Statsbudsjettet for 2026

Forsøksordning med et arbeidsfradrag for 100 000 unge og MVA på el-bil fra 300 000 kroner, er nok forslagene som har vakt mest oppmerksomhet i statsbudsjettet for 2025.

Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen

Statsbudsjettet ble lagt frem 15. oktober. Den 29. oktober ble det inngått forlik mellom Regjeringen, Senterpartiet og Rødt, og 3. desember ble enighet også med SV og MDG. Vi presenterer de viktigste endringene, som det nå er flertall for i Stortinget.

Arbeidsfradrag for unge

Regjeringen foreslår en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Målet er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, kan bidra til å få flere i arbeid.

Forslaget er at 8 prosent av de som er født fra 1991 til 2006, om lag 100 000 personer, skal trekkes tilfeldig ut og få et særskilt fradrag i arbeidsinntekt eller næringsinntekt på inntil 125 000 kroner, som gir inntil 27 500 kroner i lavere skatt. Fradraget skal gis i fem år.

Fradraget trappes ned med 40 prosent av arbeidsinntekt over 345 000 kroner og er fullt utfaset ved en arbeidsinntekt på 657 500 kroner.

MVA-fritaket på el-bil fases ut

Omsetning og leasing av elektriske personkjøretøy er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 500 000 kroner. Beløpsgrensen reduseres til 300 000 kroner fra 2026, deretter med ytterligere 150 000 i 2027 og full utfasing fra 2028.

Skatteesatser

  • Skattesatsen i trinn 4 og 5 i trinnskatten økes med 0,1 prosentenhet. Dette gelder personinntekt over 980 100 kroner (trinn 4 – fra 16,7 til 16,8 prosent)) og 1 467 200 kroner (trinn 5 – fra 17,7 til 17,8 prosent)
  • Personfradraget økes med 330 kroner, fra 108 550 i 2025 til 114 540 kroner i 2026
  • For øvrig foreslås det bare mindre endringer i innslagspunkt og bunnfradrag.

Reisefradraget

  • Nedre grense i reisefradraget reduseres fra 15 250 kroner i 2025 til 12 000 kroner i 2026.
  • Øvre grense økes til 120 000 kroner
  • Satsen økes fra 1,83 kr/km i 2025 til 1,90 kr/km i 2026.

Lavere foreldrefradrag, men mer til pensjonssparing

Fradraget for utgifter til pass og stell av barn under 12 år, det såkalte foreldrefradraget, reduseres fra 25 000 til 15 000 kroner for første barn og fra 15 000 til 10 000 kroner for barn utover det. Dette begrunnes med reduserte priser i barnehage og SFO.

Grensen for maksimalt fradrag for individuell pensjonssparing økes imidlertid fra 15 000 til 25 000 kroner.

Formue

Det varsles at modellen som verdsetter bolig i formuesskatten skal forbedres med virkning fra og med 2026. Den reviderte modellen skal gi vesentlig mer treffsikre anslag på boligers markedsverdier enn i dag, særlig for de dyreste og de billigste boligene.

Det innføres videre en ordning med utsatt betaling av formuesskatt rettet mot bedriftseiere som har likviditetsproblemer som følge av formuesskatten.

Nye regler for innbetalt kapital sendes på høring

En aksjonær kan få utbetalt et beløp tilsvarende skattemessig innbetalt kapital på aksjene skattefritt fra selskapet. Den innbetalte kapitalen tilsvarer det beløpet som er innbetalt til selskapet fra aksjonær ved stiftelse eller kapitalforhøyelse.

Skatteposisjonen blir med over til ny eier når aksjene realiseres. Det gjelder selv om den nye aksjonæren betaler mindre for aksjene enn det som er igjen av innbetalt kapital på de kjøpte aksjene.

Regjeringen har sendt på høring forslag om å tette dette skattehullet som innebærer at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Nye regler skal få virkning fra 2027.

Kundefordringer på nærstående

Med nærstående i denne sammenheng menes tilfeller der et selskap eier eller kontrollerer et annet selskap med mer enn 90 prosent.

Tap på kundefordringer gir normalt rett til fradrag. For kundefordringer mellom nærstående selskaper foreslås det imidlertid en særregel som innebærer at det ikke gis fradrag for tap hvis kundefordringen blir stående uoppgjort i mer enn 24 måneder. Dette gjelder både for skatt og MVA. Regelen skal tre i kraft fra i januar 2026. Kundefordringer som oppsto før 2026 behandles etter de tidligere reglene.

Firmabilbeskatningen

Det har vært reist en del kritikk mot metoden for verdsettelse av firmabil. Særlig gjelder dette for el-bil der mange mener gjeldende modell gir for høy beregnet fordel. Regjeringen varsler at den i 2027-budsjettet kommer tilbake med en full gjennomgang av firmabilbeskatningen.

Andre forslag

Det foreslås å tette et skattehull i eiendomssektoren der et selskap kan selge borettslagsleiligheter skattefritt gjennom målrettet skatteplanlegging, den såkalte «borettslagsmodellen». Dette skjer med virkning fra 15. oktober 2025, dagen satsbudsjettet ble fremlagt.

Forslag til endringer i grunnrentebeskatningen for havbruk og landbasert vindkraft sendes på høring. Bl.a. foreslås det å redusere nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft, fra 10 000 kVA til 1 500 kVA. Signaler så langt tyder på at det ikke er flertall i Stortinget for å senke denne grensen.

Det foreslås nye skatteregler for verdipapirfond og fondskonto fra 2026. Endringene skal motvirke dobbeltbeskatning og gi norske fond bedre rammevilkår slik at fondene velger å bli i Norge i stedet for å flytte ut.