31. desember 2022. Dersom det foretas disposisjoner i strid med bestemmelsen, kan hele den mottatte kompensasjonen bli krevd tilbake.</p>
<p>Dette er ingen uttømmende liste. For å unngå uheldige økonomiske konsekvenser, er det viktig at foretakene har god oversikt over betingelsene i den enkelte ordning, og følger opp at betingelser overholdes. Dette fordrer også innsikt i regelverket (lov- og forskriftsbestemmelser mv.) og tilskuddsvedtaket (tilskuddsbrevet) for tilskuddene foretaket har mottatt.</p>
Revisorforeningen © 2024
7dfd5c26-8dc3-4fd8-b9da-d782f3bfab95
Referanser til IFRS® i årsrapporter mv.
IFRS Foundation® har oppdatert sine retningslinjer for varemerker og benevnelser av standarder i forbindelse med utgivelse av bærekraftsrapporteringsstandarder.
2024-01-29T23:31:28+01:00
2024-01-29T23:46:17+01:00
50929249
<p>Det fremgår i <a title="retningslinjene" href="https://www.ifrs.org/content/dam/ifrs/about-us/legal-and-governance/legal-docs/trade-mark-guidelines.pdf" target="_blank" rel="noopener">retningslinjene</a> punkt 2.1 at <strong>første gang</strong> det vises til IFRS standarder i et dokument, skal "IFRS" etterfølges av varemerkesymbolet, for eksempel:</p>
<ul>
<li>IFRS® Accounting Standards</li>
<li>IFRS® Sustainability Disclosure Standards</li>
</ul>
<p><strong>Årsrapporter mv. - inkludering av varemerkesymbolet</strong></p>
<p>Vi har vært i kontakt med IFRS Foundation, og fått tilbakemelding om at de ønsker slik angivelse av varemerkesymbolet også når dokumentet det er snakk om er en <strong>årsrapport</strong> eller et <strong>årsregnskap</strong>. Forventningen om bruk av varemerkesymbolet i tilknytning til IFRS fulgte også av tidligere retningslinjer, men en har kanskje ikke vært så bevisst på det i praksis.</p>
<p><strong>IFRS Accounting Standards som godkjent av EU</strong></p>
<p>For regnskaper avlagt etter norske regler tilføyes "som godkjent av EU" når det omtales i for eksempel regnskapsprinsippene hvilket regnskapsspråk som anvendes (kan være uten varemerkesymbolet hvis ikke det er første gang "adjektivet" IFRS er nevnt i dokumentet):</p>
<ul>
<li>IFRS Accounting Standards som godkjent av EU</li>
</ul>
<p>Ved oversettelse til norsk er det ikke åpenbart om begrepet "Accounting Standards" skal beholdes eller oversettes. I det siste tilfellet ville det blitt "IFRS regnskapsstandarder" som godkjent av EU". Det kan være argumenter for begge løsninger, men i eksempelsamlingen til revisjonsberetningene er det valgt å beholde "Accounting Standards", og det anbefales å benytte "Accounting Standards" for å ivareta målsetningen om konsistent praksis. </p>
<p>IFRS Foundation forventer ikke at varemerkesymbolet benyttes ved omtale av en spesifikk standard. </p>
<p><strong>Revisjonsberetningene</strong></p>
<p>For revisjonsberetningene har IASB Liaison Working Group i IAASB, etter å ha vært i dialog med staben i IASB, utgitt <a title="veiledning" href="https://ifacweb.blob.core.windows.net/publicfiles/2023-12/IAASB-Implications-for-IAASB-standards-from-IFRS-trademark-guidance.pdf" target="_blank" rel="noopener">veiledning</a> om implikasjonene for IAASB standardene av IFRS Foundations oppdatering av sine retningslinjer for varemerker. Det fremkommer i veiledningen at det forventes ikke at varemerkesymbolet benyttes i revisjonsberetningen.</p>
Revisorforeningen © 2024
80eb373c-7cd2-4483-8b4d-c969b74a607d
Kartlegging av myndighetenes bruk av opplysninger om eierskap av aksjer og fast eiendom
Skatteetaten, Kartverket og Brønnøysundregistrene har kartlagt offentlige myndigheters bruk av opplysninger om eierskap til aksjer og fast eiendom.
2024-01-29T22:39:02+01:00
2024-01-29T22:44:01+01:00
50929249
<p><a title="Pressemelding fra Skatteetaten, Kartverket og Brønnøysundregistrene" href="https://www.skatteetaten.no/presse/nyhetsrommet/onsker-seg-bedre-losninger-for-a-se-hvem-som-eier-hva-i-norge/" target="_blank" rel="noopener">Pressemelding fra Skatteetaten, Kartverket og Brønnøysundregistrene</a></p>
<p>Kartleggingen gir for første gang en samlet oversikt over ulike myndigheters behov for eierskapsopplysninger og hvordan disse brukes. </p>
<p>Skatteetaten, Kartverket og Brønnøysundregistrene fikk i september 2023 oppdrag av Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet om å kartlegge offentlige myndigheters behov for opplysninger om direkte og indirekte eierforhold til aksjer og fast eiendom. Kartleggingen baserer seg på innspill fra om lag 30 statlige myndigheter, flere kommuner og fylkeskommuner.</p>
<p>Eierskapsopplysninger er sentrale for oppgaveløsningen til offentlige myndigheter når det gjelder blant annet i tilsyn, i etater som jobber med stats- og samfunnssikkerhet, i skatte- og avgiftsforvaltningen og i utførelsen av kommunale tjenester.</p>
<p>De tre etatene konkluderer med at dagens registre og løsninger ikke dekker myndighetenes behov for å vite hvem som eier hva her i landet. Rapporten peker på muligheter for standardisering og felles løsninger som kan gi bedre oversikt over eierskap, i tillegg til bedre samordning og effektivisering på tvers av virksomhetene.</p>
<p>Finansdepartementet vurderer sammen med berørte departementer oppfølging av rapporten.</p>
<p>Samarbeid, samordning, digital samhandling og standardisering er viktige stikkord. Revisor nevnes også i denne sammenheng. Fra rapporten:</p>
<blockquote>"Fra inntektsåret 2023 vil det være pliktig for aksjeselskaper å rapportere skattemeldingen fra et sluttbrukersystem. Det betyr at i løpet av 2024 så må i praksis alle aksjeselskaper ha et sluttbrukersystem. De fleste leveres som skytjenester som tilbyr ulike pakker av tjenester, så utbredelsen og tilbudet for å støtte selskapene i digital føring og rapportering vil stadig bli bedre. </blockquote>
<blockquote>Dette vil legge til rette for utvikling av gode digitale tjenester med støtte fra profesjonelle aktører i næringslivet som i mange tilfeller sørger for eller bistår selskapene i slike prosesser, som regnskapsførere, revisorer eller advokater. Disse aktørene har allerede av egeninteresse digitalisert flere av sine prosesser for håndtering av disse opplysningene og prosessene, og den digitale samhandlingen med selskapene. Det bør kunne legges til grunn at digitaliseringen av dette området vil utvikles videre de kommende årene. ...</blockquote>
<blockquote>Samordning og standardisering av ulike myndigheters behov og krav vil være forenklende både for de som skal utvikle systemer og for de som skal rapportere opplysninger. Det vil være et godt utgangspunkt for samarbeid med næringslivet om en mer effektiv, samordnet og helhetlig videreutvikling og digitalisering til gjensidig nytte for både borgere, næringslivet og myndighetene."</blockquote>
Revisorforeningen © 2024
1bb7de88-f1bc-493d-b226-ba78f3a77376
Fremtidig regulering av tilbydere av ESG-rangeringer
Europakommisjonen fremmet 13. juni 2023 et forslag om en forordning som regulerer virksomheten til tilbydere av ESG-rangeringer. Formålet med forordningen er å øke påliteligheten og sammenlignbarheten til ESG-rangeringer og gjøre metodene som ligger bak vurderingene mer gjennomsiktige.
