EU-kommisjonen foreslår bærekraftskutt

EUs forenklingspakke bærekraft

Endringene er foreslått i en såkalt omnibus forenklingspakke som ble lansert 26. februar 2025. EU-kommisjonen anslår at 80 pst av foretakene som er omfattet av CSRD vil falle utenfor hvis forslaget blir vedtatt. Forslaget går nå til Europaparlamentet og Rådet. 

EU-kommisjonen ønsker å forenkle og harmonisere EUs bærekraftsrapportering ved å standardisere, forenkle og utsette kravene fra blant annet CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive) og EU-Taksonomien. I tillegg omfattes regelverk innenfor prising av karbonutslipp og EU-investeringer. 

Bakgrunnen for både dette og flere andre varslede tiltak, er Draghi-rapportens anbefalinger og EU-Kommisjonens Competitiveness Compass, som understreker behovet for en samordnet og effektiv tilnærming som støtter den grønne omstillingen og styrker europeisk konkurranseevne.

Stopp klokken

Omnibus-pakken inkluderer et eget stopp klokken-direktiv som innebærer at selskaper som er omfattet av CSRD for regnskapsåret 2025 (bølge 2), får en utsettelse på to år, til regnskapsår som starter 01.01.2027 eller senere. Selskaper som er omfattet av CSRD for regnskapsåret 2026 (bølge 3), får utsettelse til regnskapsår som starter 1. januar 2028 eller senere. Plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering forblir inntil videre uendret for selskaper som allerede var omfattet av CSRD for regnskapsåret 2024. 

Utsettelsen handler i prinsippet om å kjøpe seg tid mens det jobbes videre med forslaget fra EU-kommisjonen om å heve størrelsesgrensene for rapporteringsplikt etter CSRD permanent og med å forenkle rapporteringsstandardene og taksonomiregelverket.

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om gjennomføring av stopp klokken-direktivet i Norge. 

Færre selskaper vil bli omfattet av CSRD

Etter overgangsperioden: Det foreslås at kravene til bærekraftsrapportering fremover kun skal gjelde for foretak i kategorien store foretak og for morforetak i store konsern, som har flere enn 1000 ansatte i foretaket eller konsernet. Det vil si at rapporteringsplikten for små og mellomstore noterte foretak foreslås fjernet, slik at noterte foretak kun vil være omfattet dersom de oppfyller kriteriene om antall ansatte og omsetning eller balansesum.

To-trinns rakett: Det legges opp til en to-trinns rakett hvor "stopp klokken" skal gi litt mer tid til gjennomføringen av resten. For Norges del vil "stopp klokken" kunne iverksettes i overgangsreglene til loven om bærekraftsrapportering (forskrift). Gjennomføring av de andre endringene som er foreslått, vil kreve lovendring. Se også Bærekraftsrapportering - samme tidsplan i Norge som EU. "Stopp klokken" hastebehandles i EU begynnelsen av april 2025.

Skjerming av verdikjeden

For å begrense virkningene på andre foretak, skal de rapporteringspliktige ha begrenset mulighet til å innhente informasjon fra foretak i verdikjeden. Det presiseres at revisor må forholde seg til denne begrensningen. Det skal ikke kunne kreves informasjon ut over det som følger av den frivillige standarden for mindre foretak (VSME), med mindre det er et stort foretak som har mer enn 1000 ansatte.

Forenkling av ESRS

Det foreslås også at Kommisjonen får mandat til å forenkle rapporteringsstandardene (ESRS), blant annet ved å redusere antall datapunkter, prioritere kvantitative data (Metrics) over kvalitative, og tydeliggjøre obligatoriske og frivillige datapunkter.

Revisors attestasjon

Revisors attestasjon skal avgis med moderat sikkerhet som i dag, men dette er nå foreslått som en permanent regel. Senere overgang til attestasjon med betryggende sikkerhet legges bort.

I stedet for at Kommisjonen skal vedta attestasjonsstandarder innen oktober 2026, legges det nå opp til at Kommisjonen skal gi målrettede retningslinjer for revisors attestasjon med moderat sikkerhet.

