ESMAs kartlegging av bærekraftsrapportering for 2024
Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har publisert funn fra sin kartlegging av bærekraftsrapportering etter ESRS for 2024. Kartleggingen er basert på en gjennomgang av 91 utstederforetak i 23 EU-land, og temaet for kartleggingen var dobbel vesentlighet.
Formål med kartleggingen
Bølge 1 av CSRD-rapporterende foretak publiserte tidligere i år sine første rapporter i henhold til ESRS. Dobbel vesentlighet og bruk av vesentlighetsprinsippet er et grunnleggende konsept i bærekraftsrapportering. ESMAs kartlegging har hatt som formål å se på kvaliteten i opplysningene som er gitt om foretakenes vesentlighetsvurderinger. I tillegg utgjør kartleggingen en del av ESMAs høringsinnspill til EFRAG om endringsutkastet til ESRSer.
Nøkkelfunn
Informasjon om prosessen for dobbel vesentlighet
- 60 % av virksomhetene oppfylte rapporteringskrav om hvordan den doble vesentlighetsvurderingen ble gjennomført.
- 80 % oppga at de baserte seg på aktsomhetsvurderinger i prosessen.
- 70 % ga tilstrekkelig informasjon om interessentdialog.
- Mange hadde formelle prosesser og struktur for gjennomføring av vesentlighetsvurderingen, men enkelte beskrivelser var generiske og ga lite innsikt i vurderingene, særlig knyttet til påvirkninger.
- Over 70 % vurderte vesentlighet basert på brutto påvirkning, mens resten var uklare rundt dette, eller la til grunn netto påvirkning.
Beskrivelse av påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) - og virksomhetsspesifikk informasjon
- Mange identifiserte IROer kunne kobles til ESRS-temaer (jf. ESRS 1 AR 16), noe som gir bedre sammenlignbarhet.
- I noen tilfeller var det uklart om IRO-ene var knyttet til spesifikke ESRS-underemner.
- Rundt 70 % inkluderte virksomhetsspesifikke opplysninger, enten om temaer utenfor ESRS eller som tillegg.
Attestasjon
- To virksomheter i utvalget fikk modifisert attestasjonsuttalelse.
- Noen revisorer inkluderte presiseringer i sine rapporter, blant annet knyttet til vesentlighetsvurderingen.
ESMAS anbefalinger
Basert på funnene, oppfordrer ESMA de rapporterende virksomheter til å:
- Unngå generiske beskrivelser av vesentlighetsanalysen, og heller gi tydelig informasjon om hvordan vurderinger og skjønn er utøvd.
- Knytte vesentlige IRO-er (påvirkninger, risikoer og muligheter) til ESRS-temaene (jf. ESRS 1 AR16) der det er relevant, og bruke ESRS-terminologi i beskrivelsene. IRO-er som dekkes av virksomhetsspesifikke opplysninger i tillegg til ESRS, bør identifiseres.
- Oppgi vedtatte retningslinjer (policies), tiltak (actions), mål (targets) – eller angi fravær av slike – samt relevante nøkkeltall (metrics) for hvert vesentlig bærekraftstema, inkludert virksomhetsspesifikke temaer (altså de som ikke er listet i AR16).
- Sikre at bærekraftsrapportens overordnede mål oppfylles, nemlig å identifisere vesentlige IRO-er og beskrive hvordan de håndteres. Brukervennligheten bør styrkes ved å tydelig koble IRO-er til de tematiske opplysningene i rapporten.
Disse anbefalingene utdypes nærmere i ESMAs 2025-erklæring om felles europeiske håndhevelsesprioriteringer.