2024-01-29T21:02:20+01:00
2024-01-29T21:06:25+01:00
50929249
<p>Forordningen inneholder også regler om organiseringen av tilbydernes virksomhet, herunder regler som er ment å forebygge interessekonflikter. Etter forslaget skal tilbydere av ESG-rangeringer godkjennes og underlegges tilsyn av ESMA (den europeiske tilsynsmyndigheten).</p>
<p>Forordningsforslaget vurderes som EØS-relevant, men er ikke endelig vedtatt i EU. Finansdepartementet ber Finanstilsynet utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre forventede EØS-forpliktelser som svarer til forordningen.</p>
<p>Departementet ber Finanstilsynet oversende utkast til regler og et høringsnotat utarbeidet i samsvar med utrednings­instruksen innen 15. november 2024, eller senere dersom det er nødvendig av hensyn til utfallet av forhandlingene mellom Europaparlamentet og Rådet.</p>
<p>I høringen av Europakommisjonens forslag ble det avgitt ett høringssvar fra Norge, fra <a title="Norges Bank Investment Management" href="https://www.nbim.no/en/publications/consultations/2023/feedback-to-the-european-commission-on-the-proposed-regulation-on-esg-ratings/" target="_blank" rel="noopener">Norges Bank Investment Management</a> (som forvalter oljefondet).</p>
Revisorforeningen © 2024
bca5f0de-ff43-4720-bcd9-5b8794a2a5c3
Fravær av kontroll gjør regnskapsjuks enklere
Det er ingen reell kontroll av innsendte regnskaper fra selskaper som ikke har revisjon. Regnskapsregisteret i Brønnøysund tilgjengeliggjør disse uten noen form for kontroll, og det legger veien åpen for svindlere, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
2024-01-29T10:04:29+01:00
2024-01-29T10:11:10+01:00
50914647
<div class="epi-contentfragment">Karen 1000x667.jpg</div>
<p><span data-contrast="auto">- Mange virksomheter taper i dag store penger på å levere varer og tjenester på kreditt til selskaper de tror er solide. Det skjer fordi de har hatt tillit til at regnskapsinformasjon som er tilgjengelig i offentlige registre er kvalitetssikret og til å stole på, sier Kvalevåg.</span><span data-ccp-props="{"201341983":0,"335559739":160,"335559740":259}"> </span></p>
<p><span data-contrast="auto">- Slik er det imidlertid ikke. 65 % av alle aksjeselskaper i Norge, i overkant av 255 000 selskaper, har ikke fått regnskapet sitt kontrollert av en uavhengig revisor. De kan i prinsippet sende inn hva som helst til Regnskapsregistret uten risiko for å bli avslørt. De fleste er naturligvis ærlige, men dagens regelverk og praksis gir også store muligheter for kriminelle, sier Kvalevåg.</span><span data-ccp-props="{"201341983":0,"335559739":160,"335559740":259}"> </span></p>
<h3><strong><span data-contrast="auto">Du kan stole på regnskaper som er revidert</span></strong><span data-ccp-props="{"201341983":0,"335559739":160,"335559740":259}"> </span></h3>
<p><span data-contrast="auto">- Det er nylig avslørt saker hvor selskaper er svindlet for store beløp. Slikt er tragisk, men viser også hvor viktig det er å være årvåken. Du kan ikke uten videre stole på regnskaper som ikke er revidert, sier Kvalevåg. Er regnskapet ikke revidert må du faktisk gjøre en rekke kontroller selv for å redusere risikoen for å bli lurt.</span><span data-ccp-props="{"201341983":0,"335559739":160,"335559740":259}"> </span></p>
<p><span data-contrast="auto">- Det er kun regnskaper som er gjennomgått og bekreftet av en uavhengig revisor du kan legge til grunn er riktig. Du kan helt enkelt stole på et revidert regnskap, sier Kvalevåg.</span><span data-ccp-props="{"201341983":0,"335559739":160,"335559740":259}"> </span></p>
<h3><strong><span data-contrast="auto">Et politisk ansvar</span></strong><span data-ccp-props="{"201341983":0,"335559739":160,"335559740":259}"> </span></h3>
<p><span data-contrast="auto">- Regnskapsregistret i Brønnøysund kan ikke lastes for manglende kontroll av innsendte regnskaper. De er ikke gitt verken ansvar for eller ressurser til å gjøre den jobben. Dette er et politisk og regulatorisk spørsmål. Og politikerne har valgt å forenkle bort kontrollen.</span><span data-ccp-props="{"201341983":0,"335559739":160,"335559740":259}"> </span></p>
<p><span data-contrast="auto">- Slik vi ser det må det bli endringer i måten ikke-verifisert regnskapsinformasjon presenteres på. Med dagens praksis risikerer vi å svekke tilliten til all offentlig regnskapsinformasjon og til Brønnøysundregistrene som institusjon. Det må vi gjøre det vi kan for å unngå, sier Kvalevåg.</span><span data-ccp-props="{"201341983":0,"335559739":160,"335559740":259}"> </span></p>
<p><span data-contrast="auto">- Derfor må det i registrene skilles klarere mellom regnskapsinformasjon som er kvalitetssikret og uavhengig verifisert og den som ikke er det. Da bidrar vi til bedre å bevisstgjøre regnskapsbrukerne. Nærings- og fiskeridepartementet bør vurdere tiltak for å sikre tilliten til regnskapsinformasjonen i Regnskapsregisteret, sier Kvalevåg. </span><span data-ccp-props="{"201341983":0,"335559739":160,"335559740":259}"> </span></p>
<p><span data-contrast="auto">- Oppfordringer går også til de uavhengige regnskaps- og kredittopplysningsselskapene der ute. Sørg for å synliggjøre bedre hvilke selskaper som har uavhengig kvalitetssikring av tallene sine og hvem som ikke har det, avslutter Kvalevåg. </span></p>
Revisorforeningen © 2024
a3d1960b-8aa9-41bb-8d03-eb00f88f16f2
Kommende lovgivning om folkefinansiering
Forslag til ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet er foreslått for å gjennomføre folkefinansieringsforordningen.
2024-01-26T11:00:00+01:00
2022-02-26T21:05:39+01:00
50929249
<p><strong>Oppdatering 29.1.2024:</strong> Kongen i Statsråd besluttet 26.1.2024 at Norge vil delta i EØS-komiteens beslutning om å innlemme folkefinansieringsforordningen i EØS-avtalen 2. februar 2024.</p>
<p>I Norge gjelder forordningen først etter endring av norsk lovgivning. Det fremgår ikke klart av <a title="informasjonen på regjeringen.no" href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkefinansieringsforordningen-innlemmes-i-eos-avtalen/id3023158/" target="_blank" rel="noopener">informasjonen på regjeringen.no</a> om innlemmelsen i EØS-avtalen hva som er tidslinjen videre frem til norsk lovgivning, men det nevnes at gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen i norsk rett sannsynligvis også vil medføre behov endringer i låneformidlingsloven og tilhørende forskrift.</p>
<h3>Revisorforeningens høringssvar av 9. april 2022 til ny lov om folkefinansiering</h3>
<p>Revisorforeningen støttet i høringen forslaget til gjennomføring av folkefinansieringsforordningen i norsk lov.</p>
<p>I høringssvaret gjør Revisorforeningen oppmerksom på at utvalgets forslag til endring i finansforetaksforskriften § 2-18 omtalt i kapittel 10 Merknader til de enkelte bestemmelser s. 94 synes å ha falt ut i kapittel 11 Lovforslag.</p>
<h3>Om forslaget</h3>
<p>Folkefinansieringsforordningen fastsetter regler for lånebasert og investeringsbasert (egenkapitalbasert) folkefinansiering av næringsvirksomhet, og har blant annet til formål å legge til rette for et velfungerende indre marked for folkefinansiering, samtidig som investorbeskyttelsen styrkes. Forordningen omfatter ikke folkefinansiering av forbrukere (lån til privatpersoner), donasjonsbasert eller belønningsbasert folkefinansiering.</p>
<p>Verdipapirlovutvalget foreslår at forordningen gjennomføres ved inkorporasjon i en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven). Utvalget foreslår også regler som etter forordningen skal utarbeides nasjonalt, blant annet regler om tilsyn og sanksjoner. I tillegg foreslår utvalget endringer i tilgrensende regelverk, herunder endringer i verdipapirhandelloven og finansforetaksloven.</p>
<p>Utvalget foreslår at folkefinanseringsforetak føyes til listen over foretak som står under tilsyn av Finanstilsynet, jf. finanstilsynsloven § 1. Det innebærer bl.a. at revisorer som reviderer folkefinansieringsforetak vil ha opplysningspliktene som følger av <a title="finanstilsynsloven § 3 a" href="https://lovdata.no/lov/1956-12-07-1/§3a" target="_blank" rel="noopener">finanstilsynsloven § 3 a</a>. Folkefinansieringsforetakene vil også bli en egen kategori konsesjonspliktige.</p>
<h4>Har du innspill til oss?</h4>
<p>Hvis du har innspill til Revisorforeningen om denne saken, kan du <a href="/link/96ef35b15ac44c86834654b13f97386d.aspx">registrere ny fagsak</a> (medlemmer) eller kontakte</p>
<div class="epi-contentfragment">Signe Haakanes m/kontaktinfo</div>
<p> </p>
Revisorforeningen © 2024
892a0b13-53c5-455b-9f82-778a12888d58
Skatteetatens informasjonsmøte om ny skattemelding for selskap
RF-skjemaene for skatt er historie og denne våren må alle selskaper levere den nye skattemeldingen gjennom et regnskapssystem eller årsoppgjørsprogram. Nå kan du se opptak fra Skatteetatens digitale informasjonsmøte om ny skattemelding 23. januar. Ruben Bjerketveit i Revisorforeningen kommer med gode råd til oss revisorer i siste del.