CSDDD 

Utsettes i ett år: Det foreslås at den trinnvise innføringen av direktivet om bærekraftige aktsomhetsvurderinger (CSDDD) utsettes med ett år, med start i juli 2028 for den første gruppen selskaper med 5000 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 1,5 milliarder euro. Det foreslås ikke endringer i virkeområdet. CSDDD skal fortsatt gjelde for foretak med minst 1000 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 450 millioner euro.

Medlemsstatene får også ett års utsettelse med gjennomføringen i nasjonal lovgivning til juli 2027.

Aktsomhetsvurderinger i verdikjeden: Foretakene skal først og fremst fokusere på det første leddet i verdikjeden, inkludert egne aktiviteter, datterselskaper og direkte forretningsforbindelser. Hvis kartleggingen avdekker potensielle negative virkninger lenger ned i verdikjeden, skal en grundig vurdering av de relevante indirekte forretningsforbindelsene gjennomføres. Videre foreslås det at innhenting av informasjon fra forretningsforbindelser med færre enn 500 ansatte begrenses til den frivillige bærekraftsstandarden (VSME) under CSRD.

Ansvarsregler: Det foreslås å fjerne regler om erstatningsansvar på EU-nivå, for eksempel i tilfelle skade på en fysisk eller juridisk person. Det skal være opp til medlemsstatene eventuelt å fastsette slike regler. Det foreslås videre å fjerne kravet om å avslutte kontrakter som en siste utvei ved alvorlige negative virkninger. Imidlertid beholdes kravet om å utarbeide en handlingsplan for å avbøte negativ påvirkning, inkludert eventuell suspensjon av forretningsforbindelser.

EU-taksonomien

Lempinger for selskaper med omsetning under 450 millioner euro: Forslaget til endringer i taksonomiforordningen innebærer at selskaper omfattet av CSRD med en omsetning over 450 millioner euro, skal følge de fulle kravene samt de tilhørende delegerte rettsaktene. For foretak med en omsetning under 450 millioner euro lempes kravene. Hvis foretaket ikke hevder å være «taxonomy aligned», skal foretaket slippe å rapportere CapEx og OpEx KPI‑ene. Hvis den rapporteringspliktige hevder å være «aligned», skal foretaket kun måtte rapportere CapEx KPI-et, og kan «opt in» på OpEx KPI-et.

Andre forenklinger: Det er sendt et utkast til endringer av de delegerte rettsaktene – Taxonomy Disclosures Delegated Act og Taxonomy Climate and Environmental Delegated Act – på høring med frist 26. mars 2025. Det foreslås å forenkle de obligatoriske rapporteringsskjemaene, innføre et vesentlighetsnivå samt muligheten for å rapportere på delvis bærekraftige aktiviteter. Videre foreslås det å redusere omfanget av rapporteringen av driftsutgifter (OpEx) og forenkle kriteriene i forbindelse med at aktiviteter ikke må gjøre vesentlig skade på andre klima- og miljømål (DNSH-kriterier).

Hva er EU-taksonomien, CSRD og CSDDD?

EU-taksonomien er et klassifiseringssystem for å kategorisere aktiviteteter som bærekraftige. Regelverket er gitt i og i medhold av EUs taksonomiforordning. Gjennomført i Norge med lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer § 3.

CSRD er EU-direktivet om bærekraftsrapportering. Direktivet pålegger store og noterte foretak å utarbeide bærekraftsrapportering i samsvar med europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS) og EU-taksonomien. Gjennomført i Norge med loven om bærekraftsrapportering. 

CSDDD er EU-direktivet om aktsomhetsvurderinger av bærekraftsforhold. Det kan ses på som EUs åpenhetslov. CSDDD gjelder bare for veldig store foretak, men inkluderer flere bærekraftsforhold og mer omfattende plikter enn åpenhetsloven. Ikke gjennomført i Norge ennå (frist i EU 26. juli 2026). 

Kontakt oss hvis du har spørsmål eller innspill