Kapitalforhøyelse i aksjeselskap

Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen

Utvanning og verdsettelse

Ved å få inn flere aksjonærer vil selskapet tilføres midler, men de eksisterende eierne som ikke deltar i kapitalforhøyelsen, vil få sine eierandeler redusert.

Det kan nevnes at aksjeloven bruker begrepet kapitalforhøyelse, men begrepet emisjon har samme innhold.

Ofte vil det største problemet være å finne investorer. Selskapets historikk, ledelse, strategi, forretningside, skalerbart produkt mv. vil være et av mange forhold en potensiell investor vil vurdere.

«Det følger at aksjeloven at bare aksjeeiere og navngitte personer kan innbys til å tegne nye aksjer.»

Videre vil selskapet måtte verdsettes på en måte som gjør det attraktivt nok, samtidig som eksisterende eiere ikke vannes ut for mye. Selskapet må videre vurdere behovet for investorer med relevant kompetanse eller om de foretrekker passive investorer.                 

Det følger at aksjeloven at bare aksjeeiere og navngitte personer kan innbys til å tegne nye aksjer. Et aksjeselskap kan imidlertid markedsføre kapitalforhøyelsen, men innbydelsen til å tegne må rettes til navngitte personer som har meldt sin interesse. Dette er imidlertid annerledes for et allmennaksjeselskap som kan rette tegningsinnbydelsen til allmennheten.

Type kapitalforhøyelse

En kapitalforhøyelse kan gjennomføres ved at aksjekapitalens pålydende økes. Kapitalforhøyelsen vil da rette seg bare mot eksisterende aksjeeiere. Der eksterne aksjeeiere skal inn, må disse få utstedt nye aksjer.   

Innskuddet ved kapitalforhøyelsen kan skje på forskjellige måter. Selskapet kan ha behov for at innskuddet gjøres i kontanter. Innskuddet kan videre gjøres opp som et tingsinnskudd ved overføring av for eksempel en datamaskin eller en immateriell rettighet eller det kan være at selskapet har en gjeld hvor kreditor konverterer/bytter om fordringen mot å få aksjer i selskapet.

Kontantinnskudd

Det er kun der innskuddet er i kontanter at de øvrige aksjeeierne har fortrinnsrett. Fortrinnsrett innebærer at eksisterende aksjeeiere har rett til å tegne seg for nye aksjer i samme forhold som de som fra før eier aksjer i selskapet.  Der enkelte ikke benytter fortrinnsretten, har aksjeeiere som har benyttet sin fortrinnsrett, rett til å tegne andel av forhøyelsen som ikke er tegnet. Spørsmål om eksisterende aksjeeiere ønsker å benytte eller frasi seg fortrinnsretten, skal fremgå av styrets forslag.

«Det er kun der innskuddet er i kontanter at de øvrige aksjeeierne har fortrinnsrett.»

Generalforsamlingen kan, når det er i selskapets interesse, med flertall som for vedtektsendringer (2/3), beslutte å fravike aksjeeierens fortrinnsrett.

Tingsinnskudd

 Dersom kapitalforhøyelsen skal skje ved tingsinnskudd, skal styret sørge for at det utarbeides en redegjørelse for tingsinnskuddet. Det må foreligge en beskrivelse av tingsinnskuddet, opplysning om hvilke prinsipper som er brukt ved verdsettelsen og eventuelle andre forhold som kan være av betydning.  Styret skal videre avgi en erklæring om at verdien av tingsinnskuddet minst svarer til pålydende av aksjene og eventuell overkurs. Tidspunktet for verdsettelsen kan tidligst være fire uker før generalforsamlingens beslutning. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor og kravet gjelder uavhengig av om selskapet har fravalgt revisor.

Gjeldskonvertering

Ved gjeldskonvertering gjelder også kravet om styrets redegjørelse og revisors bekreftelse av denne.

Styrets forslag og generalforsamlingens vedtak

Styret skal utarbeide forslag til generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse. Forslaget og beslutningen skal minst inneholde følgende:

1. det beløp aksjekapitalen skal forhøyes med. Det kan i stedet fastsettes en øvre og en nedre grense for forhøyelsen; aksjenes pålydende (nominelle beløp);
2. det beløp som skal betales for hver aksje; hvem som kan tegne de nye aksjene;
3. fristen for å tegne aksjene, som ikke kan være lenger enn tre måneder fra tidspunktet for generalforsamlingens beslutning. Fristen for tegning av aksjer på grunnlag av fortrinnsrett etter § 10-4 må ikke være kortere enn to uker fra avgivelsen av underretningen etter tredje ledd;
4. tid og sted for oppgjør av aksjeinnskudd;
5. fra hvilket regnskapsår de nye aksjene gir rett til utbytte; dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre;
6. hvor mye som i tilfelle skal betales i provisjon for garanti for tegning av aksjer. Det skal redegjøres for innholdet av garantien.