2024-01-23T14:51:00+01:00
2024-01-05T15:00:31+01:00
51051100
<ul>
<li><a title="Opptak av Skatteetatens informasjonsmøte om ny skattemelding for selskaper 23. januar 2024" href="https://skatteetat.aventia.no/archive" target="_blank" rel="noopener">Opptak av Skatteetatens informasjonsmøte om ny skattemelding for selskaper, 23. januar 2024</a></li>
<li><a title="Mer informasjon om den nye skattemeldingen på skatteetaten.no" href="https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/skatt/skattemelding-naringsdrivende/selskap/" target="_blank" rel="noopener">Mer om den nye skattemeldingen på skatteetaten.no</a></li>
</ul>
<p>Den nye skattemeldingen innebærer en rekke endringer og forbedringer som vil påvirke deg som er regnskapsfører eller revisor.</p>
<p>Skattetaten har derfor arrangert et informasjonsmøte om den nye skattemeldingen, hvor du får vite mer om bakgrunnen, innholdet og hjelpemidlene som finnes på skatteetaten.no. Du får også høre om erfaringer fra skattemeldingsperioden i fjor, demonstrasjon av revisors signatur og utskrift, og hvordan valideringstjenesten fungerer. I tillegg deler Revisorforeningen og Regnskap Norge sine synspunkter og tips.</p>
<p>Informasjonsmøtet består av to deler: en overordnet del som varer ca. 25 minutter, og en fordypningsdel som varer ca. 1 time og 25 minutter.</p>
<p>Skatteetaten åpner for innsending 8. februar 2024. De fleste systemleverandørene forventes å være klare med mye til da, men det kan være lurt å sjekke med systemleverandørene om når løsningene er klare.</p>
<h3>Noen tips:</h3>
<ul>
<li>Legg en plan</li>
<li>Sett av ekstra tid i år, for å ta høyde for at det tar lenger tid første året </li>
<li>Kom i gang tidlig, og ha fokus på å bidra til en god og effektiv prosess</li>
<li>Identifiser mulige utfordringer, ha god dialog med kunde/regnskapsfører og aktuelle systemleverandører</li>
<li>Avtal frister med regnskapsfører/kunde</li>
<li>Del gode råd med kollegaer</li>
</ul>
<p>Har du som er medlem innspill til oss i Revisorforeningen, send gjerne inn via <a title="Faglig veiledningstjeneste - Fagområde:Innspill" href="/link/96ef35b15ac44c86834654b13f97386d.aspx" target="_blank" rel="noopener">Faglig veiledningstjeneste - Fagområde: Innspill</a></p>
Revisorforeningen © 2024
c3fc9785-d3c1-428b-937d-a97b905c09ad
Bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak på høring
EFRAG (den europeiske standardsetteren for finansiell og ikke-finansiell informasjon) har sendt utkast til bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak på høring. Høringsfristen er 21. mai 2024.
2024-01-23T00:30:00+01:00
2024-01-10T02:48:56+01:00
50929249
<p><a title="Last ned høringsutkastene og se ytterligere informasjon på efrag.org" href="https://www.efrag.org/News/Public-479/EFRAGs-public-consultation-on-two-Exposure-Drafts-on-sustainability-r" target="_blank" rel="noopener">Last ned høringsutkastene og se ytterligere informasjon på efrag.org</a></p>
<p>EFRAG har utviklet to sett av bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak:</p>
<ul>
<li>ESRS for listed SMEs (ESRS LSME) - standard for små og mellomstore noterte foretak som skal rapportere etter CSRD fra og med regnskapsåret 2026</li>
<li>Voluntary sustainability reporting standard for non-listed SMEs (VSME) - frivillig bærekraftsrapporteringsstandard for ikke-noterte små og mellomstore foretak</li>
</ul>
<p><a title="Bidra med å teste standardene i praksis" href="https://www.efrag.org/News/Public-468/Call-for-participation-in-field-test-of-EFRAG-exposure-drafts-on-sustainability-reporting-standards-for-SMEs" target="_blank" rel="noopener">Bidra med å teste standardene i praksis</a> (meld din interesse hos EFRAG innen 31. januar 2024)</p>
<p><strong>Den frivillige standarden kan i fremtiden sette standarden for norske SMB-foretaks rapportering av bærekraftsforhold til finansinstitusjoner og andre interessenter.</strong></p>
<p>Det er et begrenset antall små og mellomstore foretak som er notert, på den annen side er de aller fleste norske foretak små eller mellomstore ikke-noterte foretak. Det blir enda flere etter den foreslåtte økningen i <a title="størrelsesgrensene" href="/link/3ea89c0a38de4c8992c17356b78b86db.aspx" target="_blank" rel="noopener">størrelsesgrensene</a>. Målet med den frivillige standarden er å støtte mikro-, små og mellomstore foretak i:</p>
<ul class="list">
<li>å bidra til en mer bærekraftig og inkluderende økonomi</li>
<li>å forbedre håndteringen av bærekraftsforhold de står overfor, for eksempel miljømessige og sosiale utfordringer, som forurensning, helse og sikkerhet for arbeidsstyrken. Dette vil kunne bidra til foretakenes konkurransedyktige vekst og øke deres motstandskraft på kort-, mellom- og langsiktig sikt</li>
<li>å gi informasjon som vil bidra til å tilfredsstille rapporteringskrav fra långivere/kredittleverandører og investorer, og dermed hjelpe foretak med deres tilgang til finansiering</li>
<li>å gi informasjon som vil bidra til å tilfredsstille rapporteringskrav fra store foretak som ber om bærekraftsinformasjon fra foretaket som leverandører</li>
</ul>
<p>Det er et siktemål at standarden, som er modulbasert, skal bidra til reduserte rapporteringsbyrder for foretakene som avkreves eller frivillig gir informasjon.</p>
<p><a title="EFRAG’S PUBLIC CONSULTATION ON TWO EXPOSURE DRAFTS ON SUSTAINABILITY REPORTING STANDARDS FOR SMES" href="https://www.efrag.org/News/Public-479/EFRAGs-public-consultation-on-two-Exposure-Drafts-on-sustainability-r" target="_blank" rel="noopener"><img src="/link/2478b1789c53427d8c140a97b329a922.aspx" alt="LSME and VSME EDs" width="590" height="295" /></a></p>
<p> </p>
<p><strong>Felttesting - bidra til å teste praktiserbarheten til standardene</strong></p>
<p>EFRAG etterspør foretak og brukere som vil delta i testing av utkastene til bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak. Frist for å melde sin interesse er 31. januar.</p>
<p>Deltakelse i felttestingen er en unik mulighet til å være en del av standardsettingsprosessen, bidra til at de fremtidige kravene og anbefalingene fungerer godt i praksis, og få god innsikt i de nye kravene og anbefalingene. Vi oppfordrer norske selskaper og interessenter å vurdere å bidra i dette viktige arbeidet.</p>
<p>Se invitasjonen til å delta i felttesting på <a title="nettsidene til EFRAG" href="https://www.efrag.org/News/Public-468/Call-for-participation-in-field-test-of-EFRAG-exposure-drafts-on-sustainability-reporting-standards-for-SMEs" target="_blank" rel="noopener">nettsidene til EFRAG</a></p>
<p>Felttesten består av å besvare et spørreskjema og utarbeide (en del av) opplysningene som høringsutkastet krever. Det er ikke nødvendig å teste hele standarden, det vil være mulig å selektivt teste utvalgte lister med opplysningskrav. Foretakene vil bli invitert til en-til-en-intervjuer med EFRAG-sekretariatet for å gi sine kommentarer om praktiserbarheten, kostnadene, utfordringene, fordelene og nytten av de individuelle opplysningskravene, og foretakets forslag til forbedringer av høringsutkastet. </p>
Revisorforeningen © 2024
0df0977f-86c5-4311-a4bc-66bd65524d39
Næringsministeren lanserer fempunktsplan for å skape større åpenhet om aksjeeiere
For å sikre større åpenhet om hvem som eier aksjer har næringsminister Jan Christian Vestre 19. januar 2024 lansert en fempunktsplan.
