Norske selskaper svindles for milliarder

Av kommunikasjons- og strategidirektør Cathrine Torp, Revisorforeningen

En undersøkelse fra Opinion, utført på oppdrag fra Revisorforeningen, viser at over 80 prosent av nordmenn har opplevd svindelforsøk det siste året. Men mens de fleste av oss har lært å være skeptiske til falske SMS-er og telefonsamtaler, har kriminelle nettverk funnet nye og mer sofistikerte metoder rettet mot norske selskaper.

– Vi ser en dramatisk utvikling der tradisjonelle kriminelle miljøer beveger seg inn i økonomisk kriminalitet. I Sverige er man nå sikker på at den svarte omsetningen er større enn narkotikaomsetningen, sier Gunnar Holm Ringen, juridisk fagansvarlig for økonomisk kriminalitet ved Politihøgskolen og tidligere førstestatsadvokat i Økokrim.

Fra enkle bedragerier til systematisk svindel

Basert på 25 års erfaring med økonomisk kriminalitet, både i Økokrim og privat sektor, ser Holm Ringen en bekymringsfull utvikling i omfang og kompleksitet.

– Det er en klar tendens at antall saker innenfor økonomisk kriminalitet øker. Og det som er særlig urovekkende, er at vi ser en utvisking av grensene mellom tradisjonell organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. Kriminelle bruker i økende grad legale strukturer for å gjennomføre denne type omfattende svindel.

Revisor som viktig kontrollfunksjon

– Det er klart at revisors rolle er sentral i arbeidet mot denne kriminalitetsformen, forklarer Ringen.

Han påpeker at revisorloven definerer forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet som en av hovedoppgavene til revisjonsbransjen. Totalt har rapporteringen av mistenkelige transaksjoner steget med 150 prosent de siste fem årene. Mens banker og andre rapporteringspliktige bidrar sterkt til denne veksten, har revisorer og advokater ikke hatt samme utvikling i sin rapportering.

– Som «gatekeepere» må revisorene tilpasse arbeidet sitt til kundens spesifikke trusselbilde. Der det er risiko for fakturasvindel, må de teste at internkontrollen og opplæringen av ansatte er god nok. Vi ser også en økning i interne trusler, hvor ansatte selv står bak svindelen. Da blir det særlig viktig å teste bedriftenes sikkerhetsrutiner og kontrollmekanismer, sier Ringen.

– Revisorene er blant samfunnets viktigste «gatekeepere» i kampen mot økonomisk kriminalitet.
Gunnar Holm Ringen, Økokrim.

Karen Kvalevåg, administrerende direktør i Revisorforeningen, forklarer at svindlerne ofte starter med å kjøpe eller etablere selskaper som ligger under grensen for revisjonsplikt. Disse selskapene brukes deretter som fasade for mer omfattende kriminalitet.

Et typisk eksempel er merverdiavgiftssvindel, hvor kriminelle bruker falske fakturaer for å få urettmessige utbetalinger fra staten. I Norden anslås avgiftsgapet for merverdiavgiftsvindel og feil å utgjøre omkring fire prosent av den totale merverdiavgiften – cirka 16 milliarder kroner årlig for Norge.

Dette totaltapet omfatter både bevisst svindel og unnskyldelige feil fra virksomheter. Europeiske undersøkelser tyder på at svindel står for en betydelig andel av dette tapet, selv om det nøyaktige omfanget i Norden ikke er presist kartlagt.

– Den teknologiske utviklingen har gjort det både billigere og enklere for kriminelle å fremstå profesjonelle. KI og andre digitale verktøy har gjort at de kan masseprodusere overbevisende falske fakturaer, forklarer Ringen.

– De kriminelle jobber også risikobasert. De ser systematisk etter bransjer og selskaper med svak kontroll, ikke minst små og mellomstore bedrifter. Idrettslag er ett eksempel på en særlig sårbar sektor, siden mange roller der håndteres på hobbybasis, påpeker han.

Et ferskt eksempel på hvor sofistikerte metodene har blitt, var da Revisorforeningen nylig mottok svindelfakturaer knyttet til patentsøknader. Fakturaene inneholdt både korrekte saksnumre fra Patentstyret og grafiske elementer fra søknadene.

– Fakturaene kom i ferietiden og det var kun fordi de kom fra utlandet at vi ble mistenksomme. Gjennom Patentstyret fikk vi vite at flere av deres kunder hadde opplevd det samme, sier Kvalevåg.

Ringen forteller at mange bedrifter velger å ikke anmelde slike svindelforsøk. Det koster for mye å følge opp, særlig når gjerningspersonene ofte er ukjente eller utenlandske aktører. Dessuten opplever mange det som pinlig å bli lurt.

Digitale sårbarheter krever nye løsninger

Et tillitsbasert system har lenge vært en styrke i norsk næringsliv og offentlig sektor. Men digitaliseringen har skapt nye utfordringer som krever andre løsninger enn tidligere.

Økokrim har derfor styrket dialogen med både bransjeorganisasjoner og enkeltstående revisorer for å forbedre det forebyggende arbeidet. Målet er å utvikle mer effektive kontrollmekanismer som kan beskytte tilliten samfunnet har til næringslivet uten å hindre effektiv drift.

– Vi kan ikke være naive. Høy tillit til næringslivet er Norges fremste konkurransefortrinn, men den må beskyttes gjennom effektive kontrollmekanismer. Dette handler om å sikre like konkurransevilkår og beskytte velferdssamfunnet mot omfattende svindel, avslutter Kvalevåg.