Ti tips til selskaper som omfattes av åpenhetsloven

Rådgiver regnskap Signe Haakanes, Revisorforeningen

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I tillegg skal den sikre allmennheten tilgang håndterer negative konsekvenser på disse områdene.

Ti tips til selskaper som er omfattet av åpenhetsloven

Åpenhetsloven representerer et viktig skritt mot mer ansvarlig og transparent næringsliv. Med målrettet arbeid kan selskaper ikke bare etterleve loven, men også bidra til en mer bærekraftig og rettferdig verden.

1. Forankre ansvar i ledelsen: Sørg for at forpliktelsen til å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er godt forankret i virksomhetens ledelse. Dette sikrer at arbeidet får nødvendig prioritet og ressurser.
2. Gjennomfør aktsomhetsvurderinger: Utfør regelmessige aktsomhetsvurderinger for å identifisere og håndtere risikoer knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold i hele verdikjeden. Dette er en lovpålagt plikt, og en viktig del av åpenhetsloven.
3. Etabler klare retningslinjer og rutiner: Utvikle og implementere klare retningslinjer og rutiner for hvordan virksomheten skal håndtere potensielle og faktiske negative konsekvenser. Dette inkluderer prosedyrer for rapportering og oppfølging.
4. Involver interessenter: Engasjer interessenter, inkludert ansatte, leverandører og kunder, i arbeidet med å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette kan bidra til å identifisere risikoer og finne løsninger.
5. Rapporter offentlig: Sørg for åpen og transparent rapportering om aktsomhetsvurderinger og tiltak som er iverksatt. I tillegg til at loven inneholder et krav til å offentliggjøre en redegjørelse, bygger dette tillit og viser at virksomheten tar sitt samfunnsansvar på alvor.
6. Opplæring og bevisstgjøring: Gjennomfør opplæring og bevisstgjøring blant ansatte om betydningen av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette bidrar til å skape en kultur for ansvarlighet og respekt.
7. Samarbeid og påvirkning: Arbeid tett med leverandører for å sikre at de også etterlever kravene i åpenhetsloven. Dette kan for eksempel inkludere å stille krav i kontrakter og gjennomføre revisjoner. Det kan være besparende å samarbeide med andre som bruker de samme leverandørene, om å følge opp leverandørkjedene og spisse ressursbruken.
8. Bruk teknologi: Utnytt teknologi for å overvåke og rapportere om menneskerettigheter og arbeidsforhold i verdikjeden. Digitale verktøy kan gjøre det lettere å samle inn og analysere data.
9. Vær proaktiv: Ikke vent på at problemer skal oppstå. Vær proaktiv i å identifisere og håndtere risikoer før de blir alvorlige problemer. Risikokartleggingen skal hjelpe deg med å fokusere ressursene til der det er størst risiko for brudd. Dette kan spare virksomheten for både økonomiske og omdømmemessige kostnader.
10. Søk veiledning ved behov: Dette kan bidra til å sikre at alle krav blir oppfylt på en effektiv måte. Forbrukertilsynet har i tillegg til å føre tilsyn med loven også en veiledningsrolle, og deres nettsider kan være et godt sted å starte hvis virksomheten er usikker på hvordan den skal etterleve åpenhetsloven, eller hvordan loven er å forstå.

Sjekkpunkter for redegjørelsen og informasjonskrav etter åpenhetsloven Redegjørelsen etter åpenhetsloven skal minst inneholde:

• en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold b. opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger
• opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene.

Relevante sjekkpunkter:

• Dekker redegjørelsen minimumskravene til innhold som er nevnt ovenfor (jf. åpenhetsloven § 5 første ledd)?
• Er det angitt i redegjørelsen hvilket regnskapsår den gjelder for?
• Er redegjørelsen datert og signert av styre og evt. daglig leder?
• Har virksomheten publisert redegjørelsen lett tilgjengelig på sine nettsider? Redegjørelsen skal
  publiseres innen 30. juni hvert år.
• Har virksomheten opplyst i årsberetningen om nettsiden hvor redegjørelsen etter åpenhetsloven er tilgjengelig? Dersom årsberetning avlegges før redegjørelsen som dekker den samme perioden offentliggjøres, må en opplyse hvor den forrige offentliggjorte redegjørelsen er tilgjengelig.
• Dersom det er oppstått vesentlige endringer i risikovurderingene til virksomheten, er redegjørelsen oppdatert? Dette kan for eksempel være aktuelt ved utbrudd av krig i et land hvor virksomheten har aktivitet, eller at virksomheten trekker seg ut av eller går inn i et høyrisikoland.
• Har virksomheten rutiner for å svare ut informasjonskrav (åpenhetsloven § 6)? Virksomhetene skal svare på informasjonskrav om åpenhetsloven fra enhver, som hovedregel senest innen tre uker etter at de ble mottatt.

Større virksomheter

Foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven § 1-6 og foretak som overskrider minst to av følgende tre terskler er omfattet av åpenhetsloven:

• salgsinntekt: 70 millioner kroner
• balansesum: 35 millioner kroner
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Etter at størrelsesgrensene i regnskapsloven økte fra og med regnskapsåret 2024, er størrelsesgrensene i åpenhetsloven lavere enn regnskapslovens størrelsesgrenser for små foretak.

Evaluering av åpenhetsloven

Barne- og familiedepartementet har igangsatt en evaluering av loven. Formålet med evalueringen er blant annet å vurdere:

• effekten av loven,
• om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter,
• om lovens saklige virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Det er også nødvendig å evaluere loven i lys av relevant EU-regelverk som har blitt vedtatt etter lovens ikrafttredelse. Dette gjelder særlig Aktsomhetsdirektivet (Corporate Sustainability Due Diligence Directive – CSDDD) og Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD).

I forbindelse med evalueringen av åpenhetsloven har departementet innhentet mer kunnskap om hvordan loven har virket så langt, og har i tillegg til direkte dialog med ulike interessenter engasjert KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO til å foreta utredninger.

Departementet tar sikte på at evalueringsarbeidet skal munne ut i et høringsnotat høsten 2025.

Aktsomhetshjulet

Aktsomhetsvurderinger består av seks trinn, og er en kontinuerlig prosess.