2024-01-22T08:52:21+01:00
2024-01-22T09:00:28+01:00
50992114
<h3>Følgende tiltak er foreslått:</h3>
<ol>
<li>Bedre konsernrapportering: Konserntilknytningen til alle de rundt 130 000 selskapene som inngår i konsern skal rapporteres til Enhetsregisteret. Også informasjon om utenlandsk konserntilknytning skal registreres, jf. <a href="https://lovdata.no/lov/1994-06-03-15/§6">enhetsregisterloven § 6 første ledd k</a> og <a href="https://lovdata.no/forskrift/1995-02-09-114/§3">enhetsregisterforskriften kapittel 2</a> om registrering av konsern og foretaksgrupper. Konsernoversiktene i Enhetsregisteret er offentlig tilgjengelig, og kan bestilles gratis på brreg.no. Næringsministeren oppfordrer alle selskaper til å ta en gjennomgang og sjekke at de er registrert. Innrapporteringen skjer på <a href="https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/vare-skjema/konsernmelding/">BR-1019 Konsernmelding</a>. Samtidig vurderer myndighetene også endringer i regelverket for å gjøre det klarere hva som skal rapporteres.</li>
<li>Forskrift om bedre tilgang til aksjeeierboken og aksjeeierregisteret: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er lovpålagt å føre oversikter over sine aksjeeiere, enten i en aksjeeierbok eller hos en verdipapirsentral. Enhver har lovbestemt rett til å få innsyn i disse. Det vurderes blant annet å innføre frister for å gi innsyn, sanksjoner for dem som ikke innfrir tidsfristene og om innsynet skal gis digitalt.</li>
<li>Forskrift om innsyn i forvalterregistrerte aksjer: Noen utenlandske aksjeeiere fremkommer ikke i selskapets aksjeeierregister. Det er de som bruker en forvalter. Forskriftsendringer vurderes for å sikre at innsynsretten i forvalterregistrerte aksjer kan tre i kraft, slik at det er mulig å finne ut hvem som er eieren.</li>
<li>For å sikre større åpenhet er det satt ned en arbeidsgruppe som skal gi anbefalinger om hvilke utfordringer som må tas hensyn til, hvilke muligheter som finnes, og hvordan rammene bør være.</li>
<li>Det vises videre til arbeidet med et register over reelle rettighetshavere. Registeret skal gi informasjon om de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning. Finansministeren har sendt et forslag på høring som kan få registeret i gang så snart som mulig. Høringsfrist var 19. januar.</li>
</ol>
Revisorforeningen © 2024
c8909ca3-524c-4315-b987-d7a438a05261
Vraker de gamle Altinn-skjemaene
I 2024 må alle selskaper levere skattemelding eller selskapsmelding for 2023 gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Det vil ikke lenger være mulig å bruke de gamle skjemaene i Altinn.
2024-01-19T13:14:18+01:00
2024-01-19T13:27:50+01:00
50914647
<h5>Av Bjørn Henning Grandal, Finansavisen/Kapital</h5>
<p>Dette gjelder ikke bare aksjeselskaper som skal levere skattemelding, men også selskaper med deltakerfastsetting (ANS, DA og KS) som skal levere selskapsmelding. For selskaper som allerede bruker regnskaps- eller årsoppgjørsprogram, vil endringen ha få konsekvenser. Regnskaps- og årsoppgjørsprogramleverandørene som tilbyr innsending av skattemelding, vil gjøre de tilpasningene som er nødvendige for den nye skattemeldingen.</p>
<div class="epi-contentfragment">Ny skattemelding - BB i Kapital R&R 190123.png</div>
<p>– Men den nye skattemeldingen gjelder også for selskaper som fører regnskapet selv og selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet. Første forberedelse er derfor å gå til anskaffelse av et slikt regnskaps- eller årsoppgjørsprogram, eventuelt å ta kontakt med en autorisert regnskapsfører eller statsautorisert revisor, sier skatterådgiver i Revisorforeningen, Børge Busvold.</p>
<h3>Skattemeldingen</h3>
<p>Tidligere leverte selskaper skattemeldingen med næringsoppgave og underskjemaer som vedlegg. I den nye skattemeldingen levers alle næringsopplysninger som en del av skattemeldingen med en næringsspesifikasjon, ikke lenger via næringsoppgaver med tilhørende underskjema.</p>
<p>– Skattemeldingen vil ikke lenger være skjemabasert. Alle opplysninger vil bli strukturert i temaer. Det er en omlegging vi kjenner fra skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister. Data som naturlig hører sammen, er samlet. Det er regnskapsoppstillingen som er utgangspunktet, sier Busvold.</p>
<h3>Valideringstjenesten</h3>
<p>En ny valideringstjeneste gir ifølge skatterådgiveren i Revisorforeningen umiddelbar tilbakemelding og veiledning ved ulogiske tall og differanser i skattemeldingen. På den måten kan feil rettes før innsending.</p>
<p>– Det er ikke mulig å levere skattemelding med feil, ut over det helt bagatellmessige. Erfaringen fra den nye skattemelding for personlig næringsdrivende tilsier at dette kan oppstå problemer med å finne ut av feilmeldingene som valideringstjenesten produserer. Skatteetaten lover at mange av disse problemene skal være løst.</p>
<p>Så langt det er praktisk mulig, vil Skatteetaten gjenbruke den informasjonen de allerede har, blant annet ved å tilby opplysninger Skatteetaten har på utkastet til skattemeldingen.</p>
<p>– Hvis opplysningene i utkastet stemmer, kan disse brukes ved innsending av skattemeldingen. Dette gjelder blant annet for selskaper som krever skattefradrag for forsknings- og utviklingskostnader, sier Børge Busvold.</p>
Revisorforeningen © 2024
c03b2204-84bc-4d25-9cf6-08b53c290d3e
Bærekraftsrapportering: Mange småbedrifter er ikke godt nok forberedt
Startskuddet for EUs omfattende krav til bærekraftrapportering går nå. Kravene gjelder for store og noterte selskaper, men små og mellomstore selskaper må også ruste seg. Gode forberedelser kan bety et være – eller ikke være, men det er det mange selskaper som ikke har tatt innover seg.
2024-01-18T23:50:24+01:00
2024-01-19T00:07:18+01:00
50914647
<div class="epi-contentfragment">Karen 1000x667.jpg</div>
<h5>Av Karen Kvalevåg, adm. direktør i Revisorforeningen</h5>
<p>Fra og med 2024 må de største børsnoterte foretakene rapportere inn alt fra klimautslipp, energiforbruk og sosialt ansvar sammen med årsrapporten. Kravene kommer fra EUs CSRD-direktiv, og er et viktig grep på veien til å bli klodens første utslippsfrie kontinent.</p>
<h3>– Vil slite med å overleve</h3>
<p>Små og mellomstore bedrifter som ikke selv får rapporteringsplikt etter direktivet, blir likevel påvirket. Samarbeidspartnere og andre interessenter vil, uavhengig av formelle krav, etterspørre informasjon om hvordan selskapene bidrar i det grønne skiftet, og om de møter bærekraftsmålene. Det blir viktig å kunne gi god informasjon om hva bedriften har gjort, hvilke mål og planer bedriften har fremover og hvilke tiltak som settes inn for å nå disse målene.</p>
<div class="epi-contentfragment">Bærekraftsrapportering - KK i Kapital R&R 190123.png</div>
<p>Banker og finansinstitusjoner ber allerede om informasjon fra selskaper de tilbyr lån. Det samme gjelder for forsikring. Kunder og leverandører stiller også krav. Fra og med i år stilles det krav til bærekraft i offentlige anbudsprosesser, og dette må dokumenteres. </p>
<p>Vi skal heller ikke undervurdere kraften i krav fra sluttbruker. Allmenheten vil også stille krav til, og velge bort, selskaper som ikke tar bærekraft på alvor. Bærekraft er blitt konkurransekraft. Selskaper som ikke klarer å levere god informasjon om bærekraftige grep tar en høy risiko, og vil på sikt slite med å overleve.</p>
<h3>Mange vet ikke om de blir berørt</h3>
<p>I en undersøkelse gjennomført av Revisorforeningen, svarer ni av ti revisorer at de ikke har kunder som direkte berøres av CSRD-direktivet. Seks av ti svarer imidlertid at de har kunder som de antar vil bli indirekte berørt gjennom forventninger og krav fra kunder, finansinstitusjoner og andre interessenter. Åtte av ti svarer at de har kunder som skal redegjøre for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven.</p>
<p>Så mange som en av tre revisorer får hverken spørsmål eller informasjon fra sine kunder om hvordan de bør håndtere bærekraftsforhold i sin virksomhet. Mange revisorer er derfor usikre på hvordan kundene deres blir berørt. Dette er urovekkende, og det forteller at mange selskaper ikke har tatt alvoret innover seg.</p>
<p>Det er bedriftens ansvar å sette seg inn i kravene de nå blir møtt med, og sørge for at de kan møte forventningene fra kunder og samarbeidspartnere. Her er revisoren deres viktigste rådgiver. Vi som revisorer har i tillegg et ansvar for å bevisstgjøre og støtte selskapene i en bærekraftig omstilling. Derfor jobber vi nå aktivt med å etterutdanne revisorer både i det nye direktivet og i å få den oversikten over bærekraftsfeltet som trengs for å kunne hjelpe kundene i gang.</p>
<h3>Ingen uoverkommelig oppgave for småbedrifter</h3>
<p>Når vi vet at over 90% av norske bedrifter er SMB-er, er vi avhengige av at også denne delen av næringslivet lykkes med den bærekraftige omstillingen. Oppgaven er ikke uoverkommelig. Tiltak kan skaleres. Det er viktig at alle virksomheter tar dette på alvor. Det starter med bevisstgjøring.</p>
<p>Vi må sørge for at bærekraftsrapportering ikke blir en komplisert og kostnadskrevende oppgave, men som tvert imot skaper verdi for selskapet. Det har jeg tillit til at vi får til. En europeisk rapporteringsstandard tilpasset små virksomheter er under arbeid.</p>
<h3>Det handler om tillit</h3>
<p>Bærekraftsrapporteringen skal inngå i årsrapportene til alle selskapene med rapporteringsplikt. Ekstern bekreftelse skal sikre tillit til informasjonen. Statsautoriserte revisorer har attesteringsmyndighet.</p>
<p>Tillit er det mest verdifulle vi har. For at vi skal lykkes med det grønne skiftet, må vi lykkes med en rapporteringsmodell som samfunnet har tillit til. Vi må stole på at selskaper rapporterer helhetlig og sant om hva de bidrar med for et mer bærekraftig samfunn, slik at vi kan ta beslutninger på riktig grunnlag.</p>
<p>I det perspektivet er revisors attestasjon og signatur helt avgjørende, både i møte med finansinstitusjoner, investorer og kunder.</p>
<h5><em>Denne kommentaren et trykket i Kapital Regnskap og rådgivning 19. januar 2023.</em></h5>
Revisorforeningen © 2024
5766673e-5ad3-4c34-b530-7db0496b0172
Overgangsreglene til de nye reglene om fusjonsfordringer
Skattedirektoratet har tatt stilling til to spørsmål knyttet til overgangsregelen til endringen i skatteloven § 11-7 annet ledd fra inntektsåret 2023
2024-01-15T15:33:50+01:00
2024-01-15T15:37:42+01:00
50990944
<p>Fra og med inntektsåret 2023 er <a href="https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§11-7" target="_blank" rel="noopener">skatteloven § 11-7</a> annet ledd endret slik at skattemessig inngangsverdi på fordring etter såkalt trekantfusjon eller fisjon settes lik fordringens pålydende. Det vil derfor ikke lenger oppstå gevinst eller tap der morselskapet realiserer slike fordringer. Det vil heller ikke oppstå tilsvarende tap eller gevinst på gjelden for datterselskapet.</p>
<p>Det ble gitt følgende overgangsregel:</p>
<blockquote>For selskap som er omfattet av endringen i skatteloven § 11-7 annet ledd, gjelder følgende overgangsregel: Selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon etter skatteloven § 11-7 annet ledd, jf. tredje ledd som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi), kan velge å utligne forskjellen uten beskatning. Valgfriheten er betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.</blockquote>
<p>Revisorforeningen har forspurt Skattedirektoratet om enkelte spørsmål knyttet til overgangsregelen og har fått svar på følgende to spørsmål:</p>
<h3>Skattedirektoratets fortolkning</h3>
<h4>Gjelder også fusjonsfordringer realisert i 2023</h4>
<p>Overgangsregelen må forutsetningsvis dreie seg om fusjons- og fisjonsfordringer stiftet før utløpet av inntektsåret 2022, da den tidligere skatteloven § 11-7 annet ledd gjaldt. Overgangsregelen gjelder etter sin ordlyd riktignok bare selskaper som har en latent skatteposisjon ved <u>utgangen</u> av 2023, men Skattedirektoratet legger til grunn at overgangsregelen skal forstås slik at også fordringer som realiseres før utgangen av inntektsåret 2023 omfattes av overgangsregelen.</p>
<h4>Ikke krav til konsernforhold når beslutningen treffes</h4>
<p>Valget om å påberope overgangsregelen er betinget av at mor- og datterselskap treffer samme beslutning. Skattedirektoratet mener overgangsregelen skal forstås slik at det ikke er et vilkår at konsernforholdet består når denne beslutningen treffes, men at det siktes til konsernforholdet på tidspunktet da fordringen ble stiftet.</p>
Revisorforeningen © 2024
d9258f95-fa23-4d6b-a1b9-15471da414ab
Foreslår flere endringer i foretaksreglene
Regjeringen har i Prop 41 L (2023-2024) foreslått flere endringer i lovgivingen knyttet til det å drive et foretak.
2024-01-14T21:30:39+01:00
2024-01-14T21:34:08+01:00
50990944
<p>Disse forslagene er oversendt Stortinget:</p>
<h4>Regler for registrering av enkeltpersonforetak:</h4>
<ul>
<li>Enkeltpersonforetak må ikke lenger registreres i Foretaksregisteret, men kan fortsatt velge å gjøre dette.</li>
<li>Plikten til å registrere enkeltpersonforetaket i Enhetsregisteret vil fortsatt gjelde hvis innehaver skal betale skatt av inntekten eller ansette noen</li>
</ul>
<h4>Forslag til endringer i reglene om foretaksnavn:</h4>
<ul>
<li>NUF skal bruke betegnelsen NUF i navnet</li>
<li>Foretaksnavnet til et NUF skal også inneholde hovedforetakets navn</li>
<li>Foretaksbetegnelser som AS, ANS og NUF osv. skal stå bakerst i foretaksnavnet</li>
<li>Foretaksnavnet til stiftelser skal inneholde ordet stiftelse eller STI</li>
</ul>
<h4>Forslag som harmoniserer enhets- og foretaksregisterloven med folkeregisterloven:</h4>
<ul>
<li>Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan overlevere rolleinnehaveres fødselsnummer og d-nummer til offentlige myndigheter som likevel får disse opplysningene fra Folkeregisteret</li>
</ul>
<h4>Forslag om tydeliggjøring av reglene om retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte allmennselskaper i allmennaksjeloven:</h4>
<ul>
<li>Ethvert medlem av styret, bedriftsforsamlingen og andre valgte selskapsorganer skal omfattes av kravene for retningslinjer og rapport om godtgjørelse til ledende personer i allmennaksjeloven</li>
</ul>
Revisorforeningen © 2024
e8f48bf1-ca84-4ed3-9249-484ad5654462
Høringssvar utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder
Revisorforeningen har gitt svar til Finansdepartementet på høringen om fremtidig organisering og finansiering av nasjonale regnskapsstandarder.
2024-01-12T11:53:00+01:00
2023-10-13T12:27:19+02:00
50929249
<p><a title="Revisorforeningens høringssvar" href="/link/780d40694b6c46f7ad302f94c82ff964.aspx" target="_blank" rel="noopener">Revisorforeningens høringssvar</a></p>
<p><strong>Viktigheten av standardsetting:</strong> Revisorforeningen understreker viktigheten av høykvalitets standardsetting. Regnskapsloven er en rammelov som trenger å utfylles av regnskapsstandarder. Skal standardene fungere etter hensikten, må de ajourholdes og videreutvikles løpende ved behov, blant annet som følge av samfunnsutviklingen.</p>
<p><strong>Behov for snarlig avklaring:</strong> Etter over ti år med etterslep i standardsettingen på regnskapsområdet, er det avgjørende med en snarlig avklaring og tilstrekkelige økonomiske rammer til regnskapsstandardsetting på et forsvarlig nivå.</p>
<p><strong>Ber om dialog:</strong> For å sikre at vi kommer videre og får en avklaring, vil Revisorforeningen invitere departementet til en dialog med mål om å klargjøre hvilke rammer som kan være mulige for den fremtidige standardsettingen. </p>
<p><strong>Bindende regnskapsstandarder:</strong> Revisorforeningen støtter at regnskapsstandardene ikke gjøres rettslig bindende. Det kan være fordelaktig å få en klargjøring på standardenes status gjennom forarbeider eller lignende. </p>
<p><strong>Organisering:</strong> Revisorforeningen støtter arbeidsgruppens forslag om privat standardsetter med statlig involvering.</p>
<ul>
<li>Standardsetting i privat regi ivaretar behovet for praksisnære standarder.</li>
<li>Revisorforeningen støtter at styret i regnskapsstandardsetteren får en mer aktiv rolle i godkjenningen av standardene. Dette kan øke standardenes legitimitet ved at standardene godkjennes av et bredt sammensatt styre. Fagekspertisen i fagutvalgene skal sørge for standarder av høy kvalitet</li>
<li>Vi støtter en større grad av åpenhet i prosessen. Det er viktig å ha et skriftlig grunnlag for de vurderingene som er gjort (begrunnelsesvedlegg). Ambisjonsnivået må imidlertid vurderes opp mot effektiv ressursbruk.</li>
<li>Det er viktig at standardsetteren har et fast sekretariat og tilstrekkelig utrederkapasitet til å sørge for fremdrift og gode prosesser. </li>
</ul>
<p><strong>Finansiering:</strong> Revisorforeningen støtter arbeidsgruppens forslag om en blanding av statlig og privat finansiering. Samtidig understreker vi at finansiering av nødvendig regelverk først og fremst er et offentlig ansvar, og at det er viktig at offentlig finansiering kommer på plass. Det er ingen egnet løsning at finansieringen av et fellesgode, som regnskapsstandarder av høy kvalitet, skal bero på om det fins betalingsvilje hos interessenter i det private. </p>
<p><strong>Behov for standardsetting for bærekraftsrapportering:</strong> Revisorforeningen mener det er nødvendig med standarder for bærekraftsrapportering for foretak som ikke er dekket av CSRD. Dette er viktig for det norske frivillige markedet for å ivareta standardisering, sammenlignbarhet og forhindre grønnvasking i rapporteringen.</p>
<ul>
<li>Den nære koblingen mellom årsregnskapet og årsberetningen, og mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering taler for at regnskapsstandardsetteren ivaretar denne oppgaven.</li>
<li>standardsetterens aktiviteter bør inkludere standardsetting for bærekraftsrapportering, med et eget fagorgan for bærekraftsrapportering</li>
