Det kan haste å be om frivillig retting av feil i skattemeldingen

Av rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen

Dersom du gir uriktige eller mangelfulle opplysninger i skattemeldingen og dette kan føre til at du betaler for lite skatt, blir dette i utgangspunktet

sanksjonert med tilleggsskatt. Dette gjelder imidlertid ikke hvis du på eget initiativ retter skattemeldingen før skattemyndighetene oppdager feilen. Slik egenretting må være frivillig. Det betyr at rettingen ikke kan være en følge av kontrolltiltak fra skattemyndighetene.

Mye brukt ordning

Ordningen har vært mye brukt. Fra 2007 til 2020 har nesten 4000 personer benyttet seg av ordningen med frivillig retting, noe som har resultert i at over 80 milliarder kroner i formue og rundt tre milliarder kroner i inntekt har kommet til beskatning. Disse resultatene ville trolig ikke vært oppnådd uten

insentivet som ordningen gir. Undersøkelser viser også at de som benytter frivillig retting, i større grad etterlever skattereglene senere.

Det har vært en endring når det gjelder hvilke skattytere som ber om frivillig retting. Tidligere gjaldt dette ofte personer som bevisst hadde unndratt store formuer og inntekter fra beskatning, for eksempel via skjulte bankkonti i utlandet. De senere årene har det blitt mer vanlig at ordningen brukes for mer ubevisste feil – typisk utlendinger som har flyttet til Norge og ikke er kjent med globalskatteplikten, altså at også formue og inntekt i utlandet er skattepliktig til Norge. Det samme gjelder nordmenn med fritidseiendom i utlandet som ikke visste at fritidseiendommen er skattepliktig til Norge.

Politisk ønske om innstramming

Høsten 2024 sendte Finansdepartementet ut et høringsforslag om å begrense ordningen med frivillig retting slik at unntaket fra tilleggsskatt skal følge reglene for egenretting. Det betyr at unntaket fra tilleggsskatt kun skal gjelde i tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen. I dag gjelder ordningen for inntil ti år.

Det foreslås videre at unntaket fra tilleggsskatt heller ikke kan påberopes dersom det foreligger skjerpende omstendigheter som tilsier tilleggsskatt over 20 %, selv om rettingen skjer innenfor treårsfristen.

Forslaget til innstramming begrunnes med at utvekslingen av skatteinformasjon mellom land har blitt vesentlig bedre de senere årene. Skattemyndighetene har derfor mindre behov for særreglene om frivillig retting. I mange tilfeller kan det også stilles spørsmålstegn ved hvor «frivillig» rettingen egentlig er.

Høringsfristen var 9. januar 2025. Det kom inn 17 høringssvar, hvorav 15 mente at forslaget burde skrinlegges eller utredes nærmere. Kun Skattedirektoratet og Tolletaten støttet forslaget.

Innstramming allerede i oktober?

Det er likevel godt mulig at forslaget blir fremmet som lovforslag og vedtatt. Fremmes forslaget som en del av statsbudsjettet for 2026, som legges frem 15. oktober 2025, er det en mulighet for at nye regler kan tre i kraft allerede samme dag som statsbudsjettet blir fremlagt.

Det presiseres i høringen at anmodninger om frivillig retting som er fremmet før ikrafttredelsen, behandles etter gjeldende regler.