Når det gjelder punkt 1 kan det være hensiktsmessig å ha en øvre og nedre grense for kapitalforhøyelsen. Hvis det i forslaget er angitt et bestemt beløp aksjekapitalen (bare aksjekapital) skal forhøyes med, og dette beløpet ikke tegnes, vil ikke kapitalforhøyelsen kunne gjennomføres.

Gamle og nye aksjer må ha samme pålydende, jf. punkt 2. Aksjekapitalen kan for eksempel være 30 000 kroner og bestå av 3000 aksjer pålydende 10 kroner. Hvis forslaget går ut på å øke aksjekapitalen mot nye aksjeeiere med 30 000 kroner til 60 000 kroner, vil det måtte utstedes 3000 nye aksjer pålydende 10 kroner. Nye eiere vil imidlertid ofte måtte betale et høyere beløp ved tegningen og dette reguleres ved såkalt overkurs, jf. punkt 3. Avgjørende for hva som skal betales, kommer an på verdsettelsen av selskapet og hva selskapet og nye eiere avtaler. Dette er spørsmål som må være avgjort før styret sender ut sitt forslag og før det kaller inn til generalforsamling. I eksempelet over får nye eiere 50% av aksjene i selskapet. Er selskapet verdsatt til kroner 10 mill., vil de eksempelvis kunne måtte betale en samlet overkurs på kroner 10 mill. Vurderer nye eiere at verdsettelsen er usikker og risikoen høy mv., vil de kunne forhandle frem en lavere overkurs for en 50% andel av aksjekapitalen eller samme overkurs, men en større del av samlet aksjekapital. Aksjekapitalen kan for eksempel økes med kroner 70 000 til kroner 100 000 mot samme overkurs. Nye eiere vil da får 70 % av alle aksjene.   

Holdes generalforsamlingen som et fysisk eller elektronisk møte, kan aksjene tegnes i protokollen for generalforsamlingen. Aksjer som ikke tegnes i møte, skal tegnes på et dokument som gjengir beslutningen om kapitalforhøyelsen. Det kan være et elektronisk dokument. Aksjene må være tegnet innen tre måneder etter generalforsamlingens beslutning, jf. punkt 5. En kapitalforhøyelse som ikke er registrert i Foretaksregisteret innen tre måneder etter tegningsfristens utløp, kan ikke registreres og tegningen er da ikke bindende. Selskapet må da starte prosessen på nytt. De som har tegnet seg og innbetalt beløpet, vil da ha en fordring mot selskapet som de skal ha tilbakebetalt. En ny kapitalforhøyelse kan eventuelt besluttes som en gjeldskonvertering gitt at de som tegnet seg aksepterer det.

Rettigheter og registrering

Som hovedregel gis de nye aksjene først rettigheter i selskapet fra registrering av kapitalforhøyelsen. Som rettigheter menes i den forbindelse bl.a. stemmerett og rett til utbytte. Aksjeloven åpner imidlertid for at generalforsamlingen kan beslutte at de nye aksjene skal gis rettigheter tidligere, for eksempel allerede fra tegningstidspunktet. 

«Som hovedregel gis de nye aksjene først rettigheter i selskapet fra registrering av kapitalforhøyelsen.»

Når selskapet har mottatt aksjeinnskuddene, må kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret. Det skal bekreftes av revisor. Består aksjeinnskuddene utelukkende av kontanter, kan bekreftelsen også gis av et finansforetak, en advokat eller en statsautorisert regnskapsfører.

Aksjonæravtale

En aksjonæravtale er en avtale mellom aksjeeiere. Foreligger slike avtaler, må det vurderes om nye eiere skal tiltre avtalene. Nye eiere kan også være interessert å stille vilkår for å delta i kapitalforhøyelsen og få dette regulert i en aksjonæravtale.

Styrefullmakt og forenklet generalforsamlingen

Det kan avslutningsvis nevnes at generalforsamlingen kan tildele styret en fullmakt til å gjennomføre en kapitalforhøyelse. Hvis fullmakten skal kunne benyttes mot andre enn eksisterende eiere, må det fremgå av fullmakten at fortrinnsretten er fraveket.  I fullmakten må det blant annet oppgis et maksimalbeløp aksjekapitalen kan forhøyes med. Videre må samlet pålydende av aksjer som utstedes etter fullmakten, ligge innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert. Fullmakten kan heller ikke gis for mer enn to år om gangen.

Er alle aksjeeierne enige, kan også en kapitalforhøyelse behandles etter reglene for forenklet generalforsamling.