<li>EFRAGs frivillige standard: EFRAG har utviklet en frivillig standard for foretak som ikke er dekket av CSRD (VSME ESRS). Denne standarden skal etter planen sendes på høring i januar, ferdigstilles av EFRAG høsten 2024, og godkjennes av EU-kommisjonen i 2025 som en anbefaling. Standarden bør danne grunnlaget for arbeidet til den norske standardsetteren.</li>
</ul>
<h3>Høringssaken</h3>
<p>Finansdepartementet besluttet i 2022 at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe som skulle utrede spørsmål knyttet til fremtidig organisering og finansiering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder. Norsk Regnskapsstiftelse fikk i oppgave å sette sammen og organisere arbeidsgruppens arbeid. Arbeidsgruppen kom i januar 2023 med sin utredning.</p>
<p>Departementet understreker i høringsbrevet at anbefalingene som fremlegges i utredningen er arbeidsgruppens anbefalinger, og vil gjøre egne vurderinger basert også på innspill i høringsrunden. Departementet ber om eventuelle innspill til både arbeidsgruppens forslag i utredningen, samt ev. også andre forslag. Vedrørende spørsmålet om hvordan standardsettingen skal finansieres, bemerker departementet at arbeidsgruppens forslag om privat finansiering med utlikningsordning administrert av Brønnøysundregistrene trolig ikke vil velges, men departementet ber likevel relevante høringsinstanser knytte merknader til alternativet.</p>
<h3>Kontakt oss</h3>
<p>Som medlem i Revisorforeningen, kan du <a title="Veiledningstjenesten" href="/link/3ebece99046f41b7aa0f053568dc8f05.aspx">kontakte oss direkte </a> hvis du har innspill eller spørsmål til denne saken eller andre saker. </p>
<div class="epi-contentfragment">Signe Haakanes m/kontaktinfo</div>
Revisorforeningen © 2024
550afcf0-0237-40a8-924f-22ba9f1d193b
Regnskapsregisteret ettergir forsinkelsesgebyr
Oppdatert 09.01.24: Ettergivelse av forsinkelsesgebyret for regnskapsåret 2022 på grunn av utsatt frist for innsending av skattemelding til Skatteetaten gjelder bare hvis komplett årsregnskap er sendt til Regnskapsregisteret senest 31. august 2023. Regnskapsregisteret presiserer at de som vil søke om ettergivelse, og som har sendt inn komplett årsregnskap senere enn 31. august 2023, kan søke om delvis ettergivelse av forsinkelsesgebyret som har påløpt i august.
2024-01-09T12:38:00+01:00
2023-10-26T09:40:37+02:00
50990944
<p>Sen innsendelse må skyldes utsatt frist hos Skatteetaten til 21. august 2023 og dette må være anført i søknaden eller klagen.</p>
<p>Regnskapsregisteret har etter en fornyet vurdering kommet til at det fremstår som det klart rimeligste at en ser de statlige etatene i sammenheng ut fra de faktiske omstendighetene i saken, og at de kan ettergi forsinkelsesgebyrene med hjemmel i regnskapsloven § 8-3 tredje ledd første punktum "særlige rimelighetsgrunner". <br /><br />Regnskapsregisteret opplyser at de har mange søknader og noen klager med slike anførsler som ikke er behandlet enda, og de vil få gebyrene ettergitt.</p>
<p>Registeret opplyser videre at det vil gjennomgå søknadene som allerede er nektet og som var begrunnet med utsatt frist hos Skatteetaten slik at de av eget tiltak kan omgjøre vedtakene om avslag og ettergi disse gebyrene. Dette omfatter også der komplett årsregnskap er levert etter 31. desember 2023, så lenge anførselen omhandler utsatt frist og/eller problemer med innsending av skattemelding til Skatteetaten. Det vil imidlertid ta noe tid, ettersom det gjelder nesten 2000 søknader.</p>
<p>Revisorforeningen vil samtidig oppfordre revisorene til å vurdere tiltak for å forebygge at tilsvarende utfordringer oppstår i revisjonen av 2023-regnskapene. Det er behov for en tidsmessig buffer for å ta høyde for eventuelle utfordringer i forbindelse med overgangen til ny skattemelding for aksjeselskaper. Tiltak kan for eksempel være å sette tidligere frister for kundenes/regnskapsførerenes ferdigstillelse av årsregnskaper og skattemeldinger, å følge opp tett at fristene overholdes og sjekke at systemleverandørene er i rute med overgangen til ny skattemelding etc. Gjentatte brudd på frister i lovgivningen, herunder aksjelovens krav til å avholde ordinær generalforsamling senest 30. juni hvor bl.a. årsregnskapet behandles, kan medføre at revisor må vurdere fratreden. </p>
Revisorforeningen © 2024
49c42d83-293c-41be-9128-afff834b7382
Oppdatert veiledning pensjonsforutsetninger pr. 31. desember 2023
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har oppdatert veiledningen om pensjonsforutsetninger pr. 31.12.2023. De veiledende pensjonsforutsetningene tar utgangspunkt i et norsk foretak med åpen ytelsesbasert pensjonsordning.
2024-01-07T14:00:00+01:00
2022-10-05T17:57:43+02:00
50929249
<p>Et slikt foretak har ansatte som i gjennomsnitt er i førtiårene og en vektet varighet på pensjonsforpliktelsen på 20 - 25 år. Ved betydelig avvikende profil, eksempelvis lukket ordning, henvises det til supplerende informasjon i vedleggene til slutt i veiledningen for profiler med kortere horisont.</p>
<p>De fleste ytelsesbaserte ordninger i det private næringsliv er lukkede ordninger, mens åpne ytelsesbaserte ordninger fortsatt er vanlig i offentlig sektor. I lukkede ordninger er ordningen lukket for nye medlemmer.</p>
<p>Les mer og last ned den oppdaterte veiledningen om pensjonsforutsetninger på <a title="nettsidene til NRS" href="https://www.regnskapsstiftelsen.no/oppdatert-veiledning-pensjonsforutsetninger-pr-31-12-2023/" target="_blank" rel="noopener">nettsidene til NRS</a>.</p>
Revisorforeningen © 2024
4a1c77cd-3c5b-4440-a715-d2957214bdcf
Høring - ny advokatforskrift og endringer i advokatloven
Revisorforeningen mener at at regnskaps- og revisjonsplikt for advokatforetak er viktig for den
alminnelige tilliten til og tilsynet med advokatenes virksomhet. I høringen har vi blant annet gitt innspill om behandling av klientmidler og om revisors rapportering.
2024-01-07T13:22:00+01:00
2023-09-29T21:33:06+02:00
50929249
<h3>Revisorforeningens høringssvar</h3>
<p>Revisorforeningen anser at krav om egen klientbankkonto for hver klient, vil styrke håndteringen av klientmidler. For å begrense merarbeid, tar vi til orde for at forkudd på salær og utlegg ikke lenger skal stå på klientkonto. Dette er ikke klientmidler i egentlig forstand. </p>
<ul class="list">
<li>Vi tar opp enkelte forhold som bør justeres i reglene om regnskap og revisjonsplikt, blant annet når det gjelder unntak fra plikt til å utarbeide årsberetning.</li>
<li>Vi påpeker at definisjonen av advokaters særregnskap og hvilke krav som stilles til revisjonen bør bli tydeligere.</li>
<li>Vi anbefaler en plikt for revisor til å sende begrunnelse for sin fratreden etter revisorloven § 9-6 til Advokattilsynet.</li>
</ul>
<h3><strong>Endringer i advokatloven, overgangsregler og ny advokatforskrift</strong></h3>
<p>Stortinget vedtok ny advokatlov 3. mai 2022. Advokatloven er en helt ny profesjonslov med en helhetlig regulering av advokaters virksomhet og av adgangen til å yte rettslig bistand for andre enn advokater. Loven vil gjøre regelverket lettere tilgjengelig både for advokater og befolkningen. Loven kan ikke tre i kraft før en ny advokatforskrift er vedtatt.</p>
<p>Høringsforslaget inneholder overgangsregler til advokatloven, enkelte endringer i advokatloven og andre relaterte lover og forslag til en ny advokatforskrift. </p>
<p>Forslaget til endringer i advokatloven og andre lover er i hovedsak rettelser og videreføring av gjeldende rett. På enkelte områder foreslås det imidlertid realitetsendringer. Dette gjelder først og fremst adgangen til å møte til prøve for Høyesterett.</p>
<p>Overgangsregler: Med advokatloven innføres et nytt krav om at personer i ledelsen i advokatforetak skal ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Det foreslås blant annet at politiattester skal legges frem innen ett år etter ikraftsettingen. Når det gjelder saker som ikke er avsluttet hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Disiplinærnemnden eller Advokatbevillingsnemnden, foreslås det at disse videreføres hos Advokattilsynet og Advokatnemnda.</p>
<p>Forslaget til ny advokatforskrift viderefører i stor grad gjeldende rett. De mest sentrale nye forslagene omhandler organisering av forsikringsadvokater, praksis som vilkår for advokatbevilling, prosedyrekravet, advokatkurset, krav til den utpekte advokaten og prinsipalen, etterutdanning, behandling av klientmidler, arkivhold, overtredelsesgebyr, rett til å drive advokatvirksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i en annen EØS‑stat eller Sveits og organisering av Advokattilsynet og Advokatnemnda. Som en følge av at rettsrådsmonopolet oppheves ved ikraftsettingen av advokatloven, er det også foreslått nye bestemmelser om rettslig bistand fra andre enn advokater.</p>
<p> </p>
<div class="epi-contentfragment">Miriam Tvorg Johansen m/kontaktinfo</div>
Revisorforeningen © 2024
42e1ec68-13c2-4418-861e-b80cb5dd40c5
Salg av overskuddsstrøm fra eget solcelleanlegg
Skattedirektoratet vil før skattemeldingsfristen gi veiledning for hvordan salg av overskuddsstrøm fra eget solcelleanlegg skal beskattes.
2024-01-07T10:23:00+01:00
2024-01-02T13:28:50+01:00
50990944
<p>Skattedirektoratet presiserer i en pressemelding 22. desember 2023 at privatpersoner som investerer i solcelleanlegg normalt sett ikke anses som næringsdrivende. Strøm som produseres og brukes fortløpende av eieren, er ikke skattepliktig. Dersom noen har inntekter på salg av strøm fra solcelleanlegg, vil de imidlertid kunne bli skattepliktige for et netto overskudd som kapitalinntekt med 22 prosent.</p>
<blockquote>Det er ikke nærmere avklart hvordan inntekten skal beregnes, men Skatteetaten vil etter nyttår se nærmere på beskatning av salg av egenprodusert strøm. Ett av de sentrale momentene vil være hvordan overskuddsstrøm regnes ut, hva som eventuelt blir skattepliktig, og hvilke fradragsmuligheter som foreligger. </blockquote>
<blockquote>Til skattemeldingsperioden og frist for innlevering av skattemeldingen for 2023, vil Skatteetaten gi god veiledning til de som i 2023 har solgt overskuddsstrøm av eget solcelleanlegg om hvordan de skal regne seg frem til hva de eventuelt skal oppgi på skattemeldingen. </blockquote>
Revisorforeningen © 2024
249ee87d-9178-40a2-ad94-73dafcfc5acb
Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2024 fra Finansdepartementet
Finansdepartementet har gitt en oversikt over de viktigste regelendringene fra 1. januar 2024 på departementets ansvarsområde.
2023-12-21T16:54:34+01:00
2023-12-21T16:56:26+01:00
50990944
<p>Oversikten er oppdelt i følgende fagområder:</p>
<ul>
<li>Skatt</li>
<li>Avgift</li>
<li>Finansmarkedene</li>
</ul>
<p>Finansdepartementet har også gitt en oversikt over vedtatte skattesatser og og beløpsgrenser i skattereglene for 2023 og for 2024.</p>
Revisorforeningen © 2024
a55d88ab-5d41-4be4-99dc-1edd6064e13a
Kostsatser for reiser i utlandet
Statens satser for dekning av udokumenterte utgifter til kost på reise utenfor Norge for 2024 er klare.
2023-12-21T08:50:30+01:00
2023-12-21T08:54:13+01:00
50990944
<p>Nytt av året er at for mange av landene er satsene angitt i lokal valuta.</p>
<p>Satsene fremgår av vedlegget (<a href="https://lovdata.no/dokument/SPHPM/pm-2023-19" target="_blank" rel="noopener">PM-2023-19</a>)</p>
<h2>Skattemessig behandling</h2>
<p>Den trekkfrie og skattefrie delen av godtgjørelse er fastsatt av Skattedirektoratet i den såkalte <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-11-24-1905" target="_blank" rel="noopener">«satsforskriften»</a>, som gjelder både for reiser innenlands og utenlands. Mottatt godtgjørelse som overstiger satsen etter satsforskriften er skattepliktig arbeidsinntekt og inngår i grunnlaget for forskuddstrekk.</p>
Revisorforeningen © 2024
8ef99e04-5d37-433b-8e0a-1700fcc0dc9e
Krav til kjønnsbalanse i norske styrer
Nye lovkrav om at store og mellomstore selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret trer i kraft fra 1. januar 2024, med gradvis innføring mellom 2024 og 2028. Anslagsvis 20 000 selskaper blir etterhvert omfattet.
2023-12-20T20:23:00+01:00
2023-06-19T14:24:48+02:00
50990944
<p>I aksjeselskaper er bare 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 år siden var tallet 15 prosent. Dette ønsket regjeringen å gjøre noe med, og la derfor fram krav til kjønnssammensetningen i norske styrer. Forslaget ble utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO.</p>
<p>I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette omfatter om lag 8 000 selskaper. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil totalt gjelde om lag 20 000 selskaper.</p>
<p>Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere om lag 6 600 nye styrerepresentanter ved gjennomføring av første trinn i 2024, og nesten 13 000 nye styrerepresentanter totalt frem mot 2028, de fleste av disse kvinner.</p>
<h2>Hvilke foretak som omfattes av reglene</h2>
<p>Forslaget vil innebære krav til styresammensetningen i følgende foretak:</p>
<ul class="list">
<li>De som har slike krav etter regelverket i dag</li>
<li>Aksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag og ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere (se gradvis innføring nedenfor)</li>
<li>Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere (senest 30. juni 2025)</li>
<li>Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem (senest 30. juni 2025)</li>
</ul>
<p>Beregningen av antall ansatte skal gjøres likt som for reglene om når de ansatte kan velge styremedlemmer. Det er egne regler for behandling av deltidsansatte.</p>
<h2>Gradvis innføring</h2>
<table style="border-collapse: collapse; width: 100%; height: 126px;" border="1">
<tbody>
<tr style="height: 18px;">
<td style="width: 50%; height: 18px;"><strong>Innføres</strong></td>
<td style="width: 50%; height: 18px;"><strong>For</strong></td>
</tr>
<tr style="height: 18px;">
<td style="width: 50%; height: 18px;">Umiddelbart</td>
<td style="width: 50%; height: 18px;">* Der det er krav til sammensetningen i dag</td>
</tr>
<tr style="height: 18px;">
<td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 31. desember 2024</td>
<td style="width: 50%; height: 18px;">* Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.</td>
</tr>
<tr style="height: 18px;">
<td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 30. juni 2025</td>
<td style="width: 50%; height: 18px;">* De nevnt ovenfor<br />* Foretak med flere enn 50 ansatte<br />* Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere<br />* Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem</td>
</tr>
<tr style="height: 18px;">
<td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 30. juni 2026</td>
<td style="width: 50%; height: 18px;">* De nevnt ovenfor<br />* Foretak med flere enn 30 ansatte</td>
</tr>
<tr style="height: 18px;">
<td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 30. juni 2027</td>
<td style="width: 50%; height: 18px;">* De nevnt ovenfor<br />* Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.</td>
</tr>
<tr style="height: 18px;">
<td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 30. juni 2028</td>
<td style="width: 50%; height: 18px;">* De nevnt ovenfor<br />* Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.</td>
</tr>
</tbody>
</table>
<h2>Kjønnssammensetning</h2>
<ul class="list">
<li>Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha same kjønn.</li>
<li>Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha same kjønn.</li>
<li>Har styret sju medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha same kjønn.</li>
<li>Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha same kjønn.</li>
<li>Har styret ni eller fleire medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha same kjønn.</li>
</ul>
Revisorforeningen © 2024
e3f2ac53-0255-485d-9050-6e8039beb855
Endringer i særavtalen for reiser fra 2024
Bilgodtgjørelsen øker til kr 4,90, mens diettsatsen for reise med overnatting øker til kr 940.
2023-12-20T15:31:17+01:00
2023-12-20T15:36:46+01:00
50990944
<p>Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og hovedsammenslutningene i staten er blitt enige om følgende nye satser i «særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands» gjeldende fra 1. januar 2024:</p>
<h3>Bruk av egen bil</h3>
<ul>
<li>Satsen for kilometergodtgjørelse: kr 4,90 pr. km.</li>
</ul>
<p>Dette er en økning på 42 øre fra kr 4,48. Satsen gjelder for kjøring både innenlands og utenlands.</p>
<h3>Utgifter til kost innenlands</h3>
<p>Arbeidstaker kan få dekket utgifter til kost på reise over 15 km og som varer utover 6 timer. Udokumenterte utgifter til kost dekkes etter følgende satser:</p>
<ul>
<li>For reiser over 12 timer med overnatting dekkes kost med kr 940</li>
<li>For reiser fra og med 6 timer og til og med 12 timer dekkes kost med kr 369</li>
<li>For reiser over 12 timer uten overnatting dekkes kost med kr 686</li>
</ul>
<p>De øvrige satsene er ikke endret.</p>
<h3>Skattemessig behandling</h3>
<p>Den trekkfrie og skattefrie delen av godtgjørelse er fastsatt av Skattedirektoratet i den såkalte «<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-11-24-1905" target="_blank" rel="noopener">satsforskriften</a>». Mottatt godtgjørelse som overstiger satsen etter stasforskriften er skattepliktig arbeidsinntekt og inngår i grunnlaget for forskuddstrekk.</p>
Revisorforeningen © 2024
b65af76d-3796-461f-ba0e-7bcd9a6fcf43
Enighet om grunnrenteskatten på landbasert vindkraft
Skattesatsen settes til 25 % og nye kraftanlegg vil få utbetalt skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt.
2023-12-19T13:18:33+01:00
2023-12-19T13:27:26+01:00
50990944
<p>Enigheten er inngått mellom regjeringspartiene (Arbeiderpartiet og Senterpartiet), Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, og Miljøpartiet De Grønne. Reglene vedtas i Stortinget første gang 19. desember 2023.</p>
<p>I forhold til det opprinnelige forslaget i Prop 2 LS (2023-2024) er de viktigste endringene:</p>
<ul>
<li>Skattesatsen skal være 25 %, ikke 35 % som foreslått i proposisjonen.</li>
<li>For nye kraftanlegg innføres det en utbetalingsordning for såkalt negativ grunnrenteinntekt. Utbetalingen skjer når anlegget blir satt i drift.</li>
<li>Eksisterende vindkraftverk får et påslag i inngangsverdien på 40 % i forhold til det opprinnelige forslaget,likevel ikke høyere enn 85 prosent av historisk kostpris. Avskrivninger skal skje lineært over fem år ved beregning av grunnenteskatten, altså ikke saldoavskrives.</li>
</ul>
<p>Det blir ingen endringer i produksjonsavgiften. Denne kan trekkes fra krone for krone i grunnrentesaktten</p>
Revisorforeningen © 2024
183599a2-11c7-42e6-bf15-e0a89f39dd09
Revisorforeningen skal bidra i utvalg som skal gjennomgå NSMs låneavtaler
Utvalget skal bringe klarhet i prosessene som ledet frem til kontraktinngåelse og låneavtalene i forbindelse med Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSM) leie av lokaler i Snarøyveien 36. Rapporten vil være klar 1. mars 2024.
2023-12-17T18:06:00+01:00
2023-12-18T08:17:54+01:00
51134278
<p>– Dette er en alvorlig sak, og vi må få klarhet i alle omstendigheter. Vi setter ned et utvalg som vil gjøre en grundig og uavhengig gjennomgang av saken. Dette arbeidet kommer nå raskt i gang, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.</p>
<h2>Utvalget består av følgende medlemmer:</h2>
<ul class="list">
<li>Leder: Svein Gjedrem, samfunnsøkonom, tidligere sentralbanksjef og finansråd.</li>
<li>Tor-Aksel Busch, jurist, tidligere riksadvokat.</li>
<li>Karen Kvalevåg, administrerende direktør i Revisorforeningen.</li>
</ul>
<p>– Vi trenger noen som sørger for at informasjonen vi baserer beslutninger på er sann. Der har revisor en viktig rolle, som objektiv overvåker og kontrollør av sentrale fakta i samfunnet vårt. Vi ser frem til å bidra i dette utvalget slik at vi forhåpentligvis unngår at tilliten til sentrale institusjoner blir satt under press i fremtiden, sier Karen Kvalevåg i en kommentar. </p>
<div class="epi-contentfragment">Karen-Kvalevåg-nov-2023-1100x520-web.jpg</div>
<p><strong>Pressemelding fra regjeringen.no:</strong> <br /><a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tidligere-sentralbanksjef-svein-gjedrem-skal-lede-utvalg-for-a-gjennomga-nsm-saken/id3018966/" target="_blank" rel="noopener">Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem skal lede utvalg for å gjennomgå NSM-saken</a></p>
Revisorforeningen © 2024
7e54068b-28bc-4277-b8f3-d20409fb7a92
Kontrolloppstillingen inkluderes i skattemeldingen for 2023
Fra og med 1. januar 2024, trer det i kraft en revidert forskrift som integrerer kontrolloppstillingen i den nye skattemeldingen. Denne endringen er relevant for inntektsåret 2023 og fremover.
2023-12-17T14:33:00+01:00
2023-12-18T08:45:06+01:00
51051100
<p>Med den nye reguleringen, blir kontrolloppstillingen en integrert del av skattemeldingen. Dette betyr at alle skatte- eller selskapsmeldinger med næringsspesifikasjon nå må inkludere en kontrolloppstilling dersom foretaket er arbeidsgiver. Oppstillingen må fortsatt attesteres av en revisor, noe som understreker behovet for nøyaktighet og transparens i regnskapsføringen.</p>
<p>Det er også viktig å merke seg at denne endringen kun gjelder for de som er skattepliktige og som skal levere skatte- eller selskapsmelding med næringsspesifikasjon. De som ikke er skattepliktige har ikke lenger krav til å utarbeide en kontrolloppstilling, men dersom der er bokføringspliktige krever <a title="bokføringsloven § 5 (2) nr. 2" href="https://lovdata.no/lov/2004-11-19-73/§5" target="_blank" rel="noopener">bokføringsforskriften § 5 (2) nr. 2</a> en spesifikasjon av lønnsopplysningspliktige ytelser.</p>
<p>Ny forskriftstekst:<br /><a title="§ 7-2-11 Kontrolloppstillingen" href="https://lovdata.no/forskrift/2016-11-23-1360/§7-2-11" target="_blank" rel="noopener"><strong>§ 7-2-11.Kontrolloppstillingen</strong></a><br />Når arbeidsgiver leverer sin skatte- eller selskapsmelding med næringsspesifikasjon, skal arbeidsgiver inkludere en kontrolloppstilling over bokførte og innberettede beløp. Kontrolloppstillingen skal være signert av arbeidsgiver. Har arbeidsgiver revisor, skal også revisor signere kontrolloppstillingen. Revisor skal sende skriftlig begrunnelse for manglende underskrift til skattekontoret.</p>
Revisorforeningen © 2024
04ea25d4-12b9-42ba-9ac5-a60eeca96ba3
Ny lov om statsforetak
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har sendt på høring forslag til ny lov om statsforetak.
2023-12-14T10:16:39+01:00
2023-12-14T10:20:40+01:00
50990944
<p><a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-08-30-71" target="_blank" rel="noopener">Statsforetaksloven</a> fra 1991 bygger i stor utstrekning på aksjeloven, men er ikke oppdatert tilsvarende de endringene som er gjort i aksjeloven. Det er derfor et relativt stort behov for endringer og moderniseringer. Departementet mener dette best kan gjøres ved å erstatte dagens lov med en ny lov.</p>
<p>Siden statsforetak kun kan ha staten som eier, kan loven utformes som en enklere lov enn aksjeloven. I høringen foreslås det at den nye loven skal ha en formålsparagraf, formuleringene i loven skal være kjønnsnøytrale, den skal være teknologinøytral og mest mulig fleksibel. Sentrale regler som er særegne for statsforetak skal videreføres.</p>
<p> </p>
<p>Høringsfristen er <strong>4. mars 2024.</strong></p>
Revisorforeningen © 2024
90aefab8-64cd-4994-8bb7-069cb5482d06
Ny prinsipputtalelse om uttaksmerverdiavgift
Skattedirektoratet har uttalt seg om bestemmelsene for uttaksmerverdiavgift for virksomheter som oppfører eiendom i egen regi.
2023-12-13T16:16:50+01:00
2023-12-13T16:35:36+01:00
51208783
<p>Virksomheter som oppfører bygg i egen regi er omfattet av bestemmelsene om uttaksmerverdiavgift. Bestemmelsene innebærer at det skal betales avgift på arbeid som utføres med egne eller innleide arbeidstakere på prosjekter som oppføres i egen regi. I hvilke tilfeller og rammene for hvilket arbeid det skal betales uttaksmoms av, kan være vanskelig å få klarhet i. </p>
<p>Uttalelsen tar for seg anvendelsesområdet for bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 3-22 andre ledd og § 3-26. Skattedirektoratet uttaler seg også om spørsmål knyttet til virksomhet med utvikling og salg av tomter. </p>
<p> </p>
Revisorforeningen